Hvordan ville dere håndtert denne 3åringen?

[Anonym bruker]

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først". 

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det. 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk. 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med. 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel. 

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

Anonymous poster hash: e4371...781

[Anonym bruker]

Alle barn er forskjellige, og noe funker da, men ikke neste gang...

 

 

 

På nr 1 hadde jeg enten bært inn, eller gitt en gode. For eksempel få lov til å ta med en leke inn på badet. (Om det var tid) i dag fikk de høre på musikk på badet om de fortet seg inn, og det gjorde de..

 

Nr 2: Jeg hadde tatt vekk maten. En frisk, normal 3åring dør ikke av å vente på neste måltid.

 

Nr 3: Gjort det til en lek å rydde, eller tvingt.

 

Nr 4: Kle sammen, legge vekt på at jeg gjør litt, og hun gjør litt. Virring ikke tillatt. (evt tatt vekk leke eller noe som distraherer. )

 

Nr 5: Få bhg til å si ifra litt før du kommer, slik at hun er klar over at du kommer, så når du er der, så gir du henne et minutt på å avslutte, så bærer du henne med deg om hun ikke kommer..

Anonymous poster hash: e83f2...cf2

[Anonym bruker]

Høres ut som en ganske vanlig treåring? Jeg ville håndtert det med tøysing, prøve å få henne på lag ved å feks lage konkurranser utav ting: "hvem får på seg genseren først, jeg tror ikke du klarer å ta på deg genseren, du er nok for liten" osv... eller ved å bruke telling.. hvis hun ikke går på do når du har telt til tre fører du henne fysisk.. hvis du teller skøyeraktig og med innlevelse, vil det kanskje etterhvert gå sport i å rekke det før du har kommer til tre. Når det gjelder bsrnehagehenting ville jeg kanskje prøvd meg på klistremerkebelønning og mye ros når hun en sjelden gang kommer raskere, hvis hun ser på deg i et stjålent øyeblikk e.l.

 

Ikke alle treåringer er så seige som du beskriver, men mange er det. Min første var slik, min andre var derimot mild som en vårvind men sleip og snikete som få.. 😂

 

Anonymous poster hash: 4629f...984

[Mammatassar]

For min del virker det som dere stiller for store krav til henne i forhold til kommunikasjon. Gjør for eks ryddingen sammen med henne, ikke gi henne en beskjed dere forventer at hun skal følge. Angående do: følg henne til do som en rutine, før "jeg vil ikke"-situasjonen oppstår. Spising: jaja, hun tester dere sikkert. Ikke gi det oppmerksomhet. Mao: kom henne i forkjøpet og ikke fokuser så mye på det. Når hun kommer dithen at hun sier at hun ikke vil, så opplever hun antagelig at hun er i en valg-situasjon. Den har kanskje dere skapt? Har ei jente i samme alder selv, og ser at her fungerer det sånn i alle fall.

[Anonym bruker]

Med unntak av punkt 2 så hadde vi en helt lik 3-åring... som nå er blitt en helt lik 4-åring. Altså har ikke det vi har gjort hjulpet noe særlig, så jeg bør vel heller lese råd fra andre her enn å gi noen selv. Vi har bare gjennomført når han ikke har villet høre, men det blir jo vanskeligere og vanskeligere jo større han blir...

 

Det eneste som hjelper litt er at han får se på dvd spilleren i bilen på veien til barnehagen hvis han samarbeider når han skal av gårde om morgenen, og at han får se på ipaden 15 minutter i senga om kvelden, men hvis han drar ut tida så blir det ikke tid til det. Men han må minnes på det hele tiden... Sikkert ikke pedagogisk riktig heller, men det gjør ting lettere der og da.

Anonymous poster hash: 59f22...66a

[Anonym bruker]

HI her.

Det er nok en ganske så vanlig 3 åring, dette ja - men hun er ganske fjern. Forsvinner veldig i leken og er vanskelig å dra ut igjen. Selektiv hørsel gir en helt ny mening etter å ha opplevd dette her lille mennesket.

Mange takk for svar. Vi bruker ulike taktikker for å få henne på "godfot", men i barnehagen i går fikk jeg beskjed om at jeg var for mild og måtte stille større krav til henne. På morgenene er det lite rom for tulling og tøysing, jeg har en baby som skriker illsint fordi hun er trøtt når vi skal gå. Og jeg får ikke 3 åringen avgårde tidligere - tøyser med maten, tøyser med håndvask, tøyser med tissing, påkledning alt... Kan si jeg gruer meg til begge ungene skal i barnehagen og må leveres tidlig pga jobb. Kan vedde på at 3 åringen blir levert i pysjen, uten frokost ganske ofte, med mindre jeg skal tvinge henne hele veien. Det vil si å faktisk gjøre alt for henne... 

Vi rydder selvfølgelig sammen med henne, kler på sammen, går på do sammen - hun gjør aldri noe alene av de gitte beskjedene. Til deg som nevnte det.

Anonymous poster hash: e4371...781

[Anonym bruker]

Først vil jeg si det er forskjell på om hun nettopp har fylt 3 år eller nærmer seg 4 år..

1) Funker bra her å få ta med ÉN leke, den blir tatt bort om det blir bare tull og tøys. Alternativet er å tisse med en gang vi kommer til bhg. 

2) Gir én beskjed om å spise fint (han får lov å bruke fingrene så lenge han spiser uten å grise) ellers tar jeg bort maten. Mer tull med maten = fjerner maten og får vente til neste måltid.

3) Gidder han ikke rydde (vi rydder også sammen), så blir lekene lagt i boden. Jeg er ingens tjener.

4) Ift påkledning om morgenen er det en kamp jeg ikke har tatt. Om han vil at jeg kler på, så ok. Vet han klarer og gjør det i bhg, gidder derfor ikke krangle om det på morgenen. Vil han ikke ha på klær, åpner jeg døra så han får kjenne det er kaldt. Da kommer han fort og vil kle på.

5) Enda tettere samarbeid med bhg. Ring og gi beskjed når du er på vei, da kan de forberede henne på å avslutte lek. Alliér deg med de ansatte om å være tydelige ved henting. "Nå vil jeg at du kommer" "Jeg vil at du går ut til mamma i garderoben". Om det er ok for deg, si i fra i bhg at de fint kan være litt strenge på henne når hun tar frem nye leker o.l. ved henting.

Det kan se ut som jeg er en veldig rigid og streng mor, men det er jeg ikke. Jeg har klare forventninger og rammer, men har det veldig mye moro i hverdagen. Pjokken vet at all oppførsel har konsekvenser, både god og dårlig oppførsel. Overser en del (det som kan ignoreres) og roser masse ved ønsket oppførsel. Hender til og med han får en liten premie når han er "flink" og gjør som han skal (pusse tenner, kle på seg, rydde leker o.l.). 

Anonymous poster hash: 01e3b...d05

[Anonym bruker]

Dytter.

Anonymous poster hash: e4371...781

[Anonym bruker]

 

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

 

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først".

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det.

 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk.

 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med.

 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel.

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Nr 1: Vil ikke barnet tisse på do før vi drar, nei så må hun vel ikke tisse da. Ingen liker vel å tisse på kommando? Blir det et uhell, så ja, ja.. Sånt skjer! Jeg har to treåringer og de tisser faktisk bare to ganger om dagen. Det er vi voksne som har fått en dårlig fungerende blære fordi vi løper på do hele tida.

 

Nr 2: Tatt med barnet til en butikk og latt det velge noe fint barnebestikk. Ellers hadde jeg gitt grising null oppmerksomhet, men bare fokusert på en hyggelig stemning rundt bordet. Hadde hun tatt en bit med en gaffel, så hadde jeg klappet i hendene og gitt masse ros.

 

3: Hadde ikke brydd meg om ryddingen. Det kommer tidsnok.. Hadde evt. laget en konkurranse om hvem som klarte å rydde tre ting først. Tre år=tre ting, alt over det er en bonus. Kanskje også laget en litt morsom stemme, krabbet rundt på gulvet med henne eller noe som øker teamfølelsen. Tvang fører ingen steder. Tenk deg hvilke vonde følelser du hadde fått inni deg hvis en sjef hadde behandlet deg sånn? Ville du gjort oppgaven din da? Nei! Du må motivere, engasjere og dra lasset sammen med henne, slik en god leder gjør.

 

4: Nei, da hadde jeg hjulpet til med påkledningen. Jeg har vært igjennom den fasen med mine andre barn og innen de er fire, kler de på seg selv.

 

5: Henting i barnehagen: Dette hadde jeg tatt som et tegn på at det var noe galt med samspillet mellom oss. Jeg ville gått i meg selv og evt. søkt veiledning. Sammen med de andre tingene, så trenger dere å finne en annen måte å kommunisere med henne på. Alle barn vil samarbeide, men selvfølgelig gjør ikke en treåring det på kommando, mens hun egentlig er opptatt med noe annet. Litt grunnleggende kursing i barn og kommunikasjon med barn er nok smart. 😊

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

[Portishe]

Ang påkledning ville jeg lagt frem alt dagen før, og bare hjulpet med alt tøyet . Tenker ikke det er noe vits å lage noe kamp av det enda, det kommer på plass etterhvert 😊

[Anonym bruker]

Ang påkledning ville jeg lagt frem alt dagen før, og bare hjulpet med alt tøyet . Tenker ikke det er noe vits å lage noe kamp av det enda, det kommer på plass etterhvert

Det er bare dressen det er snakk om. Resten hjelper jeg automatisk til med, for å bli fortere ferdig. Men når vi skal ut døra, har jeg både meg selv og en baby å kle på, så hadde vært greit om hun ordnet dressen i hvert fall. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: e4371...781

[Anonym bruker]

 

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

 

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først".

