Har ikke glede i livet mitt jeg.

[Anonym bruker]

Alt det negative tar alt for mye plass. En kommentar fra svogeren min var nok i dag, så nå ligger jeg i senga og griner, er redd og frykter fremtida:-(

 

Herremin, jeg vet jeg er tragisk og jeg jobber med meg selv, og jeg hater å ha det sånn. Prøver å drive med hobbyer, men jeg faller stadig ut:-(

 

Anonymous poster hash: f4bce...2fe

[Anonym bruker]

Hvis du har en svoger, betyr det at du har en ektemann. Og det er vel en glede i livet?

 

Anonymous poster hash: 3f434...c25

[Anonym bruker]

Prøv yoga og meditasjon, og gi deg selv tid til å tømme hodet og ikke nødvendigvis fylle det med hobbyer, bare med ro.

Anonymous poster hash: 0a1fc...610

[Anonym bruker]

Hvis du har en svoger, betyr det at du har en ektemann. Og det er vel en glede i livet?

 

Anonymous poster hash: 3f434...c25

Ehh, man kan fint ha en svoger uten å ha en ektemann. Hvis en har en søster som er gift, så er jo han svoger

 

Anonymous poster hash: 61686...13f

[Anonym bruker]

Jeg har mann og unger. Jeg er konstant redd. Merket i går og i dag at jeg hadde bygd meg litt opp. Vaklevorent, men ørlite positivt. Så kom denne helsikes konspiratoriskinteresserttroende idioten av en svoger og river det ned.

 

Jeg takket han for å ha ødelagt helgefreden i hodet mitt og gikk.

 

Han leser mye om konspirasjonsteorier på nettet, og prater egentlig gjerne om dem. Ikke bra for en reddhare som meg. Han så jeg ikke likte det men kjørte på:-(

 

Anonymous poster hash: f4bce...2fe

[Anonym bruker]

Tren! Tren masse, prioriter det skikkelig, og tren det du liker. For meg er en kombinasjon av styrketrening på treningssenter og en time daglig med yoga det beste. Det har fått meg gjennom en skikkelig vond og hjerteknusende periode før jul. Men du trener akkurat det du ønsker, bare husk at du må gi alt. Det hjelper for å få fokuset bort fra det vonde, og du føler deg sterkere og tøffere etter hver økt.

Nå har jeg en kropp som fungerer optimalt, og jeg føler meg mye sterkere psykisk også. Har trappet ned litt på treningen nå, men vedlikeholder for å holde hode og kropp i sjakk.

 

Men du må si til deg selv; nå skal jeg prioritere treningen, for min egen del, ingen unnskyldninger!

 

Anonymous poster hash: 8828b...9a3

[Anonym bruker]

Du bestemmer selv hvem som skal få ødelegge for deg. Når du ikke finner glede i livet - gjør det som pleide å gjøre deg glad/rolig eller hva det nå måtte være - og så går det seg til. Jobb med tankesettet ditt.

 

(har vært der)

Anonymous poster hash: c5737...9d6

[Anonym bruker]

Ja, jeg bør trene og må trene. Jeg skal forsøke å ta rådet ditt til etterretning, takk for svaret :-)

 

Anonymous poster hash: f4bce...2fe

[Anonym bruker]

 

Du bestemmer selv hvem som skal få ødelegge for deg. Når du ikke finner glede i livet - gjør det som pleide å gjøre deg glad/rolig eller hva det nå måtte være - og så går det seg til. Jobb med tankesettet ditt.

 

(har vært der)

 

Anonymous poster hash: c5737...9d6

Ja, jeg forsøker å jobbe med meg selv. Hver dag. Følte jeg hadde kommet noen få skritt fremover, og så slo han meg tilbake med bare noen få ord😢

 

 

Anonymous poster hash: f4bce...2fe

[Anonym bruker]

Hold svogeren på avstand.

 

Anonymous poster hash: 1d88a...487

[Anonym bruker]

Hold svogeren på avstand.Anonymous poster hash: 1d88a...487

Oh yes! Har sittet og pratet med mannen min om dette. Han hadde sagt litt til broren sin om hvordan jeg har det. Han er irritert på sin bror fordi han, om ikke stadig, men ofte havner innom disse konspirasjonsteoriene sine. Han er lei av dem. Min mann sier han tror han fikk noe å tenke på, han ble litt stille etterpå. Sitter egentlig og håper på en SMS fra han, uten at jeg vet hva jeg ønsker at han skal skrive...

 

Anonymous poster hash: f4bce...2fe

[Anonym bruker]

Har du en type angst?

 

Jeg tenker at du bestemmer selv hvor mye du skal la denne svogeren påvirke deg. Tenk på ham som en dårlig film du må se på når du er på besøk hos noen... du lar ikke en dårlig/skummel film gå så mye inn på deg, gjør du? Og hvis du ser at dette er en film du virkelig ikke vil se, så kan du gjøre akkurat det du gjorde i dag - du kan takke høflig for deg og fjerne deg fra situasjonen.

