Blir faktisk provosert. Kvinne med anoreksi som klager...

[Anonym bruker]

Link:

 

http://mobil.hadeland.no/debatt/helse/helse-og-omsorg/stines-bonn-om-hjelp/o/5-21-109421

 

Ja, er enig i at når man ber om hjelp så burde det tas på alvor. Men ventelisten er der for en grunn; og de tar de alvorligste tilfellene der og da; og de har begrenset med plasser så det kan fort bli litt ventetid siden hun bare vil til akkurat den avdelingen.

 

Og hun har jo faktisk muligheten til å søke seg inn på andre avdelinger i hele landet. Mitt inntrykk er at denne kvinnen er en bortskjemt drittunge som er vandt til å få viljen sin. Beklager om jeg fornærmer noen nå, men det er noe med måten hun skriver på...

 

Hun vil ha medfølelse og viljen sin, men gjør/skriver om det på en skikkelig barnslig småkvalm måte... Klarer bare ikke å føle sympati for henne. Føler meg fæl som sier/skriver dette...

 

Hva tenker du om det hun har skrevet? Er jeg helt på jordet?

 

Anonymous poster hash: 25a6a...a40

[Iselilja]

Jeg har ikke lest artikkelen, bare sett overskriften.

 

På generelt grunnlag vil jeg si at det er en skam at det i det hele tatt er ventelister innen psykiatrien. Man er ikke nødvendigvis bortskjemt bare fordi man ønsker helsehjelp når man er syk.

 

Skal snike meg inn og lese hele artikkelen når jeg får tid. Kanskje jeg er enig med deg da

[Anonym bruker]

Du er helt på jordet! Det hun skriver er helt riktig. En essensiell del av behandlingen er å føle ro og trygghet, og det vil hun gjerne ikke kunne få om hun må flytte langt bort til en ny og ukjent plass. Ikke glem at psykiske lidelser skiller seg fra fysiske på mange plan.

Anonymous poster hash: 9194f...7ae

[Iselilja]

Har lest den nå, og endrer ikke mening. Jeg synes hun er tøff som står frem. Hun er tydeligvis desperat redd, og jeg håper hun og alle andre anorektikere får den hjelpen de trenger når de trenger den. Man kan ikke bare "ta seg sammen" for å bli frisk fra psykiatriske lidelser.

[Gjest Muji81]

Problemet er at det er for få plasser! Å stå på venteliste og bli sykere i ventetiden er dumt for alle parter. Sykere pasienter medfører lengre behandling, og lengre ventetid for de neste pasientene. En skikkelig vond sirkel.

[Gjest Muji81]

Ps, søke seg inn på andre plasser. Rasp er REGIONAL avdeling for spiseforstyrrelser. Hvor tror du en tilsvarende avdeling er..?

 

Dette er ikke en menisk-operasjon. Det er få med spisskompetanse, og behandlingen er langvarig.

[Anonym bruker]

Ah, hi, du klassifiserer til ett av de ondeste jeg har lest om på lenge.

Så ufattelig trangsynt, så ufattelig mye mangel på empati, så ufattelig lite intelligent.

Leste du innlegget til jenta?

Jeg tror du har lest det feil.

Skal en dødssyk ungdom legge seg ned å dø, tenke at "ja,ja det er jo ventelister, så jeg bare ligger her og blir ødelagt mens jeg høflig holder munn og venter"

Jeg er på gråten av sinne her...

Om barnet ditt blir dødssykt hi, tåler du da å få som svar "beklager, nå er du ikke grei som maser, makan til bortskjemt mor, du får stå i kø som alle andre?" Nei, du hadde ikke det! (Håper jeg)

Ventelister på dødelige og psykiske sykdommer er en skam! Ja, trist nok har vi det, men jaggu har man all sin rett til å rope høyt å klage på det!

Tror du denne jenta sulter seg for morroskyld? Prøv en dag uten kalorier, prøv to uker og kom tilbake å fortell meg hvor koselig du hadde det!

Om hun ikke får hjelp, stopper hjertet hennes.... Hun dør! Og du kaller henne bortskjemt!

Ondskapen i denne verden skremmer meg...

 

Anonymous poster hash: 2928c...fb5

[Anonym bruker]

Ja du er helt på jordet . Og jeg syntes det er utrolig dårlig gjort å lage ett klageinnlegg om en som allerede er psykisk langt nede! Det går an å bruke hodet og tenke litt.

 

Anonymous poster hash: 9558c...05a

[Anonym bruker]

Hun har min fulle sympati. Hun har det vondt, er redd og trenger hjelp.

 

Anonymous poster hash: e1138...81c

[Iiiiik]

Ja, du er egentlig helt på jordet. Jenta har levd med en visshet om at hun kunne dødd sist hun var syk, det gjør noe med engstelsen hennes selvfølgelig. Når hun nå blir syk igjen, blir hun redd for å dø. Når hun er redd for å dø, er hun desperat etter å få hjelp. Hun er kanskje unødig redd for at andre enheter ikke er gode nok, men det er jo ikke så rart at hun tror at redningen ligger akkurat der hun vil inn. De reddet henne sist...

 

Samtidig må jo avdelingen gjøre sine vurderinger. Å prioritere henne fremfor andre pasienter, vil føre til at andres liv kommer i fare. Det er avdelingens harde bud å leve med, hun trenger verken å like det eller å slå seg til ro med det.

[Anonym bruker]

Ingen i Norge kan bare knipse med fingrene og få helsehjelp når de ønsker og der de ønsker. Det er mange i kø...

 

Hun har fått mye hjelp, men selv valgt å avslutte det. Hun får, som alle andre, ta den hjelpen som tilbys. Særlig når hun har fått det hun ville ha, men avsluttet det.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

[Anonym bruker]

Ingen i Norge kan bare knipse med fingrene og få helsehjelp når de ønsker og der de ønsker. Det er mange i kø...

 

Hun har fått mye hjelp, men selv valgt å avslutte det. Hun får, som alle andre, ta den hjelpen som tilbys. Særlig når hun har fått det hun ville ha, men avsluttet det.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

 

 

Du har tydelig lite kompetanse om spiseforstyrrelser. 

 

Anonymous poster hash: 783d6...e72

[Anonym bruker]

Er ikke enig med deg HI. Hun må jo få hjelp i dag, og fortest mulig, og få hjelp, der hun faktisk blir bedre. Hjelp av de som kan dette best. Har man anoreksi kan man ikke vente flere måneder, da er man plutselig død. Eller vil trenge så vanvittig lang tid. Psykiatrien vår i landet er virkelig ikke bra nok. Her får man omtrent ikke time før man er nesten død, eller har prøvd å ta livet av seg.

 

Datteren min måtte vi søke inn på BUP 3 ganger, da vi endelig får time, så er det faktisk bare for å avvise oss. Takk og pris er hun så tøff, oppi alt hun sliter med. Så hun fortalte om at hun kutter seg nesten daglig, tenker daglig på å ta livet sitt. Så hun fikk gå der, men vi føler vi ikke får hjelpen hun trenger. De har fokusert på at hun må sove godt, og gå på skolen hver dag. Nå er vi kommet dit. Men at hun fortsatt kutter seg, og tenker på selvmord virker ikke så farlig.

 

Selv gikk jeg til legen min som ung, for å få henvisning til psykolog. Da jeg er oppvokst med grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror. Startet fra jeg var baby. Fortalte alt, og fikk beskjed om at det var ikke alvorlig nok, og jeg kom ikke til å få time til psykolog. Jeg kunne få lykkepillen da. Takket nei til det, og skaffet hjelp privat. Men det koster en formue, og alle har ikke råd til det.

Anonymous poster hash: f8357...d55

[Anonym bruker]

Ingen i Norge kan bare knipse med fingrene og få helsehjelp når de ønsker og der de ønsker. Det er mange i kø...

 

Hun har fått mye hjelp, men selv valgt å avslutte det. Hun får, som alle andre, ta den hjelpen som tilbys. Særlig når hun har fått det hun ville ha, men avsluttet det.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

 

Slik jeg leste det avsluttet hun hjelpen da hun knapt var myndig. En psykisk syk person som knapt er tørr bak ørene i tillegg er på ingen måte i stand til å avgjøre selv om hun er ferdigbehandlet. Det går an å vise litt medfølelse, du må huske på at hun er veldig ung og har vært i gjennom mye som nok har modnet henne på en del områder, men også hindret vekst på andre områder.

