Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #1 Skrevet 13. januar 2016 ...som egentlig ikke er farlig, OG fått hjelp til å takle det? Hva gjorde dere? Anonymous poster hash: c930f...b15
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #2 Skrevet 13. januar 2016 Zombier!!!!! Livredd og de eksisterer ikke en gang. Helt teit og føler meg så dum når det er lys. Helt til det er mørkt og jeg er alene. Da syns jeg at jeg hører de nærmer seg og kommer for å ta meg. Måtte ta meg selv i nakken og slutte å skremme opp meg selv. Har ikke sett zombie filmer pp mange år og unngår den der ekle serien, walking dead. Slutte å springe når jeg var ute i mørket. Slutte å sjekke baksetet på bilen min før jeg sette meg inn. Ingen som umerket kommer seg inn i en låst bil liksom. Leste litt på nett, og denne fobien har et eget navn til og med, og behandlingen var eksponering. Det går mye bedre nå, men unngår å la fantasien løpe løpsk. Dropper nikk her, er ivertfall en her inne fra samme by som meg og føler det er veldig lett å kjenne meg igjenn på dette Anonymous poster hash: 60e54...761
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #3 Skrevet 13. januar 2016 Oi, så ekkelt da. Men noen som har fått proff hjelp? Hvor begynner man? Anonymous poster hash: c930f...b15
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #4 Skrevet 13. januar 2016 Jeg har gått til psykolog i flere år pga sosial angst. Har ikke blitt kvitt den, men har fått hjelp til noen mindre konkrete ting som jeg ikke har kunnet gjøre som følge av angsten. Som f.eks. gå i svømmehallen, ta telefoner til offentlige instanser og ta bussen. Kan ikke forklare helt hvordan det hjalp, det var flere forskjellige verktøy psykologen brukte for å få meg til å tenke annerledes. Noe av det var å dele det opp i mange trinn, tenke at jeg kan ta ett om gangen og snu når som helst. Men det var flere ting også, mye jeg ikke husker eller ikke klarer å forklare. Anonymous poster hash: 9eb86...c8f
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #5 Skrevet 13. januar 2016 Gikk du til lege først, og ble henvist til psykolog? Anonymous poster hash: c930f...b15
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #6 Skrevet 13. januar 2016 Gikk du til lege først, og ble henvist til psykolog? Anonymous poster hash: c930f...b15 Ja, gikk til fastlegen. Anonymous poster hash: 9eb86...c8f
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #7 Skrevet 13. januar 2016 GAD. redd for alle slaga irrasjonelle ting. Som at jeg blir drept på vei til postkassa, at mannen krasjer hver gang han kjører, at en av oss kommer til å dø av akutt sykdom når som helst Alle tingene kan jo potensielt skje, men utenom kollisjon er sjansene ganske små. Går til psykolog. Kognitiv terapi. Har hjulpet en del Anonymous poster hash: d578b...4dc
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #8 Skrevet 13. januar 2016 Jeg har edderkoppskrekk og legeskrekk. Begge deler er blitt betydelig mindre etter mye eksponering... Pga kronisk sykdom må jeg jevnlig til lege og sykehus, må gjennom utallige undersøkelser, operasjoner osv... I tillegg bor jeg i et hus som edderkopper tydeligvis elsker å være i... Jeg sliter enda med jevne mellomrom, men har blitt betraktelig bedre i forhold til tidligere. Eksponering av det jeg har fryktet har altså hjulpet meg, dog veldig ufrivillig... Anonymous poster hash: 8ad68...fe8
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #9 Skrevet 13. januar 2016 Jeg kjenner at alle disse terrorangrepene har satt en støkk i meg. Så når vi er i store forsamlinger må jeg se meg rundt og orientere meg om hvor mulige fluktveier/gjemmesteder kan være. Jeg sitter alltid litt beredt på å ta barna under armen å løpe. Anonymous poster hash: 72e08...e2a
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #10 Skrevet 13. januar 2016 Hi her... det jeg kvier meg for, er å gå til legen og fortelle om denne angsten. Han kjenner meg som et oppegående menneske, og jeg er egentlig flau over å ha det sånn. Redd jeg ikke vil bli tatt på alvor.... Anonymous poster hash: c930f...b15
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #11 Skrevet 13. januar 2016 Jeg har slitt med panikkangst i sosiale sammenhenger. panikk i forbindelse med bilkjøring, redd for offentlig transport, redd for å gå i butikken. Ja, redd for å være den jeg egentlig er rett og slett fordi angsten ødela alt. Ble henvist til psykolog. Han brukte 4 timer på å prøve å stille en diagnose, da kuttet jeg det ut og begynte å oppsøke "farene" på egne premisser. Det gikk bedre og bedre. Men det å ha angst for angsten er nesten verre. Man tvinger den frem ved å gjøre det. Aksepter at du har angst og lev som før. Blir det for ille så "flukt" fra det du står i for så å gå tilbake når det har roet seg litt. Kan fortsatt få angst, men jeg står i det, selv om det er noe forbanna dritt. Senk kravene til deg selv og gjør det i ditt tempo. Bruk mindfulness (finner det på YouTube) før du legger deg så tankene får noe annet å Bryne seg på, annet enn bekymringer,redsel, engstelse, dårlig selvbilde, depresjon. Lev - HER OG NÅ! 😊 Gå til legen, vær åpen og ta tak i problemet før det blir verre! Anonymous poster hash: 00e6f...246
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #12 Skrevet 13. januar 2016 Har angst for strøm av alle ting... Husker jeg ikke turte å sette i stikkontakter som barn. Etter jeg flyttet på hybel måtte jeg jo, så da kom det seg. Jeg er fortsatt livredd strøm da. Når det tordner og lyner er jeg livredd for at det skal slå ned i meg. Jeg tør ikke å sove i nærheten av kontakter. Er også over gjennomsnittet hysterisk redd for edderkopper... Og så har jeg katastrofetanker. Det er egentlig verst!! Tenker på alt som kan skje med barna, er sikker på jeg ikke kommer meg hjem den dagen osv. Er jo så mye som kan skje! Jeg også ser etter fluktmuligheter overalt. Har helst lyst til å flytte ut i ødemarka og slippe alt dette. En kald plass der det ikke finnes edderkopper da... Anonymous poster hash: eeaa4...0e6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå