noen pedagoger her?? 3-åring og sutring.

[Anonym bruker]

Har ei jente på 3 år som sutrer hele tiden. Vil hun ha vann så spør hun sutrete. Feks.

Hun fikk en lillesøster i august, sutringen kom ikke etter dette men den ble nok hakket verre.

Hun er ei sensitiv jente med mye følelser. Veldig redd for at jeg skal slå meg, redd for at lillesøsteren skal gråte (hun tror hun har vondt da).

Jeg er alene med barna, vært det siden første ble født. Sp ingen endringer der. Men pappaen er mye her.

 

3-åringen får mye oppmerksonhet,men såklart litt mindre og frem til nå litt pp babyens premisser. Ammingen har tatt tid, men vi har holdt på alle gode rutiner som kun vi to hadde før babyen kom.

 

Hvordan få slutt på sutringen? Det ligger jo en grunn bak, så råd om å ignorere har jeg ikke hjerte til. Hun sutrer jo ikke for å irritere meg, hun sutrer jo fordi noe ikke er helt ok.

 

Hva ville du gjort?

 

Anonymous poster hash: f4b99...1cd

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er riktig måte, men ei jeg kjenner fikk bukt med sutring ved å konsekvent si at hun forsto ikke sutrestemme! Hva sa du? Hva? Nå hørte jeg ikke helt for du sutret sånn, kan du si det ordentlig? Hver eneste gang jenta sutret. Hun slutta på 1 uke.

 

Anonymous poster hash: 2c024...065

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er riktig måte, men ei jeg kjenner fikk bukt med sutring ved å konsekvent si at hun forsto ikke sutrestemme! Hva sa du? Hva? Nå hørte jeg ikke helt for du sutret sånn, kan du si det ordentlig? Hver eneste gang jenta sutret. Hun slutta på 1 uke.

 

Anonymous poster hash: 2c024...065

Kanskje hun sutrer fordi hun synes det er vanskelig å spørre? Når det er noe hun ønsker? Isåfall er ikke dette rette metoden, mener jeg. Da vil hun føle seg latterliggjort i tillegg.

 

Anonymous poster hash: d8010...5ea

[Twintipp og himmelblå]

Hun sutrer nok fordi hun har opplevd at det er hensiktsmessig.

Barn gjør seg ofte til for å oppnå noe, både mimikk og væremåte, og denne negative atferden øker jo i frekvens om de opplever at den blir forsterket.

 

Fortell datteren din at ørene dine ikke hører på sutring mer da hun nå er blitt stor jente og må bruke stemmen sin ordentlig.

Om hun sutrer, ikke responder før hun har det stemmeleie som er "normalt" og ønskelig, og gjenta kun en gang at du ikke hører når hun snakker sånn, og ber henne snakke vanlig!

Godt mulig det blir en kamp, men hver konsekvent, HVER gang, så vil du fort se ei jente som slutter å sutre!

Endret 19. januar 2016 av Twintipp og himmelblå

[klg,2 boys now:)]

Holder en knapp på og bruke den fine stemmen hun har ikke sutrestemme.

Min erfaring er at det er veldig vanlig i den alderen,men stortsett veldig lett og få bort igjen.ihvertfall forbedre det mye

[Anonym bruker]

Jeg prøvde dette. Hun sutra og jeg sa: "hæ, nå skjønte jeg ikke hva du sa,mamma forstår bare den vanlige stemmen din". Da snakker hun vanlig i en setning.

Neste setning sutrer hun. Jeg overser henne, noe som ender opp med mer sutring og gråt. Minner henne om at hun må snakke med vanlig stemme, sier dette vennlog mens jeg sitter på kne foran henne. Overser henne i 20 min (!!!) med hylgråt og sutring. Minner henne så om å snakke vanlig og gjør et forsøk som er vanskelig etter all gråtingen (men "godkjent" som vanlig stemme). 15 min går, og sutringen starter igjen. Jeg klarte ikke gjennomføre når det innebærer den gråten. Men gjelder der bare å ha is i magen??? Får så vondt av henne

 

Men samtidig er sutringen så intens at jeg har lyst til å ha henne i bhg fra 7-15!!!!!

 

Hun har fåtr mange fridager med meg og babyen. Etter eget ønske. Og har korte dager i barnehagen, 9-15. Hun elsker bhg, og liker at søsteren er med og henter. Opptatt av søsteren, men føler kanskje at hun ikke får all oppmerksomhet lengre. Noe som er naturlig og noe hun må lære seg å godta. Vanskelig...

 

Anonymous poster hash: f4b99...1cd

[Anonym bruker]

Takk for svar, ser jo at dette er noe jeg bare må gjennomføre :S

 

Anonymous poster hash: f4b99...1cd

[klg,2 boys now:)]

Du må nok bare bite det i dag og gjennomføre.

Barn er smarte hvis de oppdager at du gir deg bare hun holder på lenge nok,vil hun fortsette.all oppmerksomhet er god oppmerksomhet

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig at barn i den alderen sutrer, det blir en vane og betyr neppe at de lider eller har det fælt.

 

Jeg har 4 barn og alle har hatt en periode med sutring. Jeg har helt konsekvent bedt de snakke med skikkelig stemme ellers skjønner jeg ikke hva de sier.

 

De gir seg da.

 

Eksempelet med vann, du trenger ikke være ufin, streng eller "slem" med henne. Du kan snakke med en mild og empatisk stemme til henne, men vannet får hun ikke før hun har spurt med den vanlige stemmen sin. "Hm, hva sier du vennen min, jeg skjønner ikke hva du sier når du bruker sutrestemmen". "Hva var det du ville ha sa du, prat med den vanlige stemmen din så jeg forstår hva du sier, hva er det du vil ha?"

Anonymous poster hash: 08bc4...905

[Anonym bruker]

Ikke helt enig med de andre her.. Sutring er et uttrykk. Ikke noe barna gjør for å være utspekulerte. Det beste er å forebygge. Du må være i forkant og passe på at hun føler seg sett. Bruk noen minutter bare på henne om morgenen, si at du elsker henne, kos henne og gjør noe sammen.

 

Ofte er det slik at barn sutrer når vi er opptatt eller trenger å få gjort noe annet. Snu på det og vær sammen med henne først og når dere har en god tone, så tilbyr du henne å bli med på det du skal gjøre. Si ting som at: Nå har vi det hyggelig. Jeg synes det er så fint å være sammen med deg når du snakker med vanlig stemme osv. 😊

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

[Anonym bruker]

Ikke helt enig med de andre her.. Sutring er et uttrykk. Ikke noe barna gjør for å være utspekulerte. Det beste er å forebygge. Du må være i forkant og passe på at hun føler seg sett. Bruk noen minutter bare på henne om morgenen, si at du elsker henne, kos henne og gjør noe sammen.

 

Ofte er det slik at barn sutrer når vi er opptatt eller trenger å få gjort noe annet. Snu på det og vær sammen med henne først og når dere har en god tone, så tilbyr du henne å bli med på det du skal gjøre. Si ting som at: Nå har vi det hyggelig. Jeg synes det er så fint å være sammen med deg når du snakker med vanlig stemme osv. 😊

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

Enig, men det er prøvd uten resultat. Vi har hele morgenen sammen fordi søsteren sover. Jeg kysser og klemmer henne og sier at jeg elsker henne daglig, og har gjort det siden hun ble født. Hun er alt for meg, og får myyyye kos og kjærlighet

Roser henne også når den fine stemmen brukes, ogviser at jeg synes det er veldig koselig.

 

Best virkning har det vært å "ikke forstå", men føler meg grusom

 

 

 

Anonymous poster hash: f4b99...1cd

[Anonym bruker]

Ikke helt enig med de andre her.. Sutring er et uttrykk. Ikke noe barna gjør for å være utspekulerte. Det beste er å forebygge. Du må være i forkant og passe på at hun føler seg sett. Bruk noen minutter bare på henne om morgenen, si at du elsker henne, kos henne og gjør noe sammen.

 

Ofte er det slik at barn sutrer når vi er opptatt eller trenger å få gjort noe annet. Snu på det og vær sammen med henne først og når dere har en god tone, så tilbyr du henne å bli med på det du skal gjøre. Si ting som at: Nå har vi det hyggelig. Jeg synes det er så fint å være sammen med deg når du snakker med vanlig stemme osv. 😊

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

Dette er fint å gjøre. Men å tro at en 3-åring vil huske denne fine stunden hele dagen og ikke sutre er antakelig for optimistisk.

 

Å korrigere atferd er ikke slemt. Dette gjør vi som foreldre hele tiden. Jeg lærer min 9 mnd baby til å ikke klype meg i ansiktet. Dey tar han ikke skade av, selv om han digger å ta meg på øynene... 2-åringen lærer å ikke lekeslå babyen.

 

Skal man korrigere atferd må det gjøres ganske umiddelbart. Ikke timer i forveien, og i hvertfall ikke flere timer etterpå.