 

Anonymous poster hash: 9194f...7ae

[Anonym bruker]

 

Er ikke enig med deg HI. Hun må jo få hjelp i dag, og fortest mulig, og få hjelp, der hun faktisk blir bedre. Hjelp av de som kan dette best. Har man anoreksi kan man ikke vente flere måneder, da er man plutselig død. Eller vil trenge så vanvittig lang tid. Psykiatrien vår i landet er virkelig ikke bra nok. Her får man omtrent ikke time før man er nesten død, eller har prøvd å ta livet av seg.

 

Datteren min måtte vi søke inn på BUP 3 ganger, da vi endelig får time, så er det faktisk bare for å avvise oss. Takk og pris er hun så tøff, oppi alt hun sliter med. Så hun fortalte om at hun kutter seg nesten daglig, tenker daglig på å ta livet sitt. Så hun fikk gå der, men vi føler vi ikke får hjelpen hun trenger. De har fokusert på at hun må sove godt, og gå på skolen hver dag. Nå er vi kommet dit. Men at hun fortsatt kutter seg, og tenker på selvmord virker ikke så farlig.

 

Selv gikk jeg til legen min som ung, for å få henvisning til psykolog. Da jeg er oppvokst med grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror. Startet fra jeg var baby. Fortalte alt, og fikk beskjed om at det var ikke alvorlig nok, og jeg kom ikke til å få time til psykolog. Jeg kunne få lykkepillen da. Takket nei til det, og skaffet hjelp privat. Men det koster en formue, og alle har ikke råd til det.

 

Anonymous poster hash: f8357...d55

Uff. Jeg håper datteren din snart får bedre hjelp. Uutholdelig at man skal ha så vondt og ikke bli tatt alvorlig. Vi er selv i ferd med å få sendt inn vår sønns tredje henvisning til bup, og håper den går gjennom denne gangen. Som mor er det så inderlig vondt å se barna sine på kanten av stupet uten å kunne gi god nok hjelp. Varme klemmer til deg💜

 

Anonymous poster hash: 5627b...c29

[Anonym bruker]

 

Ingen i Norge kan bare knipse med fingrene og få helsehjelp når de ønsker og der de ønsker. Det er mange i kø...

 

Hun har fått mye hjelp, men selv valgt å avslutte det. Hun får, som alle andre, ta den hjelpen som tilbys. Særlig når hun har fått det hun ville ha, men avsluttet det.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

 

 

Du har tydelig lite kompetanse om spiseforstyrrelser. 

 

Anonymous poster hash: 783d6...e72

 

 

Jeg har kompetanse på ungdom / unge voksne med psykiske plager, rus og spiseforstyrrelser. Jeg har også kompetanse nok til å vite at man må ta den hjelpen man får. Det er mange i kø og man kan ikke bare ønske seg dit man vil når man vil. Det er det de færreste som kan og spiseforstyrrelser er ikke i særklasse.

 

Når det kommer tilbu om hjelp er man direkte dum som takket nei.Takker man nei må man stå i køen og håpe på det beste. Det er realiteten i Norge i dag. Ikke bare for henne, men for alle som står i helsekø.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

[Anonym bruker]

Føler at jeg har blitt litt misforstått med innlegget mitt, noe jeg beklager. Vil såklart at jenta skal få hjelp! Ble bare provosert over at hun ville bare ha hjelp fra rasp 2. Hun ble tibudt plass (i 6 uker noe som er bedre enn ingenting mens hun venter) på rasp 3, noe hun egentlig ikke ville... Det er sinnsykt mange psykisk syke som er på lister over hele landet som hadde omtrent priset gud for å få en plass og hjelp midlertidig eller ei. Det er for få plasser og for mange psyke! Og til deg som skriver at rasp gjelder hele Norge , det visste jeg ikke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 25a6a...a40

[Anonym bruker]

Ja, du er rett og slett fæl hi, jeg skjønner ikke at det er mulig å tenke sånn som deg

Anonymous poster hash: e2fea...3b2

[Anonym bruker]

Hun har fått tilbud om plass,- i 6 uker på annet sted. Som tidligere anorektiker selv,- så mener jeg det og føye seg for mye etter en slik persons ønsker ikke nødvendigvis er det beste man gjør. Ja, så er det ikke optimalt, men i løpet av de 6ukene VIL hun være under overvåkning og hun kommer da heller ikke til og dø. Dette vil korte ned tiden familien må klare seg selv før hun kommer til ønsket plass.

