Klarer ikke å ha dårlig samvittighet...

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 11 år og fått to nydelige barn. Jeg ville gifte meg tidlig, før jeg fikk barn. Men han ville ikke, ville ikke engang snakke om det. Siden jeg elsker han valgte jeg likevel og bli, og vi fikk etterhvert barna våre. Vi har bygd hus og har alt på plass. Vi er nok like fornøyd med livet vårt begge to sakens kjerne er at NÅ vil han gifte seg. Mens jeg har fått avsmak på alt som har med bryllup å gjøre, jeg tror det har med å gjøre at jeg ble avvist på dette i så mange år. Ikke misforstå, jeg er ikke bitter:) har valgt dette livet selv! Nå har tillegg begges familie begynt å etterlyse bryllup, og jeg vet ikke hva jeg skal si!! Samtidig føler jeg ikke at jeg har noen grunn til å ha dårlig samvittighet overfor samboeren min, selv om det er vondt å avvise han.. Noen som har opplevd dette selv? Gikk det seg til? Helt teit situasjon dette, jeg vet, men det er bare så trassig når han begynner å snakke om giftermål...

 

Anonymous poster hash: 32cf8...3d4

[Anonym bruker]

Vil du ikke gifte deg med han? Eller er det bryllupet som er problemet (noe jeg skjønner veldig godt, kunne ikke tenke meg noe verre enn å organisere og gjennomføre en hel dag der jeg skulle få oppmerksomhet. Hadde hatt ingen glede av det)?

Fordi hvis det er sistnevnte, er Sjømannskirken i utlandet en god løsning. Om det er det første.... så vet jeg hvordan det er også. Man vil ikke være SÅ bundet til akkurat den mannen, fordi følelsene ikke er helt riktige. Det må du bare finne ut av med tiden.

 

Anonymous poster hash: d5d50...8be

[Anonym bruker]

Skjønner deg utrolig godt!

Syns du kan tillate deg å si "jaja, for 10 år siden var jeg ganske klar, men når vi er kommet så langt uten, så klarer vi oss uten."

 

Jeg har inntrykk av at mange menn liker å ha en bakdør på gløtt. Når de ikke lenger ser nytten i det, eller det endelig er mannen (mer enn kvinnen!) som ville oppleve et brudd som et stort tap - da blir han såååå heit på å gifte seg. Holde fast i henne selv om han har lekt kvasi-ungkar i alle år.

 

Jeg syntes faktisk også det var avvisende og sårende å vite at ja, to barn og hus vil du ha, men å love foran alle mennesker at det er oss to, nei, dét blir for kleint! Hadde det sånn i 6 år.

 

Anonymous poster hash: 06e7d...56c

[Elsker livet]

Har du lyst å være gift? Trenger jo ikke lage til noe bryllup selv om dere gifter dere.

[Anonym bruker]

Hvis det kun er bryllup du ikke vil ha, kan man jo gifte seg uten å lage noe oppstyr.

Det er jo koselig å være gift, da. Tenk om han dør (bank i bordet).

Anonymous poster hash: 7369c...434