Typen min sier mange ganger stygge ting til meg. 😯

[jenta1986]

Meg og typen har vært sammen i 6 år nå og når han drikker sier han mange ganger stygge ting til meg og blir så sinna at han ødelegger tallerkener og border og dører. (Slår hull i de.)

Han kaller meg, jæ..ho.. , jæ..bit..jæ..fi.. O.S.V jeg spurte om han ville drikke med meg på forje fredag og det sa han at han ville.

Vi hadde besøk og hadde det kjempe hyggelig.

Helt fram til besøket var gått og han hadde fått i seg sprit, så klikke han plutselig.

Og han sa til meg at han ville ikke drikke med meg og vil aldri det fordi vi krangler hele tiden, men det er han som begynner kranglene.

Jeg bor hos han så det er hans leilighet men han gjør ingenting i leiligheten sin.

Jeg rydder , støvsuger, vasker og gjør alt her.

Kattene hans kjøper jeg mat og sann til, tar de med til dyrlegen og gir medisin til.

Nå er klokka 01.30 på natta og jeg skal egentlig opp 05.30 på jobb men får ikke såve for er redd det blir krangling når han kommer full hjem og hunden min blir liv redd da.

Så holder meg våken for hunden min.

Han sier aldri ungskyld når han har kalt meg de tingene heller, fordi som han sier selv er han ikke god til det.

Han traff mi beste venninne for lenge siden og begynte og si hennes navn mens vi hadde sex og sa jeg måtte være med og svare når han sa hennes navn for at han skulle glemme henne.

Lå og grein da og han brydde seg ikke.

Mange sier jeg burde komme meg vekk fra han og det vet jeg men det er ikke lett for vi har veldig mange fine stunder sammen også.

Vi begynte og prate om unge og familie sammen.

Jeg veg at hvis jeg tar opp det emne så roer han seg med en gang.

Og jeg har jo lyst og ha unge og bli kalt for mamma.

Har ønsket meg unge lenge.

Men har hold det tilbake p.g.a han's sinne.

Han kom med et krav på at skulle vi ha barn sammen så skulle han skrive under på fars atest og foreldre retten så jeg ikke fikk bestemme noe over ungen.

Bare han kunne bestemme.

Og når jeg sa nei til det at det skulle være begge to så sa han nei.

Følger jeg er hus moren her som tar seg av dyr og rengjøringen og blir "kastet" ut hvis det skal bli fest.

Når han har fest inviterer han damer men hvis meg og mi venninne går til gutten når jeg er hos henne blir han sur og tror det skjer noe med meg og en annen gutt.

[liniss - mamma til tre små]

Vær så snill å finn en annen.

For et rasshøl....

[Anonym bruker]

Du må ALDRI, ALDRI finne på å få barn med denne psykopaten!!!! Her må du få hjelp til å forlate han så fort som mulig, dvs i morgen! Dette kan du ikke finne deg i, du risikerer helsa di og livet ditt for denne drittsekken av en mann som ikke kan kontrollere seg. Han vil bare tråkke på deg. Vær så snill å innse det!

Anonymous poster hash: 7a21b...bf3

[Fandens Oldemor]

Verste jeg har hørt! Du hører jo selv at du ikke kan være sammen med en sånn fyr selv om du synes det av og til er hyggelig?

Du må love meg en ting: Skriv en liste over stygge ting DU kan si til HAN, og så roper du ut punkt for punkt til han før du slår hjul ut døra og aldri ser deg tilbake. Dette vet du innerst inne at er helt feil for deg.

[Anonym bruker]

Vet du, det er ditt liv så ditt valg.

Men om du ber om råd (???), jeg er 40 år , og har sett nok til å forstå at du kommer til å få et komplisert liv om du får barn med denne mannen.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg fortsatt livet mitt uten han. Du kan ikke tro du ikke er mer verdt enn dette!

Respekt er punkt nr.1 for å kunne bygge opp et godt liv sammen, han her har ikke snev av det!

Han har sikkert veldig mange gode kvaliteter, men denne ene dårlige hadde for meg ødelagt alt!

Før du velger å sette et barn til verden, burde du finne deg en snill mann. Barnet fortjener også en stabil pappa.

Hva om dere får barn, og han drar på byen... da blir du sittende redd hjemme, våken for å passe på barnet, som blir enda mer redd enn en hund. Ikke et godt liv for et barn.

 

 

Anonymous poster hash: d00a8...ce6

[Anonym bruker]

Alle de som sier du må komme deg unna, de har rett!

 

Og du vet det selv, gjør du ikke?

Så hva stopper deg? De fine stundene som han har akkurat sjelden/ofte nok til at du likevel ikke går akkurat da?

 

Vær så snill, kom deg unna og det fort. Du må ikke finne på å få barn med denne mannen!

 

Du har ikke noe godt liv med denne mannen. Det virker som om du ikke ser alvoret i det, hvor mye han psyker deg ned og manipulerer deg.

 

Kjære deg, du lever i et forhold hvor du blir psykisk mishandlet og du lever i et forhold med fysisk vold (selv om han "bare" ødelegger ting foreløpig, så er det likevel fysisk vold, og både psykisk og fysisk vold er helt uakseptabelt).

 

Blir du hos denne mannen så ødelegger du livet ditt - og du ødelegger også de barna du ev. får med denne voldelige mannen!

 

Vær så snill, ta kontakt med et krisesenter, der kan du få veiledning og støtte til å komme deg unna denne mannen.

http://www.krisesenter.com/her-finnes-hjelp

Krisesentre er også til hjelp for de som lever med psykisk mishandling slik du gjør, og de er der også for å gi råd og støtte, ikke alle har behov for å bo der.

 

Om du ikke vil ta kontakt med krisesenter, så vær ærlig med familie og venner og fortell dem at du trenger hjelp for å komme deg unna denne mannen.

 

Om du kommer deg unna denne mannen så kommer du til å føle deg sterkere, og da har du også sjansen til å finne deg en god mann som også vil ditt beste.

 

 

Anonymous poster hash: 2fef5...ce4

[Gjest Antarctica]

Håper nesten dette er tull...?

 

Du må ut derfra før det ødelegger deg. Tenk hvis det ikke var bare en hund, men barna dine som du måtte skjerme!

[jenta1986]

Er vanskelig for jeg elsker han også.

Er sikkert dumme grunner.

Har stukket hjem til mor og far flere ganger når ikke han har holdt avtaler og det har ikke han likt.

Det er dårlig grunn jeg vet det.

Forstår dere veldig godt.

 

Jaja blir ikke søvn på meg i natt.

Han har fått besøk og det holder meg våken. 😯

Skal prate med han om det senere i dag.

For dette likte jeg ikke.

Det er dårlig gjort at hann. 😡

Hvorfor finner jeg aldri greie typer. 😯

Esken min fik meg til og begynne på stoff.

Holdt meg rusfri i 6 år nå. (Og stålt er jeg av det.)

Esken fikk også manipulert meg til og "hjelpe" han med penge problemer.

Noe som var den værste dagen i mitt liv.

Jeg var 20 han andre mannen var 46. 😯😢

Skulle tro jeg bare får stygge typer. 😯

[Luksusdyret]

Høres ut som Stockholm-syndrom all over. Synes du bare har truffet menn som brukte og manipulerte deg. Du må gå fra denne mannen før han ødelegger deg helt og du begynner på stoff igjen. Det finnes MANGE gode menn der ute, som ikke vil knuse tallerkner, kalle deg det typen din gjør, ikke bruker deg som husslave eller drikker. Du bør også slutte å drikke - eller så risikerer du å finne noen i fylla som kommer til å mishandle deg på samme måten. Det sier jeg veldig sjeldent til folk, men akkurat DU har godt av å være alene litt. Bli uavhengig av menn slik at du slipper å bo i deres leilighet. Sette ord på hva som er verdifullt med deg, og aldri vike fra det. Lære å si nei. Lære å gi motstand. Se gjennom manipulerende menn. Slik at du slipper samme erfaring neste gang. Lykke til, jeg håper at du forlater denne drittsekken på flekken.

[Anonym bruker]

Jeg tror du trenger psykologhjelp til å bryte mønsteret med å velge feil menn!

 

Du fortjener faktisk en man som er snill hele tida, og hvis du ikke får det, så har du det bedre alene.

 

Anonymous poster hash: b3a80...974

[Anonym bruker]

OMG. Du har problemer, og dessverre et du et av dem selv. Fiks deg selv, så kan du få et fungerende forhold senere. Karen du holder på med nå er hverken egnet som kjæreste eller far.

Anonymous poster hash: 0c3b7...d05

[QueeenBeee]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg begynt å pakket tvert. Flyttet hjem til mamma og startet et nytt liv uten han. Han der kommer du til å få et helvete med og det kommer ikke til å bli bedre. Mulig du elsker han, men han elsker ikke deg. Eiersyke er det noe som heter og dette høres ut som typisk eiersyke. Kom deg bort fort som fy og få aldri barn med et slikt menneske.

[Anonym bruker]

Er vanskelig for jeg elsker han også.

Er sikkert dumme grunner.

Har stukket hjem til mor og far flere ganger når ikke han har holdt avtaler og det har ikke han likt.

Det er dårlig grunn jeg vet det.

Forstår dere veldig godt.

 

Jaja blir ikke søvn på meg i natt.

Han har fått besøk og det holder meg våken. 😯

Skal prate med han om det senere i dag.

For dette likte jeg ikke.

Det er dårlig gjort at hann. 😡

Hvorfor finner jeg aldri greie typer. 😯

Esken min fik meg til og begynne på stoff.

Holdt meg rusfri i 6 år nå. (Og stålt er jeg av det.)

Esken fikk også manipulert meg til og "hjelpe" han med penge problemer.

Noe som var den værste dagen i mitt liv.

Jeg var 20 han andre mannen var 46. 😯😢

Skulle tro jeg bare får stygge typer. 😯

Slå opp, flytt ut, ta vare på deg selv en lang god stund. Du har mange år foran deg som kan bli veldig mye bedre. Vent med å finne deg ny mann. Og vent for all del m å få barn. De drar deg jo bare ned, de mennene du finner nå. Bli mer glad i deg selv. Skift kurs. Da kommer du også til å finne en annen type mann, når du en dag tenker annerledes om hvordan livet ditt skal være - hva du skal akseptere og hva du skal kreve.

 

Anonymous poster hash: ba9f9...ed0

[Elsker livet]

Er enig med resten her. Begynn prosessen med å flytte mens han sover ut rusen i dag. Kom deg bort så snart som mulig.

[Anonym bruker]

Ikke finn på å få barn ilag med han iallefall. Barnet fortjener en snill og god pappa, som jeg er veldig sikker på at han her ikke er..

Hadde typen min kalt meg for venninda mi sitt navn og bedt meg spille med under sex så hadde jeg blitt knust, og gått fra han. Han får deg til å føle deg ubrukelig, og manipulerer deg helt villt. Kom deg vekk fra han.. Han er nok typen som blir sur om du stikker, men bit tenna sammen og stå på ditt, bare ignorer han og kutt all kontakt, ikke svar på teite smser osv... De få gode øyeblikkene er ingenting sammenlignet med de fæle.. Bruk god tid på deg selv, sett deg mål i livet, og få opp selvtilliten din igjen, så kan du finne deg en kjekk mann som du kan få barn med senere. En som har like synspunkt som deg, som ikke kommer med krav til at han skal ha foreldreretten alene og blablabla.. 

Min mann er en fantastisk pappa, og det visste jeg at han kom til å bli før vi ble foreldre. Han er god og snill, kan sette grenser, kan leke og tulle, kan lage mat, bruker like mye tid som meg på å rydde og vaske i huset, og han sier ikke ting for å såre meg, eller sårer meg bevisst. Lykke til HI, mann og barn kommer når det kommer. Og det kommer til å bli fint

Anonymous poster hash: 5c4c1...9a9

[Anonym bruker]

Her må du jo bare komme deg vekk, så fort du bare klarer. Og du trenger hjelp, hjelp til å få større tro på deg selv, til å forstå at du fortjener å bli behandlet bra. Sånn som du blir behandlet, jeg hadde gått aller første gang han hadde kalt meg noe stygt. Man skal aldri finne seg i det. Og en som behandler deg så dårlig, tror du virkelig at han elsker deg?

Anonymous poster hash: 66205...8c3

[LillePunk]

Høres ut som eksen min....... send meg gjerne en pm, HI. Dette er ikke bra :/

[Anonym bruker]

Hi, du er 30 år (i følge nikket ditt) og du har hele resten av ditt liv foran deg.

Noe sier meg at du har hatt en tøff oppvekst? Reaksjonsmønsteret ditt og handlingene dine sier meg at du selv ikke synes du er verdt noe særlig?

Men vet du, DET ER DU! du er verdt like mye som alle andre. Du må begynne å jobbe med deg selv, du har fortsatt god tid til å forandre livet ditt, og snu deg selv inn på en bedre vei. En vei som kan gi det et mer stabilt og trygt liv.

En "kjedelig" mann, er langt å foretrekke før en badboy, mange skjønner dette for sent.

Skriv en liste over hva du vil ha i livet, verdiene dine, ønskene dine, hvor du vil i livet. Alt på den listen kan oppnås med litt jobbing.

Stå på kjære deg. Dette livet du har nå fortjener ingen, derfor ikke du heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: d00a8...ce6

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

Jeg har ikke vært nøyaktig i din situasjon, men jeg HAR derimot vært i en situasjon hvor jeg var sammen med en mann som ikke var bra for meg, og som hadde store problemer med alkohol (og en masse annet). Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver med at dere har fine stunder også. Sånn hadde jeg det også. Selvom denne mannen jeg skriver om var, sånn i ettertid, absolutt helt umulig å være sammen med, levde jeg for de stundene hvor vi hadde det fint. For da hadde vi det virkelig fint! Det er det som gjør det så himla vanskelig. Men du, de stundene veier ikke opp for den måten han behandler deg på. Om dere får barn blir det enda verre, for da kan du ikke bare stikke av, og du vil måtte forholde deg til ham i mange, mange år fremover. Kom deg ut av dette. Det bygger deg ikke opp, det holder deg nede. Du har det bedre uten ham. Tro meg!

Anonymous poster hash: bedd5...e23

[Anonym bruker]

Meg og typen har vært sammen i 6 år nå og når han drikker sier han mange ganger stygge ting til meg og blir så sinna at han ødelegger tallerkener og border og dører. (Slår hull i de.)

Han kaller meg, jæ..ho.. , jæ..bit..jæ..fi.. O.S.V jeg spurte om han ville drikke med meg på forje fredag og det sa han at han ville.

Vi hadde besøk og hadde det kjempe hyggelig.

Helt fram til besøket var gått og han hadde fått i seg sprit, så klikke han plutselig.

Og han sa til meg at han ville ikke drikke med meg og vil aldri det fordi vi krangler hele tiden, men det er han som begynner kranglene.

Jeg bor hos han så det er hans leilighet men han gjør ingenting i leiligheten sin.

Jeg rydder , støvsuger, vasker og gjør alt her.

Kattene hans kjøper jeg mat og sann til, tar de med til dyrlegen og gir medisin til.

Nå er klokka 01.30 på natta og jeg skal egentlig opp 05.30 på jobb men får ikke såve for er redd det blir krangling når han kommer full hjem og hunden min blir liv redd da.