 

Igjen, det er skrikende mangel på slike plasser, og man må ta de viktigste først. Sånn er det med alt. Hun har et,- ikke perfekt,- tilbud, men det vil hun ikke benytte seg av,- da det gjør henne mer usikker og ikke vil hjelpe henne. Vel,- det vil holde henne i livet,- om det ikke er til hjelp?

 

Igjen, av egen erfaring så mener jeg at det hun står frem med er viktig fordi det mangler slik kompetanse i landet (og etter fitnessbølge og det kroppshysteri vi har hatt i noen år nå,- vil behovet eksplodere) og at ventetiden er for lang,- men må også si meg litt enig med HI..... Man kan ikke la slike pasienter velge selv,- i den fasen hun er i nå så vil hun overleve med det tilbud hun har fått,- og som systemet er i dag,- hadde hun vært sjeleglad om det virkelig var slik at hun er redd for og dø og at det var det viktigste for henne. På meg så virker det som det viktigste er og ikke dø,- men kunne leve som anorektiker.....Men "kontrollert":.. Også må vi se på det faktum at hun har fått mulighet en gang til og bli frisk,- den tok hun ikke vare på. Da er det kansekj rett og rimelig at en "ny" får sjanse til og bli friskt? En som KLARER og bli frisk?

Jeg vet jeg høres kynisk ut, men igjen,-  en anorektiker har ikke mange andre tanker i hodet enn seg selv og vekta,- og man er ikke særlig fornuftig i noen situasjoner. Takk ja til det foreløbige tilbudet,- så overlever du,- så kommer du inn dit du vil etterpå......
 

Anonymous poster hash: 03dee...1a5

[Anonym bruker]

Jeg ville også ønsket meg til et sted der jeg vet hjelpen fungerer. Jeg ser på det som en normalt ønske. Jeg er enig med henne, der er for lang ventetid og kompetansen i Gran er liten, jeg er overrasket over at i det hele tatt finnes noen med kompetanse der. Og hun har takket ja til tilbudet på Rasp 3, selv om det er et kort opphold. Det er liten tvil om at budskapet her er et ønske om kortere ventetid, som vil si flere plasser til mennesker som er syke. Som kanskje er et naivt ønske, men tror hun ikke er alene om.

 

Anonymous poster hash: ecc1a...fd8

[Anonym bruker]

 

 

Ingen i Norge kan bare knipse med fingrene og få helsehjelp når de ønsker og der de ønsker. Det er mange i kø...

 

Hun har fått mye hjelp, men selv valgt å avslutte det. Hun får, som alle andre, ta den hjelpen som tilbys. Særlig når hun har fått det hun ville ha, men avsluttet det.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

 

Du har tydelig lite kompetanse om spiseforstyrrelser.

 

Anonymous poster hash: 783d6...e72

Jeg har kompetanse på ungdom / unge voksne med psykiske plager, rus og spiseforstyrrelser. Jeg har også kompetanse nok til å vite at man må ta den hjelpen man får. Det er mange i kø og man kan ikke bare ønske seg dit man vil når man vil. Det er det de færreste som kan og spiseforstyrrelser er ikke i særklasse.

 

Når det kommer tilbu om hjelp er man direkte dum som takket nei.Takker man nei må man stå i køen og håpe på det beste. Det er realiteten i Norge i dag. Ikke bare for henne, men for alle som står i helsekø.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

At en som påstår å ha kompetanse innen spiseforstyrrelser hevder at de ikke er i en særklasse er helt utrolig. Du for ikke et kompetent inntrykk.

 

Anonymous poster hash: a5626...fa4

[Anonym bruker]

Ah, hi, du klassifiserer til ett av de ondeste jeg har lest om på lenge.

Så ufattelig trangsynt, så ufattelig mye mangel på empati, så ufattelig lite intelligent.

Leste du innlegget til jenta?

Jeg tror du har lest det feil.

Skal en dødssyk ungdom legge seg ned å dø, tenke at "ja,ja det er jo ventelister, så jeg bare ligger her og blir ødelagt mens jeg høflig holder munn og venter"

Jeg er på gråten av sinne her...

Om barnet ditt blir dødssykt hi, tåler du da å få som svar "beklager, nå er du ikke grei som maser, makan til bortskjemt mor, du får stå i kø som alle andre?" Nei, du hadde ikke det! (Håper jeg)

Ventelister på dødelige og psykiske sykdommer er en skam! Ja, trist nok har vi det, men jaggu har man all sin rett til å rope høyt å klage på det!