 

 

Anonymous poster hash: d31a1...108

[Anonym bruker]

 

Ikke helt enig med de andre her.. Sutring er et uttrykk. Ikke noe barna gjør for å være utspekulerte. Det beste er å forebygge. Du må være i forkant og passe på at hun føler seg sett. Bruk noen minutter bare på henne om morgenen, si at du elsker henne, kos henne og gjør noe sammen.

 

Ofte er det slik at barn sutrer når vi er opptatt eller trenger å få gjort noe annet. Snu på det og vær sammen med henne først og når dere har en god tone, så tilbyr du henne å bli med på det du skal gjøre. Si ting som at: Nå har vi det hyggelig. Jeg synes det er så fint å være sammen med deg når du snakker med vanlig stemme osv. 😊

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

Dette er fint å gjøre. Men å tro at en 3-åring vil huske denne fine stunden hele dagen og ikke sutre er antakelig for optimistisk.

 

Å korrigere atferd er ikke slemt. Dette gjør vi som foreldre hele tiden. Jeg lærer min 9 mnd baby til å ikke klype meg i ansiktet. Dey tar han ikke skade av, selv om han digger å ta meg på øynene... 2-åringen lærer å ikke lekeslå babyen.

 

Skal man korrigere atferd må det gjøres ganske umiddelbart. Ikke timer i forveien, og i hvertfall ikke flere timer etterpå.

 

 

Anonymous poster hash: d31a1...108

Mener ikke at hun skal huske det hele dagen, mener at man som foreldre må være "på" og i forkant. Hvis barnet føler seg sett og anerkjent på en positiv måte, så blir det heller ikke behov for sutring. Å ignorere, snu ryggen til og ikke se barnet fører ingenting positivt med seg. Det kan i verste fall skade relasjonen.

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

[Anonym bruker]

Sønnen til tanta mi holdt på til han var 12 år med den pipelyden. Det var IKKE sjarmerende, særlig fordi han slo den på og av og brukte den kun til mora! Man kunne høre ham og broren prate vanlig i gangen, men i samme stund som han stakk hodet inn i stua, skrudde han over på en annen stasjon og begynte å klynke.

Dårlig samspill - som hun bygde opp under!

 

 

Anonymous poster hash: 6ed4e...85e

[Anonym bruker]

Sønnen til tanta mi holdt på til han var 12 år med den pipelyden. Det var IKKE sjarmerende, særlig fordi han slo den på og av og brukte den kun til mora! Man kunne høre ham og broren prate vanlig i gangen, men i samme stund som han stakk hodet inn i stua, skrudde han over på en annen stasjon og begynte å klynke.

Dårlig samspill - som hun bygde opp under!

 

 

Anonymous poster hash: 6ed4e...85e

Forskjell på 12 år og 3 år. Her har moren ikke tatt ansvar. Det er ikke bra!!

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

[Anonym bruker]

Sønnen til tanta mi holdt på til han var 12 år med den pipelyden. Det var IKKE sjarmerende, særlig fordi han slo den på og av og brukte den kun til mora! Man kunne høre ham og broren prate vanlig i gangen, men i samme stund som han stakk hodet inn i stua, skrudde han over på en annen stasjon og begynte å klynke.

Dårlig samspill - som hun bygde opp under!

 

 

Anonymous poster hash: 6ed4e...85e

Mannen til venninna mi gjør det fortsatt. Han er 39. At de i det hele tatt har sex er et mysterium for meg (noe de tydeligvis har, siden de har tre barn). Kan ikke tenke meg noe mer turn off enn en voksen, to meter lang mann som snakker babyspråk med sutrestemme.

 

Anonymous poster hash: b780f...be3

[Gjest Moonstruck]

Et eks:

 

-Okei, da har du spurt med sutrestemme. Nå kan du prøve med "bamsestemmen"/ med "babystemmen"/ med peppa gris stemmen.... og tilslutt:

 

Nå kan du prøve den ordentlig stemmen din, så finner vi ut hvilken stemme som er finest:) 

 

Man kan ta de fleste utfordringer ift til barn med oppmerksomhet, lek og veiledning. Jeg synes sjelden det er behov for å sette hardt mot hardt. Man trenger ikke få barna til å grine i evigheter for å vise hvem som er sjefen. En treårings oppførsel er ikke et resultat av en planlagt utspekulert sammensvergelse mot deg. Responsen burde speiles av det.