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det.

 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk.

 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med.

 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel.

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Nr 1: Vil ikke barnet tisse på do før vi drar, nei så må hun vel ikke tisse da. Ingen liker vel å tisse på kommando? Blir det et uhell, så ja, ja.. Sånt skjer! Jeg har to treåringer og de tisser faktisk bare to ganger om dagen. Det er vi voksne som har fått en dårlig fungerende blære fordi vi løper på do hele tida.

 

Nr 2: Tatt med barnet til en butikk og latt det velge noe fint barnebestikk. Ellers hadde jeg gitt grising null oppmerksomhet, men bare fokusert på en hyggelig stemning rundt bordet. Hadde hun tatt en bit med en gaffel, så hadde jeg klappet i hendene og gitt masse ros.

 

3: Hadde ikke brydd meg om ryddingen. Det kommer tidsnok.. Hadde evt. laget en konkurranse om hvem som klarte å rydde tre ting først. Tre år=tre ting, alt over det er en bonus. Kanskje også laget en litt morsom stemme, krabbet rundt på gulvet med henne eller noe som øker teamfølelsen. Tvang fører ingen steder. Tenk deg hvilke vonde følelser du hadde fått inni deg hvis en sjef hadde behandlet deg sånn? Ville du gjort oppgaven din da? Nei! Du må motivere, engasjere og dra lasset sammen med henne, slik en god leder gjør.

 

4: Nei, da hadde jeg hjulpet til med påkledningen. Jeg har vært igjennom den fasen med mine andre barn og innen de er fire, kler de på seg selv.

 

5: Henting i barnehagen: Dette hadde jeg tatt som et tegn på at det var noe galt med samspillet mellom oss. Jeg ville gått i meg selv og evt. søkt veiledning. Sammen med de andre tingene, så trenger dere å finne en annen måte å kommunisere med henne på. Alle barn vil samarbeide, men selvfølgelig gjør ikke en treåring det på kommando, mens hun egentlig er opptatt med noe annet. Litt grunnleggende kursing i barn og kommunikasjon med barn er nok smart.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Nr. 5: At ALLE har noe galt i samspillet med henne? Begge foreldre, alle bhgansatte? Hun hører ikke på noen. Hun later som hun ikke hører noen, hun later som om hun er opptatt med leken. Ser ikke på de ansatte om de snakker til henne, kanskje hun gir et lite blikk om de rører ved henne når de snakker. 

Skal sies at hun alltid er slik unnvikende når man prøver å snakke med henne om noe hun ikke vil snakke om/finner kjedelig. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: e4371...781

[n74]

1. Vår har aldri tisset på morgenen. I barnehagen sendes hun uansett på do før de går ut på formiddagen.

 

2. Min har fått lov til å spise med fingrene frem til nå (hun er fem nå). Men hvis det blir for mye gris hadde jeg bare tatt bort maten og bedt henne forlate bordet med begrunnelse om hvorfor. Så hadde hun fått lov til å komme tilbake når som helst hvis hun er klar for følge regelen som er satt.

 

3. Når det gjelder påkledning så utnytter jeg mest mulig konkurranseinnstinktet. Førstemann... Funker hver gang 😜

 

4. Her har jeg aldri fulgt samme opplegg. Noen ganger har jeg tid nok til å vente til hun er ferdig lekt. Andre ganger begrunner jeg hvorfor vi må forte oss, og jeg gir henne et ultimatum. Men ofte kan konkurranse fungere her og😊

[Anonym bruker]

 

 

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

 

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først".

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det.

 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk.

 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med.

 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel.

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Nr 1: Vil ikke barnet tisse på do før vi drar, nei så må hun vel ikke tisse da. Ingen liker vel å tisse på kommando? Blir det et uhell, så ja, ja.. Sånt skjer! Jeg har to treåringer og de tisser faktisk bare to ganger om dagen. Det er vi voksne som har fått en dårlig fungerende blære fordi vi løper på do hele tida.

 

Nr 2: Tatt med barnet til en butikk og latt det velge noe fint barnebestikk. Ellers hadde jeg gitt grising null oppmerksomhet, men bare fokusert på en hyggelig stemning rundt bordet. Hadde hun tatt en bit med en gaffel, så hadde jeg klappet i hendene og gitt masse ros.

