I natt drømte jeg (og typen min klikka)

[Anonym bruker]

I natt drømme jeg et eller annet.. Tror jeg skulle lukte på noe mat typen min hadde, så i drømme bøyde jeg meg over han for å komme til det jeg skulle lukte på.

 

Han våkner og klikket. Lurte på hva i helvete jeg drev med! Prøvde jeg å ta livet hans? Eller skulle jeg sjekke mobilen? Klokken var 4......

 

Jeg sa at jeg drømte og beklaget at jeg hadde vekket han. La meg for å sove igjen.

 

Da starter helvete: han er forbannet siden jeg vet at han aldri får sove igjen om han først våkner. Lurer på hva i h... jeg drev med! Jeg gjentar at jeg drømte og forklarte drømmen igjen.

 

Etter ca 5 min tar han hånden sin over munnen min og klemmer igjen nesa mi, så jeg ikke får puste. Bare noen sekunder. For han ville at jeg skulle kjenne på den følelsen han fikk. Jeg tror han seriøst trodde jeg skulle ta livet av han eller noe?i morgest er han fortsatt sur, men sier at det med hånden over munnen min bare var tull.

 

Skal jeg la denne gå i glemmeboka pga en trøtt småbarnsfar eller skal jeg følge magefølelsen jeg fikk i natt? Den var svært skremmende!

 

Anonymous poster hash: 3b1fc...fc2

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke blitt værende i et slikt forhold!

 

Anonymous poster hash: 4cce7...849

[Anonym bruker]

Vel... Av erfaring vet jeg at jeg selv ble altfor lenge i et slikt forhold. I ettertid vet jeg at jeg burde forlatt ham etter første episode. Hver episode for seg kan som regel unnskyldes, som her med at han var trøtt, ikke ordentlig våken han heller, at han selv ble redd osv., men forholdet skal ikke være fullt av episoder man må finne forklaringer for men som egentlig er uakseptable. Har han gjort noe mot deg før, fysisk eller verbalt, noen gang? Med min erfaring nå, ville jeg ikke fortsatt å være sammen med denne mannen. Han gikk over en grense i natt.

 

Anonymous poster hash: 52a0f...69c

[Anonym bruker]

Bagatell å bli sur over.. Han har jo problemer?! Ville gått ut fra et slikt forhold.

 

Anonymous poster hash: 0036a...d59

[Elsker livet]

Han her hadde jeg følt meg utrygg på, spesielt når han ikke viser noe anger etterpå. Om jeg hadde gått ut av forholdet kommer an på andre faktorer, hvordan han er ellers, om lignende skjedd før osv. Men jeg hadde nok ikke blitt hos en mann jeg følte meg utrygg på.

[Anonym bruker]

Han la hånden over nesen og munnen din slik at du ikke fikk puste?! Ikke bra. Ta deg en skikkelig prat med han i kveld!

 

Anonymous poster hash: b2e42...c63

[Anonym bruker]

Han har alltid vært veldig stygg i munnen mot meg om han blir sur.

 

Det som provosere meg aller mest er at han er som en vegg å snakke til. Uansett hva jeg sier og prøver å overbevise han så er han i sitt hode sikker på at jeg var våken og prøvde på et eller annet med han. Og det oppsummerer veldig hvordan han generelt er i livet også.

 

Jeg er ikke redd han, vet at han aldri hadde skadet meg. Det er mer det psykiske i dette som skremmer meg.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 3b1fc...fc2

[Anonym bruker]

At han i halvsøvne reagerte med irritasjon i natt hadde jeg ikke reagert på.

 

At han la hånden over nesa og munnen din så jeg ikke fikk puste hadde jeg reagert veldig på.

 

At han fremdeles er sur i dag istedenfor å le litt av episoden hadde jeg heller ikke likt noe særlig.

 

Jeg tror hadde blitt usikker og halvredd i et slikt forhold, og slik ønsker jeg ikke å leve...

Anonymous poster hash: db3c0...326

[Anonym bruker]

Hadde krevd at vi snakket med noen om vi skulle fortsatt forholdet. Hvis ikke han vil det hadde jeg løpt. IKKE akseptabelt i det hele tatt!!