Når du har gjort det så bestemmer du selv om du vil fortsette å tenke på handlingen i den filmen videre og la den ødelegge for deg - eller om du vil fokusere på andre ting, ting som er positive for deg.

 

Når det kommer til det å være redd for fremtiden så tror jeg det er viktig at du tar et "realitetsoppgjør" med deg selv hver gang du blir redd. "Ok, jeg er redd for at slik og slik skal skje, jeg aksepterer det, det er ikke så rart jeg er redd for at det kan skje. Kan jeg gjøre noe for å endre dette slik at det ikke skjer? Eller er det noe jeg ikke har kontroll på? Hvis jeg ikke har kontroll på det, det ikke er noe jeg kan gjøre fra eller til, da må jeg bare akseptere det hvis det skjer. Men det er jo ikke sikkert det skjer, for det er jo bare en av mange teorier om hva som kan komme til å skje i fremtiden. Sannsynligheten er vel ikke større for at dette skal skje enn den og den teorien som jeg ikke frykter. Og hva om det jeg frykter skjer om 1-5-20-40 år i fremtiden? Jeg har allerede akseptert at jeg ikke kan gjøre noe for å ev. hindre det. Da har jeg et valg. Vil jeg leve livet så positivt som mulig og ha det så bra som mulig i de 1-5-20-40 årene før det skjer slik at jeg har masse gode minner å leve på. Vil jeg ha det godt i denne tiden? Eller vil jeg la frykten styre livet mitt nå slik at jeg får det elendig de neste 1-5-20-40 årene inntil det jeg er redd for skjer.... eller ikke skjer? Hva om jeg lever de neste 1-5-20-40 årene i en fryktboble som ødelegger livet mitt, og så skjer aldri det jeg fryktet? Er jeg villig til å kaste bort livet mitt på noe slikt, enten det skjer eller ikke skjer i fremtiden?"

 

Jeg hadde mange slike frykter tidligere. Men begynte å tenke slik. Og jeg fant ut at det var for slitsomt å leve i frykt. Jeg aksepterte at jeg ikke kunne gjøre noe fra eller til. Det jeg imidlertid kan bidra med er å leve mitt liv best mulig innenfor de rammene livet mitt har, og jeg kan spre gode holdninger og kjærlighet til de rundt meg. Jeg kan ha det best mulig så lenge det ikke er nødvendig å ha det dårlig pga. ting som ligger utenfor min makt å endre.

Så jeg aksepterer det jeg ikke kan endre, og velger å ikke fokusere noe på det.

 

Så når svogeren din begynner å messe, så kan du be ham om å ikke snakke om det når du er tilstede. Om han ikke respekterer det så fjern deg selv fra situasjonen uten å bli sur eller legge andre følelser i det. Så aksepterer du at det er ting du er redd for, men ikke kan gjøre noe med, for det er uansett ikke sikkert at det skjer. Og så velger du å ikke bruke energi på noe som ikke er bra for ditt liv! Tenk på svogeren din sine teorier som en dårlig Hollywood-thriller, når du slår av tv'en så velger du noe annet, og selv om det er laget en film om det (at svogeren din sier det) så blir det ikke nødvendigvis en realitet av den grunn. Se på svogeren din som en film når han setter i gang med disse teoriene sine, en film får ikke mer oppmerksomhet enn det du gir den heller. Når du trener deg på dette så kan du etter hvert høre slike teorier uten at du lar det gå inn på deg slik at det ødelegger noe for deg.

 

Du bestemmer om du vil la frykten for noe som kanskje aldri vil skje skal ødelegge deg, eller om du skal drite i det og leve ditt liv så godt som du kan!

 

Om dette preger deg mye så kan det være lurt å få litt hjelp av en psykolog, kognitiv terapi for å endre tankemønster. Som andre har sagt så er også trening, yoga og mindfullness veldig bra.

 

Kom deg opp av fosterstillingen, bestem deg for at DU skal ha en god helg - fordi du ønsker å ha det!

 

Og du har mye glede deg over i livet ditt om du ser etter. Du har en mann som er der for deg, du har barn... og jeg er sikker på at du kan ramse opp veldig mye mer som er bra i livet ditt om du tenker deg om også. Så ta eierskap over det som er bra i livet ditt og det du kan gjøre noe med - og så driter du i andre ting!

Anonymous poster hash: ddc08...0f4

[Anonym bruker]

Tusen takk for langt og utfyllende svar:-) skal lese det om igjen, og ta imot de rådene jeg har fått :-)

 

Anonymous poster hash: f4bce...2fe

[Anonym bruker]

Finn noen du kan prate med. Det har hjulpet meg i angst/depresjon. Bare å få tømt hodet og fortalt hvordan jeg egentlig har det til noen. Det lettet veldig. Og som nevnt over så hjelper trening. Sjekk også at du ikke mangler vitaminer osv.

 

Anonymous poster hash: e4d7b...9f1