Noen her som har barn som mobber?

[Anonym bruker]

Det skrives mye om mobbing for tia, og om "dårlige" foreldre som ikke anerkjenner at akkurat deres barn er de som er med på mobbingen. Mobbing er alt fra utfrysing, psykisk og fysisk plaging, skjer på nett/some, og ved inkludering og eksludering etc,

 

Så, noen som vedkjenner seg at deres barn kanskje er en del av problemet - og ikke endel av løsninga?

Eller er alle DIB-barn englebarn?

 

 

Anonymous poster hash: c99ba...aab

[Iiiiik]

Jeg tror ikke de mobber, men tror på ingen måte de er englebarn. Eldste er nokså selektiv på hvem hun liker, og tror ikke hun nødvendigvis er veldig inkluderende overfor dem hun ikke ønsker å være venner med. De to yngste er innimellom involvert i ulike konflikter, men på meg virker det som om det er konflikter som ikke går utover de samme hver gang. Jeg er veldig streng på det å oppføre seg ordentlig mot andre, men er ikke så naiv at jeg tror de ikke kan gjøre annet enn det jeg formaner. 

[Anonym bruker]

De eldste er altfor forsiktige og sjenerte til å være mobbere. De vil helst være usynlige og er mer offertyper selv om de heldigvis ikke har blitt mobbet heller. Den yngste min er veldig diplomatisk og har alltid vært en rettferdighets- og regelrytter. Hun sier selv at hun aldri tar del i baksnakking og liker ikke at de andre jentene gjør det, og hun deltar aldri i krangel jentene imellom. Hun gidder rett og slett ikke å bruke energi på sånt. Jeg vet med sikkerhet at hun pr idag ikke kan være en mobber. Hun er også veldig inkluderende og leker omtrent med hvem som helst (som er snille tilbake mot henne). Det ene stebarnet blir delvis mobbet. Det yngste stebarnet er en greit gutt tror jeg. Men han kan nok være veldig sær på hvem han leker med. Han kan også fremstå som/ være sint og sur tilsynelatende uten grunn. Vil tro han viser den siden til alle, det ser hvertfall sånn ut. Men jeg har faktisk aldri sett ham i interaksjon med andre barn enn søsken og stesøsken. Han er, som jeg ser det, litt selvvalgt "ensom ulv".

 

Så ærlig talt, jeg tror ikke noen av barna under mitt tak har det i seg å være mobbere.

 

Anonymous poster hash: 88049...555

[Anonym bruker]

Jeg trur mye av problemet med mobbing er at det sjeldent er en Mobber med stor M som er problemet for de som blir mobbet, men en kollektiv neglisjering av barn som av en eller annen grunn faller utenfor, fra alle - både mobberne, de mer nøytrale, men også lærere og andre foreldre. Derfor blir det så vanskelig å gjøre noe med, rett og slett fordi ingen egentlig har hovedansvaret - men det alle kan gjøre litt.

 

Derfor blir det også ingen foreldre som føler at sine barn er de som skal settes til veggs, og når man omtaler disse foreldrene veldig negativt - så trur jeg man forenkler det kollektive problemet som både eksisterer blant barn, men også blant voksne på arbeidsplasser eller i nabolag, eller på forum som dette (jeg mener - det er ganske tøft å daglig lese om hvor dårlig menneske man er som veier over gjennomsnittet på dette forumet for tiden).

Anonymous poster hash: c99ba...aab

[Anonym bruker]

Når det har kommet tilbakemeldinger fra skolen om dårlig klassemiljø har jeg alltid tatt kontakt med lærer. Tilbakemeldingene da har vært at mine barn ikke har deltatt, men derimot har vært dem som har tatt initiativ til inkludering, akkurat slik jeg selv ville antatt. Skolebarna er begge skoleflinke, populære og reale. Sist en jente ble sperret ute av jentegjengen i klassen til eldste var det han som gikk bort til henne og tok henne med i guttenes lek. Han (og resten av guttene) fikk mye skryt for dette, og har også fått en god og flott venninne. Jeg er derimot åpen for alt, og skulle jeg få henvendelse om at mine barn har gjort noe galt ville jeg selvfølgelig ha tatt det alvorlig.

Den eldste av barnehagebarna er forsiktig, følsom og snill. Han blir selv utestengt av guttene, men bhg er klar over det, og jobber fint med det.

 

Anonymous poster hash: 6146b...46a

[Anonym bruker]

Jeg vet at ingen av barna mine aktivt mobber fordi jeg får beskjed om det fra skolen, og jeg har ekstra tett kontakt med lærerne av ulike grunner for hvert barn. Det ene barnet har bl.a. adhd og var en del i konflikter da han var yngre (er 13 år), men det var han som ble holdt utenfor å ble mobbet, ikke han som mobbet. Han har selvsagt reagert feil i en del situasjoner, for eksempel å slå/sparke etter de som har plaget ham, men alt har gått seg til. Det er i hvert fall 4-5 år siden sist han var i noen konflikt. Nå får jeg tilbakemeldinger om at han er en kjernekar og den som alltid forsvarer de som blir plaget, han er en som stopper mobbing (stolt mamma ja!).

 

11-åringen har vært med på å mobbe en periode ved utestengelse, men det ble fort tatt tak i, og vi hadde mange samtaler med ham her hjemme om hva dette førte til. Nå er han gode venner med vedkommende og har ikke involvert i flere saker.

 

Nest yngste er rett og slett bare ikke typen som kan mobbe, han er alt for snill, inkluderende, empatisk og pasifistisk av natur. Hver gang jeg er i kontakt med lærer eller SFO er det bare snakk om hvor snill han er med den og den.

 

Minste på sin side er det litt av og på med. Hun har en veldig sterk personlighet og liker å lede, og kan derfor hive seg på med ufine kommentarer osv mot andre, men hun starter sjeldent selv. Vi ser helt klart at selv om hun egentlig er veldig snill og inkluderende, kan hun fort komme til å være en som kan fryse ut noen eller være stygg i munnen mot noen dersom vi ikke passer på. Så langt er det ikke noe problem, men vi er oppmerksom på henne og snakker mye om dette å si fine ting til hverandre, huske at alle er ulike osv.

Anonymous poster hash: 05d96...f00

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det. Hun er veldig opptatt av å gjøre ting riktig og tar stadig opp problemstillinger med meg. Vi snakker mye om hva som er rett og galt og jeg får stadig historier som gjør at jeg skjønner at hun mer er "politiet" som prøver å ordne opp enn en som  mobber. 8 år. De få gangene hun har sagt noe som kan minne om at hun har gjort noe som kanskje kan såre noen, så har vi snakket om det.

Anonymous poster hash: 21792...788

[Anonym bruker]

Ikke hva jeg vet.

 

Anonymous poster hash: 1eb51...57e

[Anonym bruker]

Her ble min datter mobbet, og det av hver eneste elev i hele klassen. Ingen foreldre fikk beskjed om det. Skolen tok jo selvfølgelig tak i det, og alle de som bare fulgte etter de som startet det, sluttet. Men 3 jenter fortsatte, og det var først etter en god stund at foreldrene ble kontaktet. Disse jentene går nå på ungdomskolen, og er fæle, og mobber fortsatt. Ikke min datter. Men andre, og de gjør det på måter så de ikke lett blir tatt. Og sladrer noen på de, så gjør de livet deres til et helvete etterpå, så ingen andre tør og gå å sladre.

Så jeg tror nok mange har barn, som har vært med på mobbing.

 

Nå vet jeg at datteren min ikke mobber, og hun forsvarer sine venner som blir plaget med alt. Så hun er jeg ikke bekymret for. Minste er så livredd for konflikt, utrolig stille og rolig, takler virkelig ikke konflikt, eller at noen er slemme mot han. Så mobbe gjør han ikke. Men hadde det vært en situasjon hvor de fleste mobbet, holdt en utenfor, så hadde han nok vært en taus deltaker, fordi han hadde ikke turt å si imot, og hadde vært redd for at de skulle bli slemme mot han. Men vi prater mye om det, og ikke holde noen utenfor eller være slemme mot noen. Så bare håper jeg virkelig at min sønn ikke blir mobbet.

Men hadde jeg fått en telefon fra skolen om at en av barna mobbet, så hadde jeg ønsket å finne ut av det. Og ikke nektet for at mine barn kunne gjøre noe sånt.

Anonymous poster hash: 46db2...0e3

[Iiiiik]

Jeg synes jo at de av dere som mener å vite sikkert at barna ikke mobber, er naive. Det hjelper ikke at læreren skryter. Når boblen sprekker, eller når voksne forteller om egen vanskelig barndom, så er det jo ofte sånn at det er de tilsynelatende snille som er de verste aktørene. Det er jo også grunnen til at foreldre ikke tror det når de blir fortalt at deres barn mobber. Hvis de i åresvis har fått tilbakemeldinger om greie barn, blir det vanskelig å ta inn over seg at det kan være annerledes. 

[Gjest Antarctica]

Jeg vet med sikkerhet at min eldste ikke mobbet noen i sin skoletid. Han var blant dem som alltid havnet i bråk for å ha forsvart vennene sine når de ble plaget. Lærerne prøvde i flere år å råde ham til å ikke være så altfor lojal, hente voksne osv.

 

Men i ettertid, på ungdomsskolen og senere, ringte andre barns mødre meg for å berømme ham. F eks når noen andre gutter hadde bestemt seg for å utfryse en bestemt gutt, møtte sønnen min likevel opp, som den eneste, og tilbragte kvelden med ham. Jeg visste ikke at de andre utfrøs noen, før mora til den aktuelle ringte og sa hun var så glad for at ikke alle sviktet.

 

En annen var innlagt på sykehus i flere måneder, og gutten min var den eneste han ville ha på besøk. Han hadde ikke så god erfaring med resten av klassen... Gutten min har betalt dyrt for sin lojalitet, men fra noen steder har han også fått igjen.

 

Den midterste har blitt mobbet i en periode på skolen. Men heldigvis var det lett å se at mobberen egentlig var en kontaktsøkende liten gutt som ikke hadde sosiale verktøy inne. Det løste seg ved å sørge for at guttene fikk gode opplevelser sammen og begynte å føle seg som venner.

 

Den minste vet jeg ikke, men jeg ser ikke helt for meg at han mobber noen, så sjenert som han er.

Endret 16. januar 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

Og alle hadde englebarn

 

Anonymous poster hash: b6498...daf

[Anonym bruker]

Og alle hadde englebarn

 

Anonymous poster hash: b6498...daf

Nei. Jeg svarte at etter hva jeg vet mobber ikke mine noen. Jeg prøver å spørre og følge med så godt jeg klarer og har så langt ikke hørt eller sett noe som tyder på det. Det betyr ikke at mine barn er englebarn! Det hender man vil ta den ene å slå den andre med! Men å beskylde de for å mobbe kan jeg ikke når jeg ikke har noe som indikerer at de har gjort/gjør det. Driver du å kjefter på forhånd? Setter inn tiltak på barna dine som om de skulle vært mobbere dør de har gjort det? (Og det er noe annet enn å sette inn tiltak i håp om å unngå set!)

 

Anonymous poster hash: 1eb51...57e

[Anonym bruker]

Vel, ja. Men han er to år gammel. Han har dårlig språk og er ganske voldelig for tiden, og har sett seg ut en veldig forsiktig, jevngammel gutt som han biter, lugger og slår så snart han ser sitt snitt.

 

Barnehagen er selvfølgelig på saken.

Anonymous poster hash: 3c55d...fd8

[Anonym bruker]

Min yngste har mobbet en medelev som luktet vondt. Ble (heldigvis) skikkelig oppvask av det og vi fikk ordnet opp. Tror ikke han gjør det igjen, men må innrømme at jeg følger ekstra godt med. Fikk veldig vondt av offeret og håper sønnen min skjønte konsekvensene av det han gjorde. Så nei, ikke englebarn her i gården...

 

Anonymous poster hash: 343b4...82e

[Anonym bruker]

Mitt barn går i barnehagen enda, har ikke hørt noe om at det foregår mobbing der. Jeg er jo ikke der og kan ikke vite hva som skjer, men jeg håper jo de ansatte hadde tatt tak i det samt informert oss hvis det var noe sånt.

Anonymous poster hash: 0564d...db0