Så holder meg våken for hunden min.

Han sier aldri ungskyld når han har kalt meg de tingene heller, fordi som han sier selv er han ikke god til det.

Han traff mi beste venninne for lenge siden og begynte og si hennes navn mens vi hadde sex og sa jeg måtte være med og svare når han sa hennes navn for at han skulle glemme henne.

Lå og grein da og han brydde seg ikke.

Mange sier jeg burde komme meg vekk fra han og det vet jeg men det er ikke lett for vi har veldig mange fine stunder sammen også.

Vi begynte og prate om unge og familie sammen.

Jeg veg at hvis jeg tar opp det emne så roer han seg med en gang.

Og jeg har jo lyst og ha unge og bli kalt for mamma.

Har ønsket meg unge lenge.

Men har hold det tilbake p.g.a han's sinne.

Han kom med et krav på at skulle vi ha barn sammen så skulle han skrive under på fars atest og foreldre retten så jeg ikke fikk bestemme noe over ungen.

Bare han kunne bestemme.

Og når jeg sa nei til det at det skulle være begge to så sa han nei.

Følger jeg er hus moren her som tar seg av dyr og rengjøringen og blir "kastet" ut hvis det skal bli fest.

Når han har fest inviterer han damer men hvis meg og mi venninne går til gutten når jeg er hos henne blir han sur og tror det skjer noe med meg og en annen gutt.

 

Skaff deg ryggrad å dra fra han, det er ikke for sent. Snart knekker han selvtillitta din helt, og du vil slite i mange år etterpå. Han mishandler deg verbalt, og oppfører seg hissig slik at du blir redd?! Dette er en psykopat. Og gjør deg selv en tjeneste: Aldri aldri aldri få et barn med han. Han burde ikke være forelder!! Synes du unger fortjener en slik far? Allier deg med venner/familie etc, pakk sammen en bag og dra fra huset - SNAREST. 

 

Anonymous poster hash: 964c6...568

[Keiserpingvin]

HI, her er det flere ting du skriver som du bør lese igjen for deg selv. 

 

Du er oppe med hunden din om natten fordi du er redd for at han skal være sint når han kommer hjem. Framtidstanken: Hvordan tror du dette vil bli om dere får barn sammen? Skal du sitte oppe om natten med livredde og gråtende barn og være redd for at han skal komme hjem og være full og sint? Er dette et liv du ønsker for dine fremtidige barn? 

 

Han blir voldelig og ødelegger ting i leiligheten deres. Framtidstanken: Hvordan vil dette påvirke familielivet deres, barna deres, dersom dere får noen? Tror du de føler på trygghet og kjærlighet hjemme med en sånn far? Og en som i tillegg vil nekte deg foreldreansvar? Hva skjer hvis dere går fra hverandre og du må sende barna på samvær til han? Det høres ikke ut som om han er villig til å gi deg noe som helst uten å kjempe for det. Her har du mulighet til å komme problemene i forkjøpet, ved å IKKE få barn med han, og aller helst komme deg vekk fra han så fort som mulig. Du har ikke godt av å være sammen med denne mannen, han bryter deg ned. De gode stundene veier ikke opp for fysisk og psykisk mishandling. Tenk om du hadde hatt en venninne i samme situasjon, ville du ha rådet henne til å bli hos en sånn mann, til å stifte familie med han? Når du er redd for hunden din i denne situasjonen, hvordan tror du det da blir med barn?

 

Han løfter ikke en finger for å hjelpe til hjemme. Framtidstanken: Tror du at du får mye hjelp til husarbeid og ting med barna fra en sånn mann? Tror du at han engasjerer seg i barna sine, skifter bæsjebleier, tørker spy og snørr og steller, bader, mater osv? Eller blir det enda en arbeidsoppgave du får på skuldrene, som han bare forventer at blir gjort? Barn skal være et samarbeidsprosjekt, noe begge foreldrene engasjerer seg i. En pappa som leker, steller og synger for barnet er en ordentlig pappa, ikke en som sitter i sofaen og brøler at ungen må se til å slutte og grine. 

