Rar spiseforstyrrelse

[Anonym bruker]

Hørte her om dagen om en ung dame som i flere år nå ikke har turt å spise noe annet enn flytende mat (uten klumper) i frykt for at det skal sette seg fast i halsen.

 

Aldri hørt om noe lignende før. Er dette "vanlig"? Hva kan det skyldes? Hun har ikke hatt noen nestenulykker.

 

Anonymous poster hash: 3b8a8...f0e

[Anonym bruker]

Dette er faktisk ikke så uvanlig. Slik jeg har forstått det så handler det ikke om spiseforstyrrelse, men (helse)angst. Altså hypokondri. De får det for seg at de kveles når de spiser og mange unngår da å spise noe særlig. I andre tilfeller tar de beroligende før de spiser, med uheldig virkning: De spiser mer fordi de slapper av, de slipper angsten, og ender opp overvektige.

 

Anonymous poster hash: f9c84...3ae

[Anonym bruker]

Jeg hadde snev av det der da jeg strevde med depresjon og angst for mange år siden. Jeg var redd for å sette i halsen og dø...og spiste "myk mat". Jeg hadde generelt voldsom dødsangst og det gjorde seg utslag på andre områder også... Følte forresten også at det var tryggest å lene hodet veldig fremover mens jeg tygget slik at ingenting skulle smette ned i halsen ved et uhell.. som jeg må ha sett ut 😂 Jeg drakk altfor mye i den perioden.. som en slags selvmedisinering, og turte på det verste ikke å spise før jeg hadde tatt en eller flere stive drinker. Spiste dermed svært uregelmessig og svært usunt.. og ble jo enda dårligere i psyken av det. Husker jeg var helt kvalm, svak og skjelven pga lavt blodsukker men å spise var for skummelt. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av kropp eller hatt noe spesielt tvangspreget forhold til kroppen min, har vært normalvektig hele livet... så for meg var det ikke en spiseforstyrrelse i klassisk forstand men et uttrykk for angst.... Huff, for en tid!

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

[Anonym bruker]

Jeg hadde snev av det der da jeg strevde med depresjon og angst for mange år siden. Jeg var redd for å sette i halsen og dø...og spiste "myk mat". Jeg hadde generelt voldsom dødsangst og det gjorde seg utslag på andre områder også... Følte forresten også at det var tryggest å lene hodet veldig fremover mens jeg tygget slik at ingenting skulle smette ned i halsen ved et uhell.. som jeg må ha sett ut 😂 Jeg drakk altfor mye i den perioden.. som en slags selvmedisinering, og turte på det verste ikke å spise før jeg hadde tatt en eller flere stive drinker. Spiste dermed svært uregelmessig og svært usunt.. og ble jo enda dårligere i psyken av det. Husker jeg var helt kvalm, svak og skjelven pga lavt blodsukker men å spise var for skummelt. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av kropp eller hatt noe spesielt tvangspreget forhold til kroppen min, har vært normalvektig hele livet... så for meg var det ikke en spiseforstyrrelse i klassisk forstand men et uttrykk for angst.... Huff, for en tid!

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

Uff, stakkars Fint at det har gått seg til!

 

Anonymous poster hash: 3b8a8...f0e

[Anonym bruker]

Dette er faktisk ikke så uvanlig. Slik jeg har forstått det så handler det ikke om spiseforstyrrelse, men (helse)angst. Altså hypokondri. De får det for seg at de kveles når de spiser og mange unngår da å spise noe særlig. I andre tilfeller tar de beroligende før de spiser, med uheldig virkning: De spiser mer fordi de slapper av, de slipper angsten, og ender opp overvektige.

 

Anonymous poster hash: f9c84...3ae

Hypokondri, altså. Hm. Ja, hun jeg vet om "spiser" bare 4-5 forskjellige ting, der alle er sukkerbomber... Så hun er ikke tynn.

 

Anonymous poster hash: 3b8a8...f0e

[Anonym bruker]

Hypokondri er vel mer overbevisning/redsel for å ha en eller flere sykdom(mer)?

 

For meg handlet dette mer om irrasjonell frykt for å dø av å sette i halsen.. altså overvurdering av risiko.. ikke overbevisning av at jeg var syk.. selv om jeg vel strevde litt med det i perioder og, så kanskje det henger litt sammen?

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

[Anonym bruker]

Hypokondri er vel mer overbevisning/redsel for å ha en eller flere sykdom(mer)?

