Ekteskapet er over! Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Jeg kan sitte med huset rent økonomisk, men det er mye jobb med stor hage mm.

Bør jeg kanskje flytte til en mindre leilighet? Ungene på 8 og 10 år elsker huset de er vokst opp i, så en av oss må fortsette å bo her.

 

Hva må jeg gjennom og hva er første ledd? Må jeg kontakte familievernkontoret, banken?

Dette er så forferdelig og jeg har utsatt det lenge. Nå er det ingen vei utenom, mannen min og jeg bare drar hverandre ned hver eneste dag. Ikke ser han ut til å bry seg om noen ting. Han lyver og holder ikke ting han lover. Om jeg fortsetter i ekteskapet kommer det til å klikke skikkelig for meg!

 

Hva er største utfordring etter at man har flyttet fra hverandre? Det er vel følelser, fra barn og voksne, men jeg tenkte mer praktisk.

Har noen noen tips, jeg trenger alle jeg kan få!

 

Anonymous poster hash: 6fc3c...88c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at den som beholder huset har en fordel i forhold til barna. Om du kan beholde det i f.eks 2-4 år så de får en lettere overgang vil det nok være en fordel.

 

Anonymous poster hash: 6b040...3a5

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at den som beholder huset har en fordel i forhold til barna. Om du kan beholde det i f.eks 2-4 år så de får en lettere overgang vil det nok være en fordel.

 

 

Anonymous poster hash: 6b040...3a5

Det tenker jeg også. Og for barnas beste er det best om jeg har hovedomsorgen for dem.

Takk for innspill!

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 6fc3c...88c

[Anonym bruker]

Ungene kan jo hjelpe til litt når de er såpass store.

 

Beste du kan gjøre er vel og sette opp en plan for deg selv, den  og den dagen skal gresset klippes, den dagen skal det gjøres osv. Få hjelp av ungene til og måke snø osv. 

 

Ukeplan om rydding. Ungene kan få hver sine oppgaver. 

 

Ja i begynnelsen er det følelsene som er det verste, etterhvert KAN det være at det praktiske blir verre. Fordi du er en voksen som ikke rekker over alt. Men må tenke at du kan ikke klare alt alene og må prioritere rett og slett. 

Hva er det viktigste å få unna av husarbeid, osv.

 

Alt går om man MÅ, eller om det er den eneste løsningen (som det høres ut her)

Ta i mot all hjelp du kan få.

Anonymous poster hash: abe79...1a4

[Anonym bruker]

 

Ungene kan jo hjelpe til litt når de er såpass store.

 

Beste du kan gjøre er vel og sette opp en plan for deg selv, den og den dagen skal gresset klippes, den dagen skal det gjøres osv. Få hjelp av ungene til og måke snø osv.

 

Ukeplan om rydding. Ungene kan få hver sine oppgaver.

 

Ja i begynnelsen er det følelsene som er det verste, etterhvert KAN det være at det praktiske blir verre. Fordi du er en voksen som ikke rekker over alt. Men må tenke at du kan ikke klare alt alene og må prioritere rett og slett.

Hva er det viktigste å få unna av husarbeid, osv.

 

Alt går om man MÅ, eller om det er den eneste løsningen (som det høres ut her)

Ta i mot all hjelp du kan få.

 

Anonymous poster hash: abe79...1a4

Takk for det!

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 6fc3c...88c

[Anonym bruker]

Enig med den over. Jeg har også så store barn at jeg tenker jeg beholder huset i en 5 års tid sin at de er såpass store. Da har de fått vent seg til situasjonen og sett at dere har gått videre. Rart hvor knyttet noen barn er til huset, men mine barn er også det.

 

Ellers er forutsigbarhet viktig. Slik at samvær bør være en plan over før dere sier det. Mine barn ville nok ha ha en ting eller ti de skulle ha sagt der, men tror nok det er fint om foreldrene har pratet om det.

 

Alt praktisk ordner seg ganske greit skal du se. Det er alt det andre man blir å streve med både voksne og barn. Men man må bare jobbe seg gjennom og være åpne med barna om det. Unngå enhver svetting av den andre foreldren for da kan barna lukke seg helt og du vil aldri få vite hva de egentlig føler. Være åpen og positiv til den andre da blir det lettere for barna. Bare forbered deg på å svelge enorme mengder kameler og føle deg "mett" i årevis fremover.

 

Jeg har gjort dette en gang før og er på terskelen til å gjøre det igjen. Jeg har helt vondt i magen da jeg vet hva det koster.

 

Lykke til til deg og dine ☺

 

Anonymous poster hash: b276f...609

[Anonym bruker]

Enig med den over. Jeg har også så store barn at jeg tenker jeg beholder huset i en 5 års tid sin at de er såpass store. Da har de fått vent seg til situasjonen og sett at dere har gått videre. Rart hvor knyttet noen barn er til huset, men mine barn er også det.

 

Ellers er forutsigbarhet viktig. Slik at samvær bør være en plan over før dere sier det. Mine barn ville nok ha ha en ting eller ti de skulle ha sagt der, men tror nok det er fint om foreldrene har pratet om det.

 

Alt praktisk ordner seg ganske greit skal du se. Det er alt det andre man blir å streve med både voksne og barn. Men man må bare jobbe seg gjennom og være åpne med barna om det. Unngå enhver svetting av den andre foreldren for da kan barna lukke seg helt og du vil aldri få vite hva de egentlig føler. Være åpen og positiv til den andre da blir det lettere for barna. Bare forbered deg på å svelge enorme mengder kameler og føle deg "mett" i årevis fremover.

 

Jeg har gjort dette en gang før og er på terskelen til å gjøre det igjen. Jeg har helt vondt i magen da jeg vet hva det koster.

 

Lykke til til deg og dine ☺

 

Anonymous poster hash: b276f...609

Takk for gode ord og råd. Og lykke til til deg også!

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 6fc3c...88c