 

Han blir sint når du drar hjem til foreldrene dine etter han har brutt avtaler. Framtidstanken: Hvordan blir dette i framtiden, f.eks i forhold til barnepass? Får dine foreldre i det hele tatt lov til å passe barna? Får du ta de med på besøk dit uten han? Hvorfor skulle ikke du kunne dra dit når han ikke engang bryr seg nok til å holde avtalen han har laget med deg? 

 

Les innleggene dine en gang til og tenk nøye over sånne ting. Du har ikke overdrevet her, og ikke prøv å unnskylde handlingene hans. Ingenting kan unnskylde de. Etter det du har skrevet her vil jeg si én ting med store bokstaver: IKKE FÅ BARN MED DENNE MANNEN. Det kommer til å ødelegge både deg og barna. 

 

Nå har du en veldig fin mulighet. Det er ikke din leilighet, og jeg regner med han forlater den innimellom for å dra på jobb, eller i verste fall dra ut og drikke. Da pakker du tingene dine så fort du kan, bare det viktigste, resten kan noen andre hente for deg senere, og så drar du hjem til foreldrene dine. Legg igjen et brev om at du ikke orker mer og at han ikke får kontakte deg. Fortell foreldrene dine alt sammen, og så får de ta telefoner og åpne døra hvis han prøver å kontakte deg. Du skal bare fjerne deg fullstendig fra hans liv og ikke se deg tilbake. Det er kjempetung og sikkert skremmende å tenke på, men det er den eneste veien som leder mot en fin framtid for deg. DU kan ikke se for deg at du kommer til å bli lykkelig ved å bli hos denne mannen? Uansett hvor mange fine stunder og perioder dere måtte ha sammen, så kan det ikke veie opp for at han mishandler deg, både fysisk og mentalt. Og jeg er livredd for at han kommer til å gjøre det samme med evt barn.

Og det er klart han er giret over å få barn med deg. For han må barn være en perfekt måte å vite at han får kontroll på deg i all framtid. Han sier han vil ha full foreldrerett og du får ingen rettigheter, og med det vil han sikre seg fullstendig kontroll og sikkerhet på at du aldri forlater han, fordi du vil aldri gi opp barnet ditt. Ser du resonnementet? 

 

Nei, denne mannen har du ikke godt av, HI, vær så snill å forlat han så fort du kan. Folk som han burde komme med en diger advarsel i panna. Jeg vil gå så langt som å si at du kan ringe politiet og fortelle dem at du er redd for å forlate han, redd for hva han kan finne på, og høre om de kan hjelpe deg så du kommer deg hjem til foreldrene dine. 

[Anonym bruker]

helt enig med keiserpingvin over her! Kom deg vekk fra han, og les innlegget hennes så mange ganger som nødvendig, så skjønner du hva som er det eneste riktige!

Anonymous poster hash: 5c4c1...9a9

[jenta1986]

Har ikke skrevet her på en stund.

Glemte det vekk i farta.

Tok deres råd og flyttet.

Takk for gode råd. ☺

Men jeg syntes det enda er vanskelig.

De fine stundene vi hadde savner jeg så.

Trodde ikke det tok så lang tid.

[Anonym bruker]

Så bra du har gjort det slutt og flyttet! Klem til deg 😀

Det går over, to måneder er ikke så lang tid i grunnen hvis du tenker over det.

 

Anonymous poster hash: 7a21b...bf3

[Anonym bruker]

Om et år eller to vil du sannsynligvis se tilbake på de "veldig fine stundene/periodene" og se at de ehentlig ikke var kjempefine, men helt ordinære og akkurat sånn man skal forvente at et forhold er... snakker av erfaring her. det bare tar tid å få ting såpass på avstand at man ser det for det det er.

Anonymous poster hash: 6cde3...08b