 

For meg handlet dette mer om irrasjonell frykt for å dø av å sette i halsen.. altså overvurdering av risiko.. ikke overbevisning av at jeg var syk.. selv om jeg vel strevde litt med det i perioder og, så kanskje det henger litt sammen?

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

Jeg sliter med dette, angst for å sette ting i halsen. Tygger alt til det ikke er mer å tygge og får kjevesperre av all tygginga.

 

Hvordan kom du over det? Og hvor lang tid tok det?

 

HI sorry for å kuppe tråden din.

 

Anonymous poster hash: b1f06...8fc

[Anonym bruker]

 

Hypokondri er vel mer overbevisning/redsel for å ha en eller flere sykdom(mer)?

 

For meg handlet dette mer om irrasjonell frykt for å dø av å sette i halsen.. altså overvurdering av risiko.. ikke overbevisning av at jeg var syk.. selv om jeg vel strevde litt med det i perioder og, så kanskje det henger litt sammen?

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

Jeg sliter med dette, angst for å sette ting i halsen. Tygger alt til det ikke er mer å tygge og får kjevesperre av all tygginga.

 

Hvordan kom du over det? Og hvor lang tid tok det?

 

HI sorry for å kuppe tråden din.

 

Anonymous poster hash: b1f06...8fc

Kupp i vei, jeg vil gjerne lære mer

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3b8a8...f0e

[Anonym bruker]

Hypokondri er vel mer overbevisning/redsel for å ha en eller flere sykdom(mer)?

 

For meg handlet dette mer om irrasjonell frykt for å dø av å sette i halsen.. altså overvurdering av risiko.. ikke overbevisning av at jeg var syk.. selv om jeg vel strevde litt med det i perioder og, så kanskje det henger litt sammen?

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

Det er egentlig ikke noe som heter hypokondri i dag, det er erstattet med helseangst (ikke for å si imot eller kverulere på noe vis). Men helseangst er vel et mer dekkende ord. Helseangst kan, så vidt jeg vet, dekke flere områder. Også da denne formen for spising, rett og slett fordi det er en noe irrasjonell frykt for å sette i halsen og dermed dø. Men skal ikke hardnakket påstå at jeg har rett altså 😉

 

Og det er vel ulikt fra person til person. For noen kan det også være en form for tvangshandling.

Spiseforstyrrelse vil jeg likevel si at det ikke er. En form for angst er det definitivt.

 

 

Anonymous poster hash: f9c84...3ae

[Anonym bruker]

 

Hypokondri er vel mer overbevisning/redsel for å ha en eller flere sykdom(mer)?

 

For meg handlet dette mer om irrasjonell frykt for å dø av å sette i halsen.. altså overvurdering av risiko.. ikke overbevisning av at jeg var syk.. selv om jeg vel strevde litt med det i perioder og, så kanskje det henger litt sammen?

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

Jeg sliter med dette, angst for å sette ting i halsen. Tygger alt til det ikke er mer å tygge og får kjevesperre av all tygginga.

 

Hvordan kom du over det? Og hvor lang tid tok det?

 

HI sorry for å kuppe tråden din.

 

Anonymous poster hash: b1f06...8fc

Dette var bare et av flere greier som jeg styrte med, så jeg husker dessverre ikke eksakt hvor lang tid akkurat det pågikk da det ikke var det mest plagsomme for meg.. Jeg var syk i to-tre år, litt avhengig av hvordan jeg vurderer det, og vil nok alltid være sårbar. Jeg var også psykotisk i perioder i løpet av denne tiden. Det som hjalp meg ifht angsten min var en kombinasjon av medisinering og samtaleterapi.. Jeg gikk i samtaler hos en psykolog som greide å overbevise meg om at han likte meg og syntes jeg var et fint og interessant menneske - og at min "mislykkethet" ikke var min skyld men likevel mitt ansvar å ta tak i..

 

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

[Anonym bruker]

Psykologens hypoteser var at min angst dypest sett handlet om at jeg ikke så meg som verdig nok, at jeg var redd for å ikke være bra nok, og til bry.. angsten for å dø var som en angst for å få bekreftet min redsel for at jeg ikke var verdig.. hvis det gir mening?

 

Anonymous poster hash: 5496d...d0d

[Anonym bruker]

Jeg hadde en jente i kosten en gang som kun spiste kvernet kjøtt og fisk.

Alt annet kunne hun spise som det var, så grønnsaker etc.

 

Men kjøtt og fisk måtte vi kverne og lage farse av.

Det satt kun i hodet, ikke noe fysisk i veien.

 

Anonymous poster hash: 7395d...5c2