Noen som har blitt frisk av spiseforstyrrelse her?

[Anonym bruker]

Har i høst skrevet ett par innlegg ang spiseforstyrrelsen, og har nå endelig klart å ta tak i et problem som har pågått i over 10 år. Jeg har nå startet hos psykolog, men lurer på om dette faktisk kan hjelpe meg til å bli frisk. 

Hos meg varierer det veldig hvordan jeg spiser, noen dager spiser jeg mye og kaster opp, mens andre dager skipper jeg helt å spise. Jeg klarer ikke å komme meg inn i ett normalt mønster, og lurer på om det virkelig er mulig å prate seg til å bli frisk!

Jeg er enda tidlig i forløpet og har nok en lang vei å gå, men akkurat nå ser jeg ikke veldig lyst på dette.
 

Anonymous poster hash: b4907...5dc

[Anonym bruker]

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i flere varianter og lever bedre og bedre med det jo eldre jeg blir. Mye er takket være at jeg rett og lsett ikke vil dø fra barna mine. Jeg vil ikke ha en kropp som er så svak at hjertet mitt plutselig en dag slutter og slå. Kunnskap om både spiseforstyrrelser og kosthold og ernæring har vært en nøkkel.

Jeg tror også det er viktig når man er tilnærmet frisk er å passe deg for pulsklokker, kaloritelling og overdrevet inntak av for eksempel søtsaker. Ting som trigger rett og slett. For meg er det disse tingene som lett kan få meg tilbake i et dårlig spor. Ha respekt for at du selv om du føler deg frisk lett kan blir fanget i gamle vaner igjen.

Flott at du har tatt tak i det, vær stolt av deg selv og husk at du er bra nok som du er <3

Anonymous poster hash: 280ac...88e

[megmegmeg]

Jeg KJENNER to som har blitt helt friske (ene hadde anoreksia nesten hele livet og andre bulimi i mange år). De ble friske når de innså hvor syke de var og søkte hjelp (samtaleterapi og innleggelser på spesialklinikker for spiseforsyrrelser). Tok lang tid; men begge var såpass motivert for seg selv og barna sine (dette har de sagt selv til meg). Superstolt av de begge! Og håper du også blir frisk! ❤️ Bare husk at ting tar tid; og at man MÅ kjempe med alt man har for å klare det. Det er heller ikke noe man burde gå igjennom alene, så søk all hjelp du kan få❤️ Motivasjon hjelper veldig på, noe det høres ut som du har😊

[Anonym bruker]

Jeg har blitt tilnærmet frisk fra anorexia. Jeg klarte hele tiden å leve på kanten til at jeg ikke ble innlagt. En dag så jeg "lyset". Jeg så meg selv i speilet og det var som om en stemme inni meg sa "blir du lykkeligere av å leve på denne måten?". Svaret var helt klart nei. Jeg bestemte meg for å tvangsspise, og ga meg selv 2 måneder til å gjøre dette. Etter bare to måneder var livet bedre. Kroppen var i bedre form, jeg var lykkeligere og ikke lenger så sliten. Med trening og riktig kosthold tok det ca 2 år før jeg klarte å gi slipp på tvangstankene ang mat, så det tok tid. Men det ble lettere og lettere for hver uke!

For meg hjalp det å tenke at JEG måtte ta ansvar for MITT liv, et liv jeg har kun en gang. Det hjelper lite å ha stålkontroll på mat og kropp når man ikke er lykkelig!

 

Anonymous poster hash: b6890...3c2

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt det i alvorlig grad. Men startet med anorexi i tenårene, så gikk det over til bulimi. Mente vel selv at jeg ble frisk av meg selv. Helt til jeg satt og stakk fingeren i halsen, og var mamma til 2 barn. Da gikk et lys opp for meg, at selv om jeg bare gjorde det 1-2 ganger i måneden, så var jeg ikke frisk. Dette er nå 7 år siden. Og jeg har ikke stukket halsen i fingeren siden da. Men jeg har overspist. Men det blir bedre. Men mat, og tanken på mat blir nok alltid der. Så man blir nok ikke 100% kvitt det. Men man kan jo bli bra i den grad, at det man holder på med ikke er helsefarlig.

Anonymous poster hash: 44eaa...2c9