Anonymous poster hash: 8c61b...acb

[Anonym bruker]

med den tilleggsinformasjonen der, hadde jeg avsluttet forholdet rimelig kjapt tror jeg.

Anonymous poster hash: 8c61b...acb

[rytme]

Det er alltid så mange som skriver 

"Jeg hadde aldri blitt værende hos en sånn mann" osv..

 

Men jeg tenker alltid at jeg ikke vet om jeg hadde turt å gå fra han. De har jo barn sammen (antar jeg, siden hun skriver at han er småbarnsfar). Hvis hun går fra han er det stor sjanse for at det blir delt omsorg på en eller annen måte. Hun må altså forlate barna alene sammen med mannen i perioder på flere dager... Hvis man blir værende hos den ustabile mannen har man jo i det minste litt bedre muligheter til å overvåke situasjonen i forhold til barna....

 

Jeg vet jo at det riktige er å gå fra mannen. Være et godt eksempel for barna osv. Men jeg tenker at de som svarer ofte ikke har tenkt igjennom situasjonen, men heller svarer ut fra prinsipp om at de er sterke kvinner som ikke finner seg i sånt...

 

Hvordan kan dere si det så enkelt? 

[Gjest Antarctica]

 

Det som provosere meg aller mest er at han er som en vegg å snakke til. Uansett hva jeg sier og prøver å overbevise han så er han i sitt hode sikker på at jeg var våken og prøvde på et eller annet med han. Og det oppsummerer veldig hvordan han generelt er i livet også.

 

Anonymous poster hash: 3b1fc...fc2

Hvis dette stemmer, får du et vanskelig liv.

[Anonym bruker]

Syk syk type. Hadde aldri orket å leve med en sånn guffen type.

Anonymous poster hash: 4a97a...78b

[Anonym bruker]

Det er alltid så mange som skriver 

"Jeg hadde aldri blitt værende hos en sånn mann" osv..

 

Men jeg tenker alltid at jeg ikke vet om jeg hadde turt å gå fra han. De har jo barn sammen (antar jeg, siden hun skriver at han er småbarnsfar). Hvis hun går fra han er det stor sjanse for at det blir delt omsorg på en eller annen måte. Hun må altså forlate barna alene sammen med mannen i perioder på flere dager... Hvis man blir værende hos den ustabile mannen har man jo i det minste litt bedre muligheter til å overvåke situasjonen i forhold til barna....

 

Jeg vet jo at det riktige er å gå fra mannen. Være et godt eksempel for barna osv. Men jeg tenker at de som svarer ofte ikke har tenkt igjennom situasjonen, men heller svarer ut fra prinsipp om at de er sterke kvinner som ikke finner seg i sånt...

 

Hvordan kan dere si det så enkelt? 

For min del er det erfaring som gjør at jeg svarer som jeg gjør. At jeg ville krevd samtaler med noen, eller gått, og etter tileggsinfoen ville vurdert å avslutte forholdet rimelig kjapt.

Jeg har vært i et destruktivt forhold som ikke ble bedre etter at de første varsellampene begynte å lyse. Jeg vet hvor mye et menneske kan bety for meg, og hvor selvutslettende det kan være å bli i et sånt forhold. Det er ikke enkelt å gå i fra noen man er glad i, og som man har barn med, men for egen del, og for barnets del, så ville jeg tenkt at om dette er en far som ikke selv innser at han reagerer fullstendig uadekvat, så tenker jeg det ikke er til verken mor eller barnets beste å bli værende.

Ift samvær med far, det er flere tiltak man kan gjøre for å begrense samvær/ få lagt opp til samvær med tilsyn feks. Man kan ta ut besøksforbud mot far på vegne av barnet osv. Men det kommer jo an på hans reaksjoner på det som skjer videre, hvilke tiltak det er nødvendig å igangsette

 

Anonymous poster hash: 8c61b...acb

[Anonym bruker]

Skremmende oppførsel! Ville lagt en plan for å komme meg vekk. Det høres ikke trygt ut å bli værende.

 

Anonymous poster hash: 4b41d...827

[Anonym bruker]

Det er alltid så mange som skriver

"Jeg hadde aldri blitt værende hos en sånn mann" osv..

 

Men jeg tenker alltid at jeg ikke vet om jeg hadde turt å gå fra han. De har jo barn sammen (antar jeg, siden hun skriver at han er småbarnsfar). Hvis hun går fra han er det stor sjanse for at det blir delt omsorg på en eller annen måte. Hun må altså forlate barna alene sammen med mannen i perioder på flere dager... Hvis man blir værende hos den ustabile mannen har man jo i det minste litt bedre muligheter til å overvåke situasjonen i forhold til barna....

 

Jeg vet jo at det riktige er å gå fra mannen. Være et godt eksempel for barna osv. Men jeg tenker at de som svarer ofte ikke har tenkt igjennom situasjonen, men heller svarer ut fra prinsipp om at de er sterke kvinner som ikke finner seg i sånt...

 

Hvordan kan dere si det så enkelt?

Det var nettopp dette som stoppet meg i årevis fra å forlate mannen...at jeg var så redd han skulle få ha samvær alene med barna. Når alt kom til alt, med barnevern, politi og krisesenter involvert, viste det seg at jeg ikke hadde noe å frykte. Heldigvis. Man må bare rekke ut en hånd og be om hjelp. Vold ødelegger sjelen vår.

 

Anonymous poster hash: c48fb...12e

[rytme]

 

Det er alltid så mange som skriver

"Jeg hadde aldri blitt værende hos en sånn mann" osv..

 

Men jeg tenker alltid at jeg ikke vet om jeg hadde turt å gå fra han. De har jo barn sammen (antar jeg, siden hun skriver at han er småbarnsfar). Hvis hun går fra han er det stor sjanse for at det blir delt omsorg på en eller annen måte. Hun må altså forlate barna alene sammen med mannen i perioder på flere dager... Hvis man blir værende hos den ustabile mannen har man jo i det minste litt bedre muligheter til å overvåke situasjonen i forhold til barna....

 

Jeg vet jo at det riktige er å gå fra mannen. Være et godt eksempel for barna osv. Men jeg tenker at de som svarer ofte ikke har tenkt igjennom situasjonen, men heller svarer ut fra prinsipp om at de er sterke kvinner som ikke finner seg i sånt...

 

Hvordan kan dere si det så enkelt?

Det var nettopp dette som stoppet meg i årevis fra å forlate mannen...at jeg var så redd han skulle få ha samvær alene med barna. Når alt kom til alt, med barnevern, politi og krisesenter involvert, viste det seg at jeg ikke hadde noe å frykte. Heldigvis. Man må bare rekke ut en hånd og be om hjelp. Vold ødelegger sjelen vår.

 

Anonymous poster hash: c48fb...12e

 

 

Det var godt å høre at han ikke fikk samvær.

 

Jeg føler meg likevel ikke sikker på at det hadde skjedd i alle tilfeller  

[Anonym bruker]

Om dette er den eneste episoden du reagerer på, ville jeg ikke vurdert å dra engang. Jeg blir drit sur om noen vekker meg på natten/for tidlig på morgenen. Er ikke tenkt grunn jeg ble kalt dragen når jeg var trøtt 😉

Han skvatt vel da, når han våknet å ikke fikk sove. At han skulle vise deg hvordan det føltes var unødvendig! Men ingen skilsmisse-grunn. Du sier selv han holdt i noen få sekunder.

 

Om dette er en av mange hendelser, bær dere kanskje snakke sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 855d9...f59

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Skjønner at enkelte anbefaler meg å dra fra han. Men som sagt, det med å holde handen over munnen skremte meg ikke, jeg skjønte med en gang at hab bare tullet. Men irritabelt at han måtte vise poenget sitt på den måten.

 

Vi fikk pratet i dag etter ungene var i seng og han skjønner nå at jeg drømte og at han reagerte vel voldsomt. Heldigvis.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3b1fc...fc2