Dere i faste forhold, har dere nære kompiser?

[Anonym bruker]

Som dere tilbringer alenetid med etc? Er det noe dere ikke kan gjøre med en kompis som er helt ok med venninne?

Anonymous poster hash: 8e892...986

[Anonym bruker]

Har flere nære kompiser som jeg har hatt siden barneskolen. Er like mye med dem som med venninner.

 

Anonymous poster hash: 86d77...94d

[Anonym bruker]

Jeg har en nær venn som jeg har skal reise på ferie sammen med, han kunne jeg aldri sett på som noe annet enn en bror. Så har jeg mistet en nær kompis, fordi det utviklet seg til å bli noe mer. Bare helt tragisk.

Anonymous poster hash: b872d...6a9

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: 0d8ea...16f

[Monica]

Nei. Og jeg har prøvd, for jeg synes det er så mye enklere med mannlige venner, og har mer til felles med de. Men man er gode venner en stund, og enten utvikler de følelser, eller de får dame som ikke aksepterer at han har kvinnelige venner.

[Anonym bruker]

Har en jeg har kjent i over 20 år. Vi har vært single samtidig i så mange år at det ikke er noen fare for at det kunne blitt noe der, for å si det sånn. Gubben er helt ok med det - det er nok jeg som er den sjalu parten i forholdet vårt.

Anonymous poster hash: 0fdbf...c82

[Anonym bruker]

Ja ☺ har en jeg har et veldig nært forhold til som jeg kan snakke med om absolutt alt! Har kjent ham i snart 6 år, og han er fadder til barna mine ☺ får ikke tilbragt så mye tid alene med ham nå siden vi bor så langt ifra hverandre, men til sommeren flytter vi nærmere ham. Da kommer vi nok til å tilbringe noen ettermiddager alene Han er den beste kompisen jeg har, og jeg er utrolig for at jeg har ham å snakke med. Har ei veldig god venninne også, men hun haf jeg ikke kjent like lenge. Og ikke kan vi fortelle alt til hverandre heller.. Så er uten tvil, veldig glad for at jeg har kompisen min ☺ Han er bestekameraten til mannen min også, så har aldri vært noe sjalusi inni bildet Mannen min er bare glad for at jeg har noen å snakke med, og som jeg kan være med alene om jeg trenger det

 

Anonymous poster hash: 5b66c...f09

[Anonym bruker]

Ja ☺ har en jeg har et veldig nært forhold til som jeg kan snakke med om absolutt alt! Har kjent ham i snart 6 år, og han er fadder til barna mine ☺ får ikke tilbragt så mye tid alene med ham nå siden vi bor så langt ifra hverandre, men til sommeren flytter vi nærmere ham. Da kommer vi nok til å tilbringe noen ettermiddager alene Han er den beste kompisen jeg har, og jeg er utrolig for at jeg har ham å snakke med. Har ei veldig god venninne også, men hun haf jeg ikke kjent like lenge. Og ikke kan vi fortelle alt til hverandre heller.. Så er uten tvil, veldig glad for at jeg har kompisen min ☺ Han er bestekameraten til mannen min også, så har aldri vært noe sjalusi inni bildet Mannen min er bare glad for at jeg har noen å snakke med, og som jeg kan være med alene om jeg trenger det

 

Anonymous poster hash: 5b66c...f09

Skal såklart stå utrolig glad for!

 

Anonymous poster hash: 5b66c...f09

[Anonym bruker]

Ja, flere mannlige kollegaer. Spesielt en som jeg kan snakke med alt om. 

Anonymous poster hash: 404d6...b6a

[Anonym bruker]

Jeg har flest kompiser enn veninner. Jeg trives også best i selskap med menn, min mann er motsatt så sliksett passe det veldig bra.