Tror du denne jenta sulter seg for morroskyld? Prøv en dag uten kalorier, prøv to uker og kom tilbake å fortell meg hvor koselig du hadde det!

Om hun ikke får hjelp, stopper hjertet hennes.... Hun dør! Og du kaller henne bortskjemt!

Ondskapen i denne verden skremmer meg...

 

Anonymous poster hash: 2928c...fb5

 

 

Så du har ikke lest om Hitler, Stalin, Gadaffi osv? Har aldri hørt om dem? Eller mener du HI stiller i samme rekke her? Enig at innlegget er empatiløst og mangler folkeskikk, men å si at hun er et av de ondeste menneskene i verden - ja, da har du ikke hørt og sett mye fælt i livet ditt du.

 

Anonymous poster hash: 7ac41...f5e

[Anonym bruker]

 

 

 

Ingen i Norge kan bare knipse med fingrene og få helsehjelp når de ønsker og der de ønsker. Det er mange i kø...

 

Hun har fått mye hjelp, men selv valgt å avslutte det. Hun får, som alle andre, ta den hjelpen som tilbys. Særlig når hun har fått det hun ville ha, men avsluttet det.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

Du har tydelig lite kompetanse om spiseforstyrrelser.

 

Anonymous poster hash: 783d6...e72

Jeg har kompetanse på ungdom / unge voksne med psykiske plager, rus og spiseforstyrrelser. Jeg har også kompetanse nok til å vite at man må ta den hjelpen man får. Det er mange i kø og man kan ikke bare ønske seg dit man vil når man vil. Det er det de færreste som kan og spiseforstyrrelser er ikke i særklasse.

 

Når det kommer tilbu om hjelp er man direkte dum som takket nei.Takker man nei må man stå i køen og håpe på det beste. Det er realiteten i Norge i dag. Ikke bare for henne, men for alle som står i helsekø.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

At en som påstår å ha kompetanse innen spiseforstyrrelser hevder at de ikke er i en særklasse er helt utrolig. Du for ikke et kompetent inntrykk.

 

Anonymous poster hash: a5626...fa4

Vi vet at de ikke er i særklasse. De kan ikke velge og vrake i tilbud, og de stiller ikke i kø foran alle andre. Det er fakta og det er erfaringsbasert. At enkelte mener de burde være i særklasse er noe annet.

 

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ingen i Norge kan bare knipse med fingrene og få helsehjelp når de ønsker og der de ønsker. Det er mange i kø...

 

Hun har fått mye hjelp, men selv valgt å avslutte det. Hun får, som alle andre, ta den hjelpen som tilbys. Særlig når hun har fått det hun ville ha, men avsluttet det.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

Du har tydelig lite kompetanse om spiseforstyrrelser.

 

Anonymous poster hash: 783d6...e72

Jeg har kompetanse på ungdom / unge voksne med psykiske plager, rus og spiseforstyrrelser. Jeg har også kompetanse nok til å vite at man må ta den hjelpen man får. Det er mange i kø og man kan ikke bare ønske seg dit man vil når man vil. Det er det de færreste som kan og spiseforstyrrelser er ikke i særklasse.

 

Når det kommer tilbu om hjelp er man direkte dum som takket nei.Takker man nei må man stå i køen og håpe på det beste. Det er realiteten i Norge i dag. Ikke bare for henne, men for alle som står i helsekø.

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

At en som påstår å ha kompetanse innen spiseforstyrrelser hevder at de ikke er i en særklasse er helt utrolig. Du for ikke et kompetent inntrykk.

 

Anonymous poster hash: a5626...fa4

Vi vet at de ikke er i særklasse. De kan ikke velge og vrake i tilbud, og de stiller ikke i kø foran alle andre. Det er fakta og det er erfaringsbasert. At enkelte mener de burde være i særklasse er noe annet.

 

 

Anonymous poster hash: 403ce...abc

Sykdommen er i særklasse. Den er spesielt komplisert med høy dødelighet.

At Norge er tilbakestående når det gjelder behandling av spiseforstyrrelser er tragisk. At kompetansen er så dårlig her i landet er en skam.

 

Anonymous poster hash: a5626...fa4

[Gjest Antarctica]

Viser vel bare at fordommer og overflatiske holdninger til psykisk sykdom lever i beste velgående. Gode gamle "skjerp deg og kom deg i arbeid" er visst fortsatt riktig kur, mener mange.