 

3: Hadde ikke brydd meg om ryddingen. Det kommer tidsnok.. Hadde evt. laget en konkurranse om hvem som klarte å rydde tre ting først. Tre år=tre ting, alt over det er en bonus. Kanskje også laget en litt morsom stemme, krabbet rundt på gulvet med henne eller noe som øker teamfølelsen. Tvang fører ingen steder. Tenk deg hvilke vonde følelser du hadde fått inni deg hvis en sjef hadde behandlet deg sånn? Ville du gjort oppgaven din da? Nei! Du må motivere, engasjere og dra lasset sammen med henne, slik en god leder gjør.

 

4: Nei, da hadde jeg hjulpet til med påkledningen. Jeg har vært igjennom den fasen med mine andre barn og innen de er fire, kler de på seg selv.

 

5: Henting i barnehagen: Dette hadde jeg tatt som et tegn på at det var noe galt med samspillet mellom oss. Jeg ville gått i meg selv og evt. søkt veiledning. Sammen med de andre tingene, så trenger dere å finne en annen måte å kommunisere med henne på. Alle barn vil samarbeide, men selvfølgelig gjør ikke en treåring det på kommando, mens hun egentlig er opptatt med noe annet. Litt grunnleggende kursing i barn og kommunikasjon med barn er nok smart.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Nr. 5: At ALLE har noe galt i samspillet med henne? Begge foreldre, alle bhgansatte? Hun hører ikke på noen. Hun later som hun ikke hører noen, hun later som om hun er opptatt med leken. Ser ikke på de ansatte om de snakker til henne, kanskje hun gir et lite blikk om de rører ved henne når de snakker.

Skal sies at hun alltid er slik unnvikende når man prøver å snakke med henne om noe hun ikke vil snakke om/finner kjedelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, mener du det er barnet det er noe galt med? Det kan jo så være, det vet jeg ikke.. Men det er uansett feil å skylde på barnet. Det er dere som voksne, både foreldre og ansatte i barnehagen som må ta ansvar her og finne nøkkelen til hvordan dere kan bedre kommunikasjonen. Hun skriker tydeligvis etter å bli sett, elsket og anerkjent for den hun er.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

[Anonym bruker]

Les litt om APD- når hjernen misforstår hva øret hører.

 

Anonymous poster hash: ae150...517

[Anonym bruker]

 

 

 

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

 

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først".

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det.

 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk.

 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med.

 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel.

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Nr 1: Vil ikke barnet tisse på do før vi drar, nei så må hun vel ikke tisse da. Ingen liker vel å tisse på kommando? Blir det et uhell, så ja, ja.. Sånt skjer! Jeg har to treåringer og de tisser faktisk bare to ganger om dagen. Det er vi voksne som har fått en dårlig fungerende blære fordi vi løper på do hele tida.

 

Nr 2: Tatt med barnet til en butikk og latt det velge noe fint barnebestikk. Ellers hadde jeg gitt grising null oppmerksomhet, men bare fokusert på en hyggelig stemning rundt bordet. Hadde hun tatt en bit med en gaffel, så hadde jeg klappet i hendene og gitt masse ros.

 

3: Hadde ikke brydd meg om ryddingen. Det kommer tidsnok.. Hadde evt. laget en konkurranse om hvem som klarte å rydde tre ting først. Tre år=tre ting, alt over det er en bonus. Kanskje også laget en litt morsom stemme, krabbet rundt på gulvet med henne eller noe som øker teamfølelsen. Tvang fører ingen steder. Tenk deg hvilke vonde følelser du hadde fått inni deg hvis en sjef hadde behandlet deg sånn? Ville du gjort oppgaven din da? Nei! Du må motivere, engasjere og dra lasset sammen med henne, slik en god leder gjør.

 

4: Nei, da hadde jeg hjulpet til med påkledningen. Jeg har vært igjennom den fasen med mine andre barn og innen de er fire, kler de på seg selv.

 

5: Henting i barnehagen: Dette hadde jeg tatt som et tegn på at det var noe galt med samspillet mellom oss. Jeg ville gått i meg selv og evt. søkt veiledning. Sammen med de andre tingene, så trenger dere å finne en annen måte å kommunisere med henne på. Alle barn vil samarbeide, men selvfølgelig gjør ikke en treåring det på kommando, mens hun egentlig er opptatt med noe annet. Litt grunnleggende kursing i barn og kommunikasjon med barn er nok smart.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Nr. 5: At ALLE har noe galt i samspillet med henne? Begge foreldre, alle bhgansatte? Hun hører ikke på noen. Hun later som hun ikke hører noen, hun later som om hun er opptatt med leken. Ser ikke på de ansatte om de snakker til henne, kanskje hun gir et lite blikk om de rører ved henne når de snakker.

Skal sies at hun alltid er slik unnvikende når man prøver å snakke med henne om noe hun ikke vil snakke om/finner kjedelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, mener du det er barnet det er noe galt med? Det kan jo så være, det vet jeg ikke.. Men det er uansett feil å skylde på barnet. Det er dere som voksne, både foreldre og ansatte i barnehagen som må ta ansvar her og finne nøkkelen til hvordan dere kan bedre kommunikasjonen. Hun skriker tydeligvis etter å bli sett, elsket og anerkjent for den hun er.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

 

Jeg mener det ikke er noe galt med verken barn eller voksne her - jeg tror hun er i en vil-ikke-høre fase. Det har ikke vært slik hele tiden, og vi har også "gode" dager. 

 

Anonymous poster hash: e4371...781

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

 

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først".

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det.

 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk.

 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med.

 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel.

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Nr 1: Vil ikke barnet tisse på do før vi drar, nei så må hun vel ikke tisse da. Ingen liker vel å tisse på kommando? Blir det et uhell, så ja, ja.. Sånt skjer! Jeg har to treåringer og de tisser faktisk bare to ganger om dagen. Det er vi voksne som har fått en dårlig fungerende blære fordi vi løper på do hele tida.

 

Nr 2: Tatt med barnet til en butikk og latt det velge noe fint barnebestikk. Ellers hadde jeg gitt grising null oppmerksomhet, men bare fokusert på en hyggelig stemning rundt bordet. Hadde hun tatt en bit med en gaffel, så hadde jeg klappet i hendene og gitt masse ros.

 

3: Hadde ikke brydd meg om ryddingen. Det kommer tidsnok.. Hadde evt. laget en konkurranse om hvem som klarte å rydde tre ting først. Tre år=tre ting, alt over det er en bonus. Kanskje også laget en litt morsom stemme, krabbet rundt på gulvet med henne eller noe som øker teamfølelsen. Tvang fører ingen steder. Tenk deg hvilke vonde følelser du hadde fått inni deg hvis en sjef hadde behandlet deg sånn? Ville du gjort oppgaven din da? Nei! Du må motivere, engasjere og dra lasset sammen med henne, slik en god leder gjør.

 

4: Nei, da hadde jeg hjulpet til med påkledningen. Jeg har vært igjennom den fasen med mine andre barn og innen de er fire, kler de på seg selv.

 

5: Henting i barnehagen: Dette hadde jeg tatt som et tegn på at det var noe galt med samspillet mellom oss. Jeg ville gått i meg selv og evt. søkt veiledning. Sammen med de andre tingene, så trenger dere å finne en annen måte å kommunisere med henne på. Alle barn vil samarbeide, men selvfølgelig gjør ikke en treåring det på kommando, mens hun egentlig er opptatt med noe annet. Litt grunnleggende kursing i barn og kommunikasjon med barn er nok smart.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Nr. 5: At ALLE har noe galt i samspillet med henne? Begge foreldre, alle bhgansatte? Hun hører ikke på noen. Hun later som hun ikke hører noen, hun later som om hun er opptatt med leken. Ser ikke på de ansatte om de snakker til henne, kanskje hun gir et lite blikk om de rører ved henne når de snakker.

Skal sies at hun alltid er slik unnvikende når man prøver å snakke med henne om noe hun ikke vil snakke om/finner kjedelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, mener du det er barnet det er noe galt med? Det kan jo så være, det vet jeg ikke.. Men det er uansett feil å skylde på barnet. Det er dere som voksne, både foreldre og ansatte i barnehagen som må ta ansvar her og finne nøkkelen til hvordan dere kan bedre kommunikasjonen. Hun skriker tydeligvis etter å bli sett, elsket og anerkjent for den hun er.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Jeg mener det ikke er noe galt med verken barn eller voksne her - jeg tror hun er i en vil-ikke-høre fase. Det har ikke vært slik hele tiden, og vi har også "gode" dager.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, det er nok riktig at hun er det. Veldig vanlig i den alderen og da er det jo ditt (deres) ansvar å finne en måte å kommunisere på som når inn til henne.

 

Jeg tipper at hvis dere fokuserer på å skape en god relasjon og et godt samspill, i stedet for å tvinge henne til å gå på do og div. andre ting, så vil dette gå over av seg selv. Tvang og maktbruk skaper bare avstand og barn som "ikke hører" og ikke samarbeider. Hun er et lite menneske. Behandle henne som det!

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

 

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først".

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det.

 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk.

 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med.

 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel.

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Nr 1: Vil ikke barnet tisse på do før vi drar, nei så må hun vel ikke tisse da. Ingen liker vel å tisse på kommando? Blir det et uhell, så ja, ja.. Sånt skjer! Jeg har to treåringer og de tisser faktisk bare to ganger om dagen. Det er vi voksne som har fått en dårlig fungerende blære fordi vi løper på do hele tida.

 

Nr 2: Tatt med barnet til en butikk og latt det velge noe fint barnebestikk. Ellers hadde jeg gitt grising null oppmerksomhet, men bare fokusert på en hyggelig stemning rundt bordet. Hadde hun tatt en bit med en gaffel, så hadde jeg klappet i hendene og gitt masse ros.

 

3: Hadde ikke brydd meg om ryddingen. Det kommer tidsnok.. Hadde evt. laget en konkurranse om hvem som klarte å rydde tre ting først. Tre år=tre ting, alt over det er en bonus. Kanskje også laget en litt morsom stemme, krabbet rundt på gulvet med henne eller noe som øker teamfølelsen. Tvang fører ingen steder. Tenk deg hvilke vonde følelser du hadde fått inni deg hvis en sjef hadde behandlet deg sånn? Ville du gjort oppgaven din da? Nei! Du må motivere, engasjere og dra lasset sammen med henne, slik en god leder gjør.

 

4: Nei, da hadde jeg hjulpet til med påkledningen. Jeg har vært igjennom den fasen med mine andre barn og innen de er fire, kler de på seg selv.

 

5: Henting i barnehagen: Dette hadde jeg tatt som et tegn på at det var noe galt med samspillet mellom oss. Jeg ville gått i meg selv og evt. søkt veiledning. Sammen med de andre tingene, så trenger dere å finne en annen måte å kommunisere med henne på. Alle barn vil samarbeide, men selvfølgelig gjør ikke en treåring det på kommando, mens hun egentlig er opptatt med noe annet. Litt grunnleggende kursing i barn og kommunikasjon med barn er nok smart.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Nr. 5: At ALLE har noe galt i samspillet med henne? Begge foreldre, alle bhgansatte? Hun hører ikke på noen. Hun later som hun ikke hører noen, hun later som om hun er opptatt med leken. Ser ikke på de ansatte om de snakker til henne, kanskje hun gir et lite blikk om de rører ved henne når de snakker.

Skal sies at hun alltid er slik unnvikende når man prøver å snakke med henne om noe hun ikke vil snakke om/finner kjedelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, mener du det er barnet det er noe galt med? Det kan jo så være, det vet jeg ikke.. Men det er uansett feil å skylde på barnet. Det er dere som voksne, både foreldre og ansatte i barnehagen som må ta ansvar her og finne nøkkelen til hvordan dere kan bedre kommunikasjonen. Hun skriker tydeligvis etter å bli sett, elsket og anerkjent for den hun er.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Jeg mener det ikke er noe galt med verken barn eller voksne her - jeg tror hun er i en vil-ikke-høre fase. Det har ikke vært slik hele tiden, og vi har også "gode" dager.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, det er nok riktig at hun er det. Veldig vanlig i den alderen og da er det jo ditt (deres) ansvar å finne en måte å kommunisere på som når inn til henne.

 

Jeg tipper at hvis dere fokuserer på å skape en god relasjon og et godt samspill, i stedet for å tvinge henne til å gå på do og div. andre ting, så vil dette gå over av seg selv. Tvang og maktbruk skaper bare avstand og barn som "ikke hører" og ikke samarbeider. Hun er et lite menneske. Behandle henne som det!

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

 

Det jeg skrev i HI som vi hadde måttet gjøre for å f.eks få henne på do før barnehagen, er ikke noe vi praktiserer! Med mindre det er helt tydelig at hun faktisk må på do, men ikke har lyst. Bare så det er sagt. Men det er den eneste måten vi har klart å få henne på do de gangene det har vært nødvendig og hun har stilt seg vrang. Vi prøver selvsagt å unngå tvang på alle måter, det er aller siste utvei om det er en kamp vi absolutt må ta (som å tisse, for at hun ikke skal tisse ut hele dressen på vei til barnehagen i 15 minus). 

 

Rydding har vi gitt opp, vi prøver å få henne med hver kveld, men hun styrer på egenhånd. Innimellom er hun litt med, andre ganger ikke i det hele tatt. Vi prøver å gjøre det til en lek, bruker mye konkurranse her hjemme - men de klager veldig på dette i barnehagen. Hun er eneste barnet over 2,5 år som ikke kan rydde etter seg, og sier vi må øve hjemme... Føler meg som en dårlig mor som ikke får det til, at jeg ikke har kontroll osv... Særlig når barnehagen påpeker at jeg er for mild med henne, og synes jeg bør være strengere. Jeg kan ikke være strengere uten å tvinge henne, og jeg har prøvd "alle" triksene i boka for å få henne med på en mer gøyal måte. Var mye derfor jeg spurte hva dere gjorde med deres små, finne ut hva andre forventa i den alderen, og hva som faktisk var reelt å forvente av mi jente... Kanskje dere også hadde noen triks i ermet som jeg ikke hadde tenkt på.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Hun blir 3 i mars. Vi er temmelig rådville i enkelte situasjoner, og føler vi nærmest har mistet kontroll. Hva ville dere gjort i gitte situasjoner?

