Anonym bruker Skrevet 20. januar 2016 #1 Skrevet 20. januar 2016 Sønnen min, 8 år, har ei venninne han er veldig glad i. Vært venner siden barnehagen, går i samme klasse. Nå føler han at hun støter han bort, inviterer ikke på besøk, men har andre guttevenner og overnattingsbesøk av andre barn både gutter og jenter. Jeg har prøvd å avlede oppmerksomheten hans fra det, oppmuntre til andre vennskap og dette fungerer delvis. Men han er trist pga venninna uansett. Han har ingen forklaring på hvorfor det er sånn. Er det noen vits at jeg kontakter moren og spør om det er noen spesiell grunn til at hun ikke vil være med han lenger? Føler kanskje vi maser da, og at vi legger for mye i det. Kanskje moren syns det er helt greit at jenta velger og vraker venner, og da føler jeg meg som en sytete mor..? Vanskelig, syns jeg, å vite hvordan jeg best kan hjelpe min stakkars, snille gutt. Noen med erfaring/råd? Anonymous poster hash: e917d...dc5
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2016 #2 Skrevet 20. januar 2016 Barn som har vært venner siden de var veldig små, opplever ofte å vokse fra hverandre. Du kan jo prøve å oppfordre gutten din til å leke wmd noen andre. Be andre jenter/gutter med hjem fra skolen. La han etablere gode vennskap med noen andre. Kanskje det bare er en fase, og at venninnen il sønnen din nå også etablerer gode vennskap til andre. Da er de for tiden mer spennende enn gutten din, fordi de er nye. Det betyr ikke at hun ikke ønsker å være venn med han lenger. Anonymous poster hash: beeef...2a7
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2016 #3 Skrevet 20. januar 2016 Jeg kjenner på noe av det samme, men andre veien. Min 7-åring er veldig sosial og har mange interesser. Hun har mange venner og både er på besøk og har besøk av flere forskjellige venner. Men bestevenninnen fra barnehagen er en litt annen type, hun vil helst være sammen med min datter hver dag og er ikke interessert i andre. Det er litt vanskelig synes jeg, for tryggheten i å ha en bestevenn man har lekt med siden man var å år skal man ikke kimse av. Men samtidig er det viktig å ha flere sosiale ben å stå på, prøve nve ting, møte nye mennesker osv. Jeg legger til rette for lek med bestevenninnen og de møtes jevnlig, men jeg kan ikke pålegge min jente å være "støttekontakt" for den venninnen som bare vil være med henne hele tiden heller. Min jente må få utfolde seg med andre venner, nye venner, nye arenaer, jeg ønsker å oppfordre henne til det også. Jeg tror ikke du skal kontakte mammaen på en anklagende måte, for hun/de har jo ikke gjort noe galt. Kanskje er de i ferd med å vokse fra hverandre? Men det du kan gjøre er å invitere. Du kan f.eks kontakte mammaen og si at din sønn har savnet hennes datter siden de har vært så opptatt hvert til sitt i det siste så du lurte på om du kunne finne på noe med dem til helga (kino, bollebaking, aketur?) Anonymous poster hash: aec57...a91
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2016 #4 Skrevet 20. januar 2016 En av de tingene jeg er mest takknemlig for når det gjelder mine foreldre, var at de lot meg ordne opp med venner selv. Skjedde aldri at moren min ringte andre mødre for å snakke om vennskapet vårt, ta opp feks krangler, o.l. Og ingen ringte heller til dem. Husker det var andre mødre som ringte for å 'snakke' om ev problemer mellom døtrene... Fører denne praksisen videre med mine barn. Så hi; hadde ikke kontaktet foreldrene, la ungene finne ut av ting selv. Anonymous poster hash: 9f26e...0c6
Nyttårs barn Skrevet 20. januar 2016 #5 Skrevet 20. januar 2016 Sønnen min, 8 år, har ei venninne han er veldig glad i. Vært venner siden barnehagen, går i samme klasse. Nå føler han at hun støter han bort, inviterer ikke på besøk, men har andre guttevenner og overnattingsbesøk av andre barn både gutter og jenter. Jeg har prøvd å avlede oppmerksomheten hans fra det, oppmuntre til andre vennskap og dette fungerer delvis. Men han er trist pga venninna uansett. Han har ingen forklaring på hvorfor det er sånn. Er det noen vits at jeg kontakter moren og spør om det er noen spesiell grunn til at hun ikke vil være med han lenger? Føler kanskje vi maser da, og at vi legger for mye i det. Kanskje moren syns det er helt greit at jenta velger og vraker venner, og da føler jeg meg som en sytete mor..? Vanskelig, syns jeg, å vite hvordan jeg best kan hjelpe min stakkars, snille gutt. Noen med erfaring/råd? Anonymous poster hash: e917d...dc5 Synes du skal være varsom med å ta dette opp. Barn vokser og finner nye venner hele tiden, og kanskje er de rett og slett i utakt akkurat nå. Dessuten er dette jo en gylden mulighet til å finne flere gode venner for ditt barn.
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2016 #6 Skrevet 20. januar 2016 Du skal holde deg unna. Dette ordner ungene opp i selv. Anonymous poster hash: e7d90...1cc
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2016 #7 Skrevet 20. januar 2016 Ungene ordner nok opp selv, men det er stor sjangser for at din gutt kommer ut som tapende part. Min datter har dumpet sin bestevenn. Hun ble populær på skolen, det ble ikke han. Jeg synes ikke det er grei oppførsel! Ikke i det hele tatt! Anonymous poster hash: c3b41...90a
Iiiiik Skrevet 20. januar 2016 #8 Skrevet 20. januar 2016 Det kjipe med å få eldre barn, er at det blir flere og flere livsbetingelser vi som foreldre ikke rår over, og at vi ikke kan fikse alt for dem. Det å bli vraket av venner er noe alle barn opplever. Hvis hun hadde mobbet ham, vært fysisk slem mot ham osv, kunne du tatt kontakt med moren, men ikke for dette. Ville det vært fint for ham hvis venninnen ble tvunget til å være sammen med ham da?
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2016 #9 Skrevet 20. januar 2016 Er vel ikke snakk om tvang? Men barn som i utgangspunktet liker hverandres personlighet, som har et fellesskap. De er små unger, som liker hverandres selskap. Det tar slutt for andre frister mer. Trenger ikke tvang, bare litt tilrettelegging. Om et par år vil ting ordne seg bedre. Da vil det vokse frem lojalitet når de har lært å sette pris på trygt vennskap. Legge til rette, men også respekterer at den ene søker andre også. Jeg er sikker på at om hi stikker innom mor til jenta for en kopp kaffe, skal dele en strikke oppskrift, planlegge en ski dag om, og tar guttungen med, kommer ungene til å leke som om de var bestevenner, og når de voksne er klar til å bryte opp, vil ungene gjerne fortsette leken. Da er det løst på naturlig vis. Trenger ikke mer. Se muligheter, ikke stengdler. Han føler seg inkludert, hun lærer viktige ting om vennskap. Anonymous poster hash: c3b41...90a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå