Anonym bruker Skrevet 16. januar 2016 #1 Skrevet 16. januar 2016 Jeg og ungene skulle ut å ake. Fant ut at eldste hadde glemt Å tørke buksa, så den var våt etter turen ut tidligere i dag. Vi holdt oss inne, ordnet lørdagskos og satte oss for å se film. Vi har to stuer, med bare halv vegg mellom. Vi går forbi mannen for å komme til kjøkkenet. Han sitter og spiller på nettspill. Etter to timer er filmen ferdig og jeg går bort for å stryke ham på skuldrene.. "Var det fint i akebakken?" Spør han. Og jeg blir bare oppgitt. Han har ikke enset oss på to timer. Han sov til kl 16 i dag. Ungene og jeg har vært ute og lekt i snøen, svinet hus, handlet for uka, laget middag, bakt kake. Jeg vekte ham til middag. Han spiste og satte seg rett ved maskina. Nok en bekreftelse på at dataen er viktigere enn familien. Frustrert over mann som aldri blir voksen, som aldri er til stede. Anonymous poster hash: b8aad...1e0
fairytales Skrevet 16. januar 2016 #2 Skrevet 16. januar 2016 Hørtes ekstremt slitsomt ut.. Kan han være deprimert? Tenker det ikke er kjempenormalt for voksne mennesker å sove til 16.. Og har du tatt det opp med han før?
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2016 #3 Skrevet 16. januar 2016 Jeg og ungene skulle ut å ake. Fant ut at eldste hadde glemt Å tørke buksa, så den var våt etter turen ut tidligere i dag. Vi holdt oss inne, ordnet lørdagskos og satte oss for å se film. Vi har to stuer, med bare halv vegg mellom. Vi går forbi mannen for å komme til kjøkkenet. Han sitter og spiller på nettspill. Etter to timer er filmen ferdig og jeg går bort for å stryke ham på skuldrene.. "Var det fint i akebakken?" Spør han. Og jeg blir bare oppgitt. Han har ikke enset oss på to timer. Han sov til kl 16 i dag. Ungene og jeg har vært ute og lekt i snøen, svinet hus, handlet for uka, laget middag, bakt kake. Jeg vekte ham til middag. Han spiste og satte seg rett ved maskina. Nok en bekreftelse på at dataen er viktigere enn familien. Frustrert over mann som aldri blir voksen, som aldri er til stede. Anonymous poster hash: b8aad...1e0 Vel Sorry altså, men du finner deg jo i det! Anonymous poster hash: 87628...e11
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2016 #4 Skrevet 16. januar 2016 Jeg og ungene skulle ut å ake. Fant ut at eldste hadde glemt Å tørke buksa, så den var våt etter turen ut tidligere i dag. Vi holdt oss inne, ordnet lørdagskos og satte oss for å se film. Vi har to stuer, med bare halv vegg mellom. Vi går forbi mannen for å komme til kjøkkenet. Han sitter og spiller på nettspill. Etter to timer er filmen ferdig og jeg går bort for å stryke ham på skuldrene.. "Var det fint i akebakken?" Spør han. Og jeg blir bare oppgitt. Han har ikke enset oss på to timer. Han sov til kl 16 i dag. Ungene og jeg har vært ute og lekt i snøen, svinet hus, handlet for uka, laget middag, bakt kake. Jeg vekte ham til middag. Han spiste og satte seg rett ved maskina. Nok en bekreftelse på at dataen er viktigere enn familien. Frustrert over mann som aldri blir voksen, som aldri er til stede. Anonymous poster hash: b8aad...1e0 Vel Sorry altså, men du finner deg jo i det! Anonymous poster hash: 87628...e11 Han vet jeg hater det. Vi har hatt mange år med krangler vedr dette. Har søkt hjelp hos flere instanser. Det eneste jeg ikke har gjort, er å gå. Anonymous poster hash: b8aad...1e0
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2016 #5 Skrevet 16. januar 2016 Mannen min spiller ikke og står opp tidligere, men allikevel kjenner jeg meg igjen i følelsen av at familien består av to leire, med meg og ungene i den ene og han i den andre. Jeg tenkte på det tidligere dag at jeg virkelig savner en mann som har lyst til å bli med oss på ski etc bare fordi han ønsker det selv. Han bare er her, men that's it... Anonymous poster hash: 0a8f4...ef8
Gjest Syltebærtyttetøy Skrevet 16. januar 2016 #6 Skrevet 16. januar 2016 Med den kommentaren, og siden det tydeligvis ikke er første gang, ville jeg revet den maskina bort rett foran nesa på ham og kasta den i gulvet. Ja, så barnslig ville jeg blitt! Har vært i et slikt forhold før, og skjønner at det er vanskelig å komme noen vei, men hva vil du? Jeg fant meg i det, snakket forsiktig om det innimellom og så svak bedring før det sklei ut igjen, og da fant jeg meg i det på nytt. Til slutt fikk jeg nok og har det mye bedre aleine. Deprimert virker det ikke som han er, bare skikkelig egoist, og du er, desverre, ei dørmatte! (Jeg har vært der før, så føler jeg kan si det )
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2016 #7 Skrevet 16. januar 2016 Hørtes ekstremt slitsomt ut.. Kan han være deprimert? Tenker det ikke er kjempenormalt for voksne mennesker å sove til 16.. Og har du tatt det opp med han før? Medisinert for depresjon. Ble kraftig deprimert rett etter bryllupet vårt for 5 år siden. Anonymous poster hash: b8aad...1e0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå