Trives ikke der jeg bor...

[Anonym bruker]

Jeg bor i en liten bygd der jeg ikke trives. Har aldri likt meg her pga. at det er veldig vanskelig å få kontakt med folk her. Jeg er innflytter og har bodd her en god del år. Det er vanskelig å få seg jobb her også. Kanskje ekstra nå pga innsparing men alltid vært vanskelig. Virker som at venner og familie ofte blir prioritert.

 

Jeg blir ofte så deprimert av å bo her. Skikkelig trasig å ikke trives.

 

Jeg har en samboer og vi har to barn sammen. Ei jente på 4 år og en gutt på 8 mnd. Jenta vår går i bhg og ho trives jo kjempe godt. Ofte har jeg tenkt tanken å flytte herifra. Min samboer er ikke villig til noe flytting. Han er herifra og han har en jobb der han trives i.

 

Er noen i en lignende situasjon? Hva gjør man? Veldig deprimerende å bo på en plass der jeg ikke trives. Jeg er her pga. ungene nå og for å holde familien sammen. Hadde fått dårlig samvittghet å flytte spesielt fordi jenta vår trives og har familie her.

 

Hva hadde dere gjort? Bite tennene sammen og bli for barna?

Anonymous poster hash: 982b1...16f

[Anonym bruker]

Hadde nok bitt tennene sammen ja. Var i en lignende situasjon, bortsett fra at ingen av oss hadde hverken jobb eller familie der. Vi flyttet for et halvt år siden, og 4-åringen maser enda hver dag om å flytte tilbake til vennene sine og gråter fordi han må i en barnehage der han ikke kjenner noen. Savner den gamle barnehagen der han kjente alle.

 

Har hatt dager der jeg har angret bittert pga dette, men jeg er egentlig ganske sikker på at det vil bli bedre for ham på sikt å bo her vi bor nå. Men vi hadde ingenting som holdt oss igjen utenom barnehagen, hadde vi hatt familie der og en av oss hadde hatt jobb der, så hadde vi aldri begitt oss ut på dette.

Anonymous poster hash: 4d4ab...687

[Anonym bruker]

Men hva kan du gjøre da siden mannen nekter å flytte? Klarer du å overtale han til å flytte? Jeg hadde gjort det om mulig, før eldste begynner på skole.

 

Anonymous poster hash: 47ec9...460

[lavendelblomst]

Jeg føler med deg, jeg trives ikke så godt der jeg bor, men jeg ser at min datter og samboer trives. Jeg kjenner svært få her, selv etter tre-fire år. Jeg er heldig og kan dra "hjem" veldig ofte. Ikke mitt hjemsted, men stedet jeg trives best, en togtur på 50 minutt. Men for min del ble det viktig å finne ting jeg kan gjøre som er typisk meg. Finn noe å gjøre som er typisk deg å gjøre, det er mitt beste tips. Det blir litt lettere:)

[Anonym bruker]

Vært i samme situasjon . Vi flyttet innad i bygda, til ett større hus med bedre beliggenhet . For meg hjalp det masse . Savner fortsatt å ha familien min i nærheten , men ungene trives godt og er etablert på skole her ..

 

Anonymous poster hash: e8c59...6d5

[Anonym bruker]

Vanskelig å si. Lei situasjon, da. Du kan jo ikke mistrives resten av livet. Og når barna begynner på skolen er det verre å flytte. Men ville sett på hvilke muligheter du har først. Noe du kan begynne med der du kan bli kjent med flere? Trening/aktivitet, hobby, lokalt tur-lag osv? Kan du ta litt initiativ selv, invitere til nabofest eller bli kjent med andre foreldre i barnehagen? Finne venner andre steder i nærheten? Kan du ta noen kurs/studier for å få flere jobbmuligheter? Pendle til noe i nærheten? Hvis du virkelig ikke ser flere muligheter, er det noen steder det er bedre jobbmuligheter så nært som mulig der dere bor? Så blir det ikke så langt til familie?

 

Jeg og veldig mange jeg kjenner hadde ikke videre kontakt med de i barnehagen etter skolestart. Men er jo litt annet hvis det er barn i nabolaget/et lite sted, kanskje. Mange som flytter med barnehagebarn.

 

Uansett hjelper det jo ikke hvis mannen nekter. Men hvis man elsker hverandre i et forhold, kan man jo ikke helt godta at den ene er ulykkelig, mener nå jeg. Hvis det er så ille.

 

Bare husk at gresset ikke alltid er grønnere på andre siden. Det er ikke nødvendigvis enklere å bli kjent og trives andre steder. Og et sted med flere jobber kan også ha flere som søker på hver jobb.

 

Anonymous poster hash: e74fc...4f5

[Anonym bruker]

Hva jobber han som?

Kan mannen bytte jobb?

 

Bodde 3år i hjembyen til mannen, 4mil til mitt hjemsted. Mistrivdes hent enormt, hele min familie bodde så langt borte følte jeg. Han hadde svigers rett rundt hjertet men aldri vert mye hjelp i dem.

Min familie stiller alltid opp, men de var så langt borte. Mannen min var borte på jobb to uker på og tre av, så jeg var alene med barna i to uker.

 

Vi har flyttet til mitt hjemsted, gikk da å være sur og klage hele tiden til å blomsre opp å bli meg selv igjen

 

Men du kan ikke si det til en mamma i bhg som virker hyggelig å grei der du bor? At du skulle ønske du hadde venner, om hun kunne hjelpe deg??

 

Anonymous poster hash: 6ae54...2fb

[Anonym bruker]

Happy wife, happy life.

 

Bodde selv et sted hvor jeg mistrivdes enormt mens mannen koste seg, noe som gjorde meg bitter og slet på forholdet. Et forhold er gi og ta, nå hadde jeg bodd noen år på et sted av hans valg og siden han så hvor ulykkelig jeg var flyttet vi et sted vi begge kunne trives.

 

Unger får venner fort så om dere skal flytte bør dere gjøre det før siste år i brhg slik at jenta blir kjent med nye unger før skolen begynner.

 

Er akternativet at du skal mistrives resten av livet? I en familie er alle like viktige, det er feil at du skal ha det kjipt mens mannen og ungene har det fint.

 

Anonymous poster hash: 112ce...173

[Anonym bruker]

Er i akkurat samme situasjon! Her har eldste begynt skole da, gjør det langt vanskeligere. Mistrivdes i snart 3 år.

 

Anonymous poster hash: 9dade...adb

[Anonym bruker]

Hva jobber han som?

Kan mannen bytte jobb?

 

Bodde 3år i hjembyen til mannen, 4mil til mitt hjemsted. Mistrivdes hent enormt, hele min familie bodde så langt borte følte jeg. Han hadde svigers rett rundt hjertet men aldri vert mye hjelp i dem.

Min familie stiller alltid opp, men de var så langt borte. Mannen min var borte på jobb to uker på og tre av, så jeg var alene med barna i to uker.

 

Vi har flyttet til mitt hjemsted, gikk da å være sur og klage hele tiden til å blomsre opp å bli meg selv igjen

 

Men du kan ikke si det til en mamma i bhg som virker hyggelig å grei der du bor? At du skulle ønske du hadde venner, om hun kunne hjelpe deg??

 

Anonymous poster hash: 6ae54...2fb

4 mil??? Det anser jeg ikke akkurat som langt unna...

 

Anonymous poster hash: 99872...71f