Samvær med far

[Anonym bruker]

Mor slet med fødselsdepresjoner etter barnet ble født, far har derfor tatt sin del i daglig omsorg. Han har fra starten av hjulpet til med både mating, bleieskift, bading osv.

 

Mor har veldig faste rutiner på bl.a soving, mating og bleieskift. Skal noen passe barnet får de med liste over når og hvordan alt skal gjøres.

 

Mor og far har nå flyttet fra hverandre, barnet er 11 mnd. Far ønsker selvsagt nest mulig samvær, inkludert overnatting. Han har alt av utstyr som trengs mtp dette. Mor mener far er uegnet, uten å kunne begrunne dette, og ønsker ikke at far skal se barnet mer enn 4-5 timer i uken. Barnet har ikke blitt ammet siden 4-mnd alder.

 

Noen som har noen innspill i hva som er rett og galt her?

 

Anonymous poster hash: 0292e...262

[Anonym bruker]

4-5 timer i uken er jo veldig lite?

Hvis hennes rigide skjema er grunnen til at han kalles uegnet, sier det vel mer om mor enn om far.

Men i den alderen bør de være i kjente omgivelser. Hadde sett for meg at far kom hjem til barnet f eks tre faste ettermiddager i uka. Først med mor til stede i noen uker, så med far alene en tid, og så kan han begynne å komme og hente barnet og ta det med seg.

 

Ting som barnehagestart osv spiller også inn. Hvis mor greier å være mer fleksibel kan dette være gjennomført før barnet evt begynner i bhg. Slik at ikke mange nye overganger skjer samtidig. Men hvis prosessen tar 5-6 måneder er det helt ok. Og om bhg-start kommer i august vil barnet nok ta det aldeles utmerket.

 

Etter hvert utvider man til en overnatting i uka, for eksempel. Et barn på 1,5 år kan godt sove hos en kjent og kjær person hver onsdag og etter hvert også f eks annen hver lørdag i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 1743f...7fe

[Anonym bruker]

4-5 timer i uken er jo veldig lite?

Hvis hennes rigide skjema er grunnen til at han kalles uegnet, sier det vel mer om mor enn om far.

Men i den alderen bør de være i kjente omgivelser. Hadde sett for meg at far kom hjem til barnet f eks tre faste ettermiddager i uka. Først med mor til stede i noen uker, så med far alene en tid, og så kan han begynne å komme og hente barnet og ta det med seg.

 

Ting som barnehagestart osv spiller også inn. Hvis mor greier å være mer fleksibel kan dette være gjennomført før barnet evt begynner i bhg. Slik at ikke mange nye overganger skjer samtidig. Men hvis prosessen tar 5-6 måneder er det helt ok. Og om bhg-start kommer i august vil barnet nok ta det aldeles utmerket.

 

Etter hvert utvider man til en overnatting i uka, for eksempel. Et barn på 1,5 år kan godt sove hos en kjent og kjær person hver onsdag og etter hvert også f eks annen hver lørdag i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 1743f...7fe

Det er mange barn som har begynt i barnehagen når de er 11 mnd. Jeg sliter med å skjønne hvorfor det er ok, men å være 24 timer + sammen med far i hans hjem, det er plutselig skadelig? Hva skjer når man tar med så små barn på ferie og er borte fra hjemmet kanskje 14 dager?

 

Så lenge barnet er med far som har vært en naturlig del av barnets liv ser jeg ikke noen begrensninger på samvær. Mor betyr ikke mer for barnet når historikken er at far har vært minst like delaktig siden fødselen.

 

Anonymous poster hash: c184e...9ff

[Anonym bruker]

Skal nevnes at barn flere ganger har overnattet hos slektninger, blant annet fordi mor vil ut på byen. Far har tidligere hatt barnet med seg bort en helg for å besøke familie på en annen kant av landet

 

Anonymous poster hash: 0292e...262

[Anonym bruker]

det er jo sjelden noe her er rett og galt og hver historie har 3 sider. 

 

Men for begges del er det best å gi og ta litt i slike situasjoner og finne ut ting mens man går løypa. 

 

Begynne på familievernkontoret er ett must. Kanskje ha lite samvær i begynnelsen, men ha evaluering hver 6 mnd. 

Anonymous poster hash: 0d753...66d