 

En kompis skiller seg nok ut fra de andre. Vennskapet mellom oss er veldig spessielt og godt. Vi kan snakke om alt og vi kan gjøre alt sammen. Om han kommer på middag, om vi ser en film, snekkrer, passer barn eller hva som helst så koser vi oss i hverandres selskap. Husker vi reiv vegg til vegg teppe hos hans foreldre engang, aldri hatt det så gøy som da. Min mann syns det er helt perfekt at jeg har denne kompisen, for han vil se klissefilmer med meg. Det vil ikke min mann. Skjedd flere ganger min mann har ordet "date" for oss. Han avtaler med min kompis, min mann rydder og ordner hus, kjøper snacks, tenner lys og har gjort det så koselig når jeg komme hjem fra jobb lørdag. Jeg får ett kyss og han forsvinner ut døra, da skal han se film med kompiser og jeg får besøk.

Ungene syns han er så morsom, og ser på han som en onkel.

 

Følelser for han har jeg, men ikke romantisk. Bare tanken på å være intim med han får jeg grøssninger av, det samme sier han. Men å sitte tett sammen i sofaen og se på film er bare kos, men noe mer enn det blir det aldri.

 

Anonymous poster hash: a57e9...7c5

[Anonym bruker]

Jeg har flest kompiser enn veninner. Jeg trives også best i selskap med menn, min mann er motsatt så sliksett passe det veldig bra.

 

En kompis skiller seg nok ut fra de andre. Vennskapet mellom oss er veldig spessielt og godt. Vi kan snakke om alt og vi kan gjøre alt sammen. Om han kommer på middag, om vi ser en film, snekkrer, passer barn eller hva som helst så koser vi oss i hverandres selskap. Husker vi reiv vegg til vegg teppe hos hans foreldre engang, aldri hatt det så gøy som da. Min mann syns det er helt perfekt at jeg har denne kompisen, for han vil se klissefilmer med meg. Det vil ikke min mann. Skjedd flere ganger min mann har ordet "date" for oss. Han avtaler med min kompis, min mann rydder og ordner hus, kjøper snacks, tenner lys og har gjort det så koselig når jeg komme hjem fra jobb lørdag. Jeg får ett kyss og han forsvinner ut døra, da skal han se film med kompiser og jeg får besøk.

Ungene syns han er så morsom, og ser på han som en onkel.

 

Følelser for han har jeg, men ikke romantisk. Bare tanken på å være intim med han får jeg grøssninger av, det samme sier han. Men å sitte tett sammen i sofaen og se på film er bare kos, men noe mer enn det blir det aldri.

 

Anonymous poster hash: a57e9...7c5

Ha ha! Høres ut som du er fjorten år! Litt "liksomnaiv"?

 

Anonymous poster hash: 7add4...728

[Anonym bruker]

Jeg har flere nære kompiser og vi omgåes ofte, bårde med og uten at min mann er med. Dette har aldri vært et problem.

 

Anonymous poster hash: 267c9...8a9

[Fandens Oldemor]

Har noen jeg har kjent i 20 år, men går ikke ut og skaffer meg nye og nære mannlige venner.

[Anonym bruker]

Jeg kunne hatt min bestevenn som er en mann.Vi har vært bestevenner siden ungdomsskolen men det som hindrer oss i være det er den nye dama hans,desverre..For min mann hadde det ikke vært no problem men hun..hun tror at jeg skal ta han fra henne eller ett eller annet rart..Hu takler det ikke..Veldig leit..savner han jo..

 

Anonymous poster hash: b1ebb...df1

[Anonym bruker]

Nei, det går ikke... de kompisene jeg har hatt gjennom livet har blitt forelsket i meg. Jeg har visstnok en væremåte og et utseende som enten gjør menn fascinert over meg eller veldig forlegne. Til og med sjefen min har kalt meg en 'femme fatale' i en tale på et julebord (på tull altså, men det ligger litt sannhet i det.). Jeg har heller ikke behov for nære venner av det motsatte kjønn bare for vennskapets skyld. Min erfaring og personlighet sier meg at vennskap med det motsatte kjønn er oppskrift på uønskede følelser.

Så nei, av respekt for partner og fordi jeg vet det ikke funker, så har jeg ingen nære kompiser.

 

Anonymous poster hash: f321f...440

[Anonym bruker]

Jeg hadde det, helt til han forgrep seg på meg en gang jeg var veldig full! Nå er jeg mer skeptisk. Mye mer! Og det er synd, for gutter er virkelig lettere å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 0103b...9ca