Venner

[Anonym bruker]

Var den første i ene vennegjengen min som fikk barn , og har nå to barn , på 10 og 8 år. Hatt samme mannen i snart 20 år.

Noen av disse venninne er fortsatt single og barnløse . Helgene våre går ofte med til andre familier vi har blitt kjent med så barna har andre barn å være med . Jeg prøver å ha kontakt med de gamle venninnene mine , fortsatt prater jeg med en av de via meldinger / tlf daglig . Og prøver få til en weekend tur i året . Ingen av de har vist interesse for å møtes når barna var små , men stadig får jeg stikk nå de siste årene om

At jeg alltid er sammen med andre barnefamilier og sjelden med de . Hvordan klare å få

De til å se at man har andre interesser? Tar jeg helt feil ? Burde jeg gi enda mer av meg selv enn det jeg gjør ?

 

 

Anonymous poster hash: 9fbe2...532

[Anonym bruker]

Ingen som har vært i samme problemstilling ?

 

Anonymous poster hash: 9fbe2...532

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde uansett ikke giddet å ta inn slike åndssvake "meninger". At de selv er et gjeng med attergløymer er da ikke ditt problem.

 

Anonymous poster hash: aa772...bfe

[Anonym bruker]

Jeg og mannen skal ikke ha barn men vi har fortsatt like god kontakt med alle våre venner. Noen av våre venner har barn å andre ikke. Ingen forandring pga det. Vi har vært sammen i 20 år, har veldig mange gode felles venner.

 

Anonymous poster hash: 9996e...f31

[Anonym bruker]

Det kan virke som om du har "vokst" fra "den gamle gjengen". Hold kontakten med de du ønsker å holde kontakten med og gjør det som passer best for deg. Gode venner tåler fint at du ikke er tilgjengelig pga familieforpliktelser.

 

(Jeg var selv den siste til å få barn i min omkrets. Jeg var da med mine venner fra tidligere når det passet - og sammen med barna deres, ellers så hadde jeg andre jeg var sammen med)

Anonymous poster hash: 20cd2...cfb

[Anonym bruker]

Takk for innspill man føler seg bare så dratt i alle retninger , men føler også dessverre vi har vokst fra hverandre :/

 

Anonymous poster hash: 9fbe2...532