Ekstremt klengete toåring!

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter, eldste er 5, yngste er 2,5. Minsta har alltid hatt et svært stort behov for kroppskontakt, hadde mer eller mindre i armene 24 timer i døgnet de første månedene hun levde. Hun sov ikke alene engang. Nå er hun 2,5 år og har fortsatt er veldig behov for å være helt innpå meg og er veldig mammadalt. Jeg er mye alene med ungene pga arbeidstidene til mannen min og jeg kjenner det begynner å slite litt på meg at hun ALLTID må være helt innpå meg. Hun kan stå og henge i beina mine og sutre " mamma, du må bæææære meeeeg!" mens jeg lager middag, om jeg prøver å rydde og vaske, til og med når pappaen er hjemme så står hun heller og henger på meg istedenfor å være med sammen med han. Har prøvd at hun kan stå på krakk og være sammen med meg, men det er ikke godt nok, hun må bæres. Vil jo absolutt ikke at hun skal føle seg avvist og vi koser masse, men det er så frustrerende å ikke få lage middag eller vaske opp uten sutring.

 

Noen som har gode råd til meg?

 

Anonymous poster hash: 18983...68c

[Anonym bruker]

Du har helt sikkert prøvd det, men når mine var sånn hjalp det å gå ned på gulvet til de, og si hvorfor du ikke kan holde de nå, men hun kan komme på fanget etter middag. Nå kan hun stå sammen med deg/leke på gulvet el i mellomtiden.

 

Anonymous poster hash: 95d86...8c6

[Gjest Antarctica]

Kroppsjunkier! Kjenner typen... Kos først, så de får litt påfyll, og vask opp etterpå.

[Anonym bruker]

Akkurat likt her. Kan ikke gå utav rommet uten at hun løper etter. Mulig seperasjonsangst.

 

Anonymous poster hash: a4db9...c4b

[Anonym bruker]

Hehe, kroppsjunkie, likte det ordet. Å sette seg ned å forklare nytter ikke, å kose litt og fortsette funker ikke, hun skal kose HELE tiden.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 18983...68c

[Anonym bruker]

Det går over! Hadde selv en sånn, han er fortsatt over snittet glad i kroppskontakt. Fra 0-2 var han nærmest limt fast i meg, som en ekstra kroppsdel. Har minnet meg selv på at det bare er en periode og at de vil gå over. Ingen vits i "selvstendighetstrening" dersom barnet absolutt ikke er klar for det. Jeg har gitt han nærhet og trygghet hele veien, han satt ved siden av meg på benken når jeg lagde mat og på fanget stort sett alltid. Var ekstra ille etter en ferie eller helg, var som om vi alltid begynte på tilvenning i barnehagen. Rundt tre års alder ga det seg, og han er i dag verdens tryggeste unge som fortsatt gjerne sitter i armkroken som 6 åring..

 

Anonymous poster hash: 137d6...11d

[Anonym bruker]

Når de er to år må du begynne å lære dem dine personlige grenser og si nei.

 

Kos deg ferdig og si at nå er du opptatt. Lukk ørene for skrik og skrål og la evt mannen overta.

 

Anonymous poster hash: 467fb...819