[Anonym bruker]

Et eks:

 

-Okei, da har du spurt med sutrestemme. Nå kan du prøve med "bamsestemmen"/ med "babystemmen"/ med peppa gris stemmen.... og tilslutt:

 

Nå kan du prøve den ordentlig stemmen din, så finner vi ut hvilken stemme som er finest:)

 

Man kan ta de fleste utfordringer ift til barn med oppmerksomhet, lek og veiledning. Jeg synes sjelden det er behov for å sette hardt mot hardt. Man trenger ikke få barna til å grine i evigheter for å vise hvem som er sjefen. En treårings oppførsel er ikke et resultat av en planlagt utspekulert sammensvergelse mot deg. Responsen burde speiles av det.

Godt sagt!!! 👍

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

[Anonym bruker]

Om ungen griner i 3 timer for å ha blitt korrigert pga sutrestemme er jeg enig i at noe nok er mer dyptliggende galt, det har jeg aldri opplevd med mine barn.

 

Det jeg derimot har sett både hos mine og andre barn er at sutretemmen nærmest har blitt en uvane, som nevnt tidligere her en kanal man setter på når man snakker med mamma. Det må avlæres, men det skal ikke være nødvendig at ungen griner i 3 timer for det altså...

Anonymous poster hash: 08bc4...905

[Anonym bruker]

 

Om ungen griner i 3 timer for å ha blitt korrigert pga sutrestemme er jeg enig i at noe nok er mer dyptliggende galt, det har jeg aldri opplevd med mine barn.

 

Det jeg derimot har sett både hos mine og andre barn er at sutretemmen nærmest har blitt en uvane, som nevnt tidligere her en kanal man setter på når man snakker med mamma. Det må avlæres, men det skal ikke være nødvendig at ungen griner i 3 timer for det altså...

 

Anonymous poster hash: 08bc4...905

3 timer? Håper jeg ikke har skrevet det, da har jeg skrevet feil!!

 

 

 

Anonymous poster hash: f4b99...1cd

[Anonym bruker]

En tillært atferd, som vedvarer om hun får respons (positiv eller negativ).

Si at du ikke forstår hva hun sier når hun snakker sånn.

Letteste måten å bli kvitt det på

Ignorer henne fullstendig, helt til hun bruker sin egen stemme og snakker skikkelig

 

Anonymous poster hash: ba0c7...351

[Anonym bruker]

En tillært atferd, som vedvarer om hun får respons (positiv eller negativ).

Si at du ikke forstår hva hun sier når hun snakker sånn.

Letteste måten å bli kvitt det på

Ignorer henne fullstendig, helt til hun bruker sin egen stemme og snakker skikkelig

 

Anonymous poster hash: ba0c7...351

Og hvor har du dette fra? Er det noe du tror?

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

[Anonym bruker]

 

En tillært atferd, som vedvarer om hun får respons (positiv eller negativ).

Si at du ikke forstår hva hun sier når hun snakker sånn.

Letteste måten å bli kvitt det på

Ignorer henne fullstendig, helt til hun bruker sin egen stemme og snakker skikkelig

 

Anonymous poster hash: ba0c7...351

Og hvor har du dette fra? Er det noe du tror?

 

Anonymous poster hash: 1fcbf...a2f

Du svarer meg som om du er uenig? Om du er, kan du forklare hvorfor?

Jeg har erfaring som jeg ikke trenger å forklare her, og om ikke dette virker for ditt barn, har jeg ingen andre gode råd

 

 

 

Anonymous poster hash: ba0c7...351

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er enig i metodene nevnt ovenfor. Både be om "å snakke ordentlig" eller "ignorere uønsket atferd + god respons på positiv atferd", men ikke nødvendigvis samtidig. Hold ut når du gjør det og vær konsekvent. Ikke bli frustrert/gi deg etter få dager. Fortsett med kosestundene tror helst at hun har sett at denne sutringen fungerer over for lang tid. Dersom dette ikke gir seg er jeg enig i at det bør tenkes mer dyptliggende grunner. Tenk litt rundt. Barn kan f.eks reagere på samlivsbrudd, forandringer (nytt søsken), forelder som er deprimert, hendelser i barnehagen osv.? Barn kan reagere her med f.eks regresjon/regredering ( "stans/ gå tilbake utvikling") tenk over om hun gjør dette på andre områder som f.eks blitt mindre selvstendig, opptrer som en baby osv. Kanskje hun bekymrer seg over noe.? Spør barnehagen om hvordan hun er der og hva som evt. virker der?

 

Anonymous poster hash: 2638a...0b4