 

1) Vi skal til barnehagen, og tisse på do før vi drar. Barnet nekter, hun overser beskjeden og vimser videre. Finner leker eller skal "bare ditten og datten først".

For å få barnet inn på do, så må du fysisk føre barnet inn dit. Da vil barnet vrenge på seg, gjøre seg "slapp", så du må slepe det etter deg/bære det.

 

2) Barnet griser med maten. Hun spiser med fingrene, søler overalt (spiser verre enn babyen gjør). Nekter å høre på foreldrene, selektiv hørsel eller forverring av grising ved tilsnakk.

 

3) Nekter å rydde opp leker. Virrer rundt, og må fysisk føres bort til lekene og tilnærmet tvinges til å rydde. Stort problem også i barnehagen. Blir fort distrahert, og leken hun skulle rydde blir brått den nye "favorittleken" og skal lekes med.

 

4) Påkledning. Foreldrene vet hun klarer å ta på seg plagget uten problemer, men hun nekter. Det klarer hun ikke, sier hun. Og begynner å virre rundt, gjøre andre ting. Selektiv hørsel.

 

5) Henting i barnehagen. Hun ser ikke på forelderen. Hilser ikke på. Selektiv hørsel fra både forelderen og de ansatte. Vil ikke hjem, vil mye heller leke. Begynner ofte å leke en ny lek, som om hun demonstrerer at det er her hun har tenkt å være i dag, ikke være med hjem. Må fysisk føres til forelderen.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Nr 1: Vil ikke barnet tisse på do før vi drar, nei så må hun vel ikke tisse da. Ingen liker vel å tisse på kommando? Blir det et uhell, så ja, ja.. Sånt skjer! Jeg har to treåringer og de tisser faktisk bare to ganger om dagen. Det er vi voksne som har fått en dårlig fungerende blære fordi vi løper på do hele tida.

 

Nr 2: Tatt med barnet til en butikk og latt det velge noe fint barnebestikk. Ellers hadde jeg gitt grising null oppmerksomhet, men bare fokusert på en hyggelig stemning rundt bordet. Hadde hun tatt en bit med en gaffel, så hadde jeg klappet i hendene og gitt masse ros.

 

3: Hadde ikke brydd meg om ryddingen. Det kommer tidsnok.. Hadde evt. laget en konkurranse om hvem som klarte å rydde tre ting først. Tre år=tre ting, alt over det er en bonus. Kanskje også laget en litt morsom stemme, krabbet rundt på gulvet med henne eller noe som øker teamfølelsen. Tvang fører ingen steder. Tenk deg hvilke vonde følelser du hadde fått inni deg hvis en sjef hadde behandlet deg sånn? Ville du gjort oppgaven din da? Nei! Du må motivere, engasjere og dra lasset sammen med henne, slik en god leder gjør.

 

4: Nei, da hadde jeg hjulpet til med påkledningen. Jeg har vært igjennom den fasen med mine andre barn og innen de er fire, kler de på seg selv.

 

5: Henting i barnehagen: Dette hadde jeg tatt som et tegn på at det var noe galt med samspillet mellom oss. Jeg ville gått i meg selv og evt. søkt veiledning. Sammen med de andre tingene, så trenger dere å finne en annen måte å kommunisere med henne på. Alle barn vil samarbeide, men selvfølgelig gjør ikke en treåring det på kommando, mens hun egentlig er opptatt med noe annet. Litt grunnleggende kursing i barn og kommunikasjon med barn er nok smart.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Nr. 5: At ALLE har noe galt i samspillet med henne? Begge foreldre, alle bhgansatte? Hun hører ikke på noen. Hun later som hun ikke hører noen, hun later som om hun er opptatt med leken. Ser ikke på de ansatte om de snakker til henne, kanskje hun gir et lite blikk om de rører ved henne når de snakker.

Skal sies at hun alltid er slik unnvikende når man prøver å snakke med henne om noe hun ikke vil snakke om/finner kjedelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, mener du det er barnet det er noe galt med? Det kan jo så være, det vet jeg ikke.. Men det er uansett feil å skylde på barnet. Det er dere som voksne, både foreldre og ansatte i barnehagen som må ta ansvar her og finne nøkkelen til hvordan dere kan bedre kommunikasjonen. Hun skriker tydeligvis etter å bli sett, elsket og anerkjent for den hun er.

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Jeg mener det ikke er noe galt med verken barn eller voksne her - jeg tror hun er i en vil-ikke-høre fase. Det har ikke vært slik hele tiden, og vi har også "gode" dager.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Ja, det er nok riktig at hun er det. Veldig vanlig i den alderen og da er det jo ditt (deres) ansvar å finne en måte å kommunisere på som når inn til henne.

