For sent?

[Anonym bruker]

I mine øyne begynte forholdet å skrante i sommer. Nå først har jeg fått mannen med på fvk, men jeg er redd det er for sent. I mellomtiden har det blitt mye verre. Vi har nesten aldri sex. Vi kjefter på hverandre daglig. Det meste han gjør og ikke gjør har begynt å irritere meg, og jeg blir oppgitt over at han ikke evner å gi litt ekstra nå som vi åpenbart ikke har det bra. Det er nesten som han ikke skjønner hvor lei jeg er og hvor dårlig jeg synes det går mellom oss, selv om jeg har snakket med han om det flere ganger. Jeg har jo forsøkt å gjøre litt ekstra ved f.eks. å kjøpe han en liten ting, lage maten han helst vil ha der og da, foreslå koselige ting vi kan gjøre. 

 

De gangene vi har prøvd å gjøre noe koselig, blir det enten ødelagt av at babyen våkner konstant eller så sovner han. Vi har ikke barnevakt her vi bor nå, og vi kan heller ikke flytte nærmere familie av ulike årsaker. 

 

Føler meg bare helt lost. Vil ikke være i et sånt forhold, men vil heller ikke være uten. Spesielt for barnet sin del. 

Anonymous poster hash: a4304...39e

[Anonym bruker]

 

I mine øyne begynte forholdet å skrante i sommer. Nå først har jeg fått mannen med på fvk, men jeg er redd det er for sent. I mellomtiden har det blitt mye verre. Vi har nesten aldri sex. Vi kjefter på hverandre daglig. Det meste han gjør og ikke gjør har begynt å irritere meg, og jeg blir oppgitt over at han ikke evner å gi litt ekstra nå som vi åpenbart ikke har det bra. Det er nesten som han ikke skjønner hvor lei jeg er og hvor dårlig jeg synes det går mellom oss, selv om jeg har snakket med han om det flere ganger. Jeg har jo forsøkt å gjøre litt ekstra ved f.eks. å kjøpe han en liten ting, lage maten han helst vil ha der og da, foreslå koselige ting vi kan gjøre.

 

De gangene vi har prøvd å gjøre noe koselig, blir det enten ødelagt av at babyen våkner konstant eller så sovner han. Vi har ikke barnevakt her vi bor nå, og vi kan heller ikke flytte nærmere familie av ulike årsaker.

 

Føler meg bare helt lost. Vil ikke være i et sånt forhold, men vil heller ikke være uten. Spesielt for barnet sin del.

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

Hva snakker dere om på FVK, da? Siden han ikke skjønner hvor elendig det er stelt?

 

Anonymous poster hash: f1aff...f45

[Anonym bruker]

 

I mine øyne begynte forholdet å skrante i sommer. Nå først har jeg fått mannen med på fvk, men jeg er redd det er for sent. I mellomtiden har det blitt mye verre. Vi har nesten aldri sex. Vi kjefter på hverandre daglig. Det meste han gjør og ikke gjør har begynt å irritere meg, og jeg blir oppgitt over at han ikke evner å gi litt ekstra nå som vi åpenbart ikke har det bra. Det er nesten som han ikke skjønner hvor lei jeg er og hvor dårlig jeg synes det går mellom oss, selv om jeg har snakket med han om det flere ganger. Jeg har jo forsøkt å gjøre litt ekstra ved f.eks. å kjøpe han en liten ting, lage maten han helst vil ha der og da, foreslå koselige ting vi kan gjøre.

 

De gangene vi har prøvd å gjøre noe koselig, blir det enten ødelagt av at babyen våkner konstant eller så sovner han. Vi har ikke barnevakt her vi bor nå, og vi kan heller ikke flytte nærmere familie av ulike årsaker.

 

Føler meg bare helt lost. Vil ikke være i et sånt forhold, men vil heller ikke være uten. Spesielt for barnet sin del.

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

Hva snakker dere om på FVK, da? Siden han ikke skjønner hvor elendig det er stelt?

 

Anonymous poster hash: f1aff...f45

 

 

Har første time i midten av februar, lang ventetid... Det kan jo hende at han skjønner det, men at han ikke bryr seg. Eller later som om problemet ikke finnes mens han venter på at det skal gå over. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

[Gjest Antarctica]

HI, her er et ektefølt råd.

Du bestemmer bare over deg selv. Men hvis én i et samspill endrer atferd, endrer også samspillet seg.

 

Hvis du klarer å gi deg selv "kjefte-karantene" i f eks én uke, kan det hende det likevel vipper litt. Ikke tolk det dithen at du biter i deg alt mulig. Men tenk nye tanker om hvordan du reagerer og interagerer. Bruk humor i stedet for å kjefte tilbake. La en dum kommentar gå forbi uten svar, venn oppmerksomheten mot noe annet i stedet. Spør om han er sliten når han kommer inn i rommet sukkende og klagende, og ikke påpek at du er mye mer sliten. Bare vis vennlighet likevel. Man kommer inn i tralten etter hvert, OG det kan faktisk endre måten mannen din agerer på.

[Anonym bruker]

HI, her er et ektefølt råd.

Du bestemmer bare over deg selv. Men hvis én i et samspill endrer atferd, endrer også samspillet seg.

 

Hvis du klarer å gi deg selv "kjefte-karantene" i f eks én uke, kan det hende det likevel vipper litt. Ikke tolk det dithen at du biter i deg alt mulig. Men tenk nye tanker om hvordan du reagerer og interagerer. Bruk humor i stedet for å kjefte tilbake. La en dum kommentar gå forbi uten svar, venn oppmerksomheten mot noe annet i stedet. Spør om han er sliten når han kommer inn i rommet sukkende og klagende, og ikke påpek at du er mye mer sliten. Bare vis vennlighet likevel. Man kommer inn i tralten etter hvert, OG det kan faktisk endre måten mannen din agerer på.

 

Takk, jeg skal prøve! Er redd det blir mye stillhet da, for jeg har virkelig ikke noe å snakke med han om lenger nå som jeg er så lei og irritert. Det provoserer meg at han tar så lett på det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

[Gjest Antarctica]

 

HI, her er et ektefølt råd.

Du bestemmer bare over deg selv. Men hvis én i et samspill endrer atferd, endrer også samspillet seg.

 

Hvis du klarer å gi deg selv "kjefte-karantene" i f eks én uke, kan det hende det likevel vipper litt. Ikke tolk det dithen at du biter i deg alt mulig. Men tenk nye tanker om hvordan du reagerer og interagerer. Bruk humor i stedet for å kjefte tilbake. La en dum kommentar gå forbi uten svar, venn oppmerksomheten mot noe annet i stedet. Spør om han er sliten når han kommer inn i rommet sukkende og klagende, og ikke påpek at du er mye mer sliten. Bare vis vennlighet likevel. Man kommer inn i tralten etter hvert, OG det kan faktisk endre måten mannen din agerer på.

Takk, jeg skal prøve! Er redd det blir mye stillhet da, for jeg har virkelig ikke noe å snakke med han om lenger nå som jeg er så lei og irritert. Det provoserer meg at han tar så lett på det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

Snakk om barnet. Gjør ham oppmerksom på små fremskritt, og tøys heller litt.

[Anonym bruker]

 

 

HI, her er et ektefølt råd.

Du bestemmer bare over deg selv. Men hvis én i et samspill endrer atferd, endrer også samspillet seg.

 

Hvis du klarer å gi deg selv "kjefte-karantene" i f eks én uke, kan det hende det likevel vipper litt. Ikke tolk det dithen at du biter i deg alt mulig. Men tenk nye tanker om hvordan du reagerer og interagerer. Bruk humor i stedet for å kjefte tilbake. La en dum kommentar gå forbi uten svar, venn oppmerksomheten mot noe annet i stedet. Spør om han er sliten når han kommer inn i rommet sukkende og klagende, og ikke påpek at du er mye mer sliten. Bare vis vennlighet likevel. Man kommer inn i tralten etter hvert, OG det kan faktisk endre måten mannen din agerer på.

Takk, jeg skal prøve! Er redd det blir mye stillhet da, for jeg har virkelig ikke noe å snakke med han om lenger nå som jeg er så lei og irritert. Det provoserer meg at han tar så lett på det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

Snakk om barnet. Gjør ham oppmerksom på små fremskritt, og tøys heller litt.

 

 

Ja, det er sant. Takk igjen, skal virkelig prøve. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

[Anonym bruker]

 

 

 

HI, her er et ektefølt råd.

Du bestemmer bare over deg selv. Men hvis én i et samspill endrer atferd, endrer også samspillet seg.

 

Hvis du klarer å gi deg selv "kjefte-karantene" i f eks én uke, kan det hende det likevel vipper litt. Ikke tolk det dithen at du biter i deg alt mulig. Men tenk nye tanker om hvordan du reagerer og interagerer. Bruk humor i stedet for å kjefte tilbake. La en dum kommentar gå forbi uten svar, venn oppmerksomheten mot noe annet i stedet. Spør om han er sliten når han kommer inn i rommet sukkende og klagende, og ikke påpek at du er mye mer sliten. Bare vis vennlighet likevel. Man kommer inn i tralten etter hvert, OG det kan faktisk endre måten mannen din agerer på.

Takk, jeg skal prøve! Er redd det blir mye stillhet da, for jeg har virkelig ikke noe å snakke med han om lenger nå som jeg er så lei og irritert. Det provoserer meg at han tar så lett på det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

Snakk om barnet. Gjør ham oppmerksom på små fremskritt, og tøys heller litt.

Ja, det er sant. Takk igjen, skal virkelig prøve.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a4304...39e

6 mnd er virkelig ikke lang tid å "ha det dårlig", men det er viktig å gjøre noe med det! Man kan ikke være lykkelig hele tiden, men følelsene forsvinner garantert ikke totalt etter kun 6 mnd.

Hør på rådene over her, det var nye klokt der!

For barnets skyld får man brette opp armene..

 

Anonymous poster hash: 6be13...1e8