 

Jeg tipper at hvis dere fokuserer på å skape en god relasjon og et godt samspill, i stedet for å tvinge henne til å gå på do og div. andre ting, så vil dette gå over av seg selv. Tvang og maktbruk skaper bare avstand og barn som "ikke hører" og ikke samarbeider. Hun er et lite menneske. Behandle henne som det!

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Det jeg skrev i HI som vi hadde måttet gjøre for å f.eks få henne på do før barnehagen, er ikke noe vi praktiserer! Med mindre det er helt tydelig at hun faktisk må på do, men ikke har lyst. Bare så det er sagt. Men det er den eneste måten vi har klart å få henne på do de gangene det har vært nødvendig og hun har stilt seg vrang. Vi prøver selvsagt å unngå tvang på alle måter, det er aller siste utvei om det er en kamp vi absolutt må ta (som å tisse, for at hun ikke skal tisse ut hele dressen på vei til barnehagen i 15 minus).

 

Rydding har vi gitt opp, vi prøver å få henne med hver kveld, men hun styrer på egenhånd. Innimellom er hun litt med, andre ganger ikke i det hele tatt. Vi prøver å gjøre det til en lek, bruker mye konkurranse her hjemme - men de klager veldig på dette i barnehagen. Hun er eneste barnet over 2,5 år som ikke kan rydde etter seg, og sier vi må øve hjemme... Føler meg som en dårlig mor som ikke får det til, at jeg ikke har kontroll osv... Særlig når barnehagen påpeker at jeg er for mild med henne, og synes jeg bør være strengere. Jeg kan ikke være strengere uten å tvinge henne, og jeg har prøvd "alle" triksene i boka for å få henne med på en mer gøyal måte. Var mye derfor jeg spurte hva dere gjorde med deres små, finne ut hva andre forventa i den alderen, og hva som faktisk var reelt å forvente av mi jente... Kanskje dere også hadde noen triks i ermet som jeg ikke hadde tenkt på.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Jeg synes ikke du skal høre så mye på barnehagen, altså. Det er barnehagens ansvar å få barnet til å rydde når det er i barnehagen. Det er ikke noe som heter å være for mild, men kanskje du er litt vinglete og usikker? Det er også viktig å bruke et personlig språk. Eks: Jeg vil vi skal rydde sammen nå.. Ikke snakk om deg selv i tredje person. Ikke sikkert du gjør det, men bare et tips. 😊

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

 

Har du lest denne?

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

[Anonym bruker]

 

HI her.

 

Det er nok en ganske så vanlig 3 åring, dette ja - men hun er ganske fjern. Forsvinner veldig i leken og er vanskelig å dra ut igjen. Selektiv hørsel gir en helt ny mening etter å ha opplevd dette her lille mennesket.

 

Mange takk for svar. Vi bruker ulike taktikker for å få henne på "godfot", men i barnehagen i går fikk jeg beskjed om at jeg var for mild og måtte stille større krav til henne. På morgenene er det lite rom for tulling og tøysing, jeg har en baby som skriker illsint fordi hun er trøtt når vi skal gå. Og jeg får ikke 3 åringen avgårde tidligere - tøyser med maten, tøyser med håndvask, tøyser med tissing, påkledning alt... Kan si jeg gruer meg til begge ungene skal i barnehagen og må leveres tidlig pga jobb. Kan vedde på at 3 åringen blir levert i pysjen, uten frokost ganske ofte, med mindre jeg skal tvinge henne hele veien. Det vil si å faktisk gjøre alt for henne...

 

Vi rydder selvfølgelig sammen med henne, kler på sammen, går på do sammen - hun gjør aldri noe alene av de gitte beskjedene. Til deg som nevnte det.

 

Anonymous poster hash: e4371...781

Jeg tror bhg har rett. Du har latt henne bestemme og skapt en illusjon av at hun har et reelt valg i alle situasjonene. Jeg hadde benyttet meg av brannmannsløft mye tidligere og oftere enn du. Og når man roter og kliner med maten er man ikke sulten. Da tas maten bort og hun blir vasket!

 

Anonymous poster hash: 54ca2...3d0

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

 

Har du lest denne?

 

Anonymous poster hash: 294fd...699

Syns du dette beskriver HIs barn?

"Barnets smilende «nei» følges som regel raskt av et «Kan selv!» og «Vil selv!». Nettopp nå - når foreldrene har vent seg til å stå klare med samme hjelp og service som de har gjort i to år, og vent seg til at barnet er helt avhengig av dem - viser barnet at nå vil det overta selv og bli mer selvhjulpen og selvstendig."

Syns det virker motsatt. Hun kan disse tingene, men siden de er deler av en kjedelig rutine, og mor ikke gjør det klinkende klart hva hun forventer, så behandler barnet alle beskjeder som en valgmulighet hun kan vrake.

 

Anonymous poster hash: 54ca2...3d0