Flere som ikke kan trene fordi dere blir avhengige?

[Anonym bruker]

Jeg er sånn. Begynner å trene moderat med løping og styrke feks 3 ganger pr uke. Tenker jeg har full kontroll. Men så går det noen mnd også er det gjort. 3 ganger er ikke nok. Det øker til 5 dager. Og til slutt til hver dag. Også lengre økter. Og sånn fortsetter det til jeg blir nødt til å tvinge meg til å slutte

Flere som har det sånn? Hva gjør dere i såfall?

Jeg må nøye meg med gåturer. Eneste jeg kan gjøre som ikke gjør meg gal. Men kjenner sorgen på å ikke kunne løpe.

 

Anonymous poster hash: 0c0c0...2f3

[Anonym bruker]

Forstår ikke. Det er bare å ha en treningsplan og en treningsdagbok, så har du kontroll.

Jeg blir besatt av muskelmasse og fettprosent de periodene jeg trener mye dtyrke. Men jeg ser på det som en fordel. Er målbevisst.

 

Anonymous poster hash: f8ee5...d09

[Anonym bruker]

Forstår ikke. Det er bare å ha en treningsplan og en treningsdagbok, så har du kontroll.

Jeg blir besatt av muskelmasse og fettprosent de periodene jeg trener mye dtyrke. Men jeg ser på det som en fordel. Er målbevisst.

 

Anonymous poster hash: f8ee5...d09

Jeg har gjort dette. Men i mitt tilfelle så vil mye ha mer. Jeg blir besatt. Det er alt jeg tenker på hele tiden. Og blir helt desperat i kroppen hvis jeg ikke får trent, hvis det dukker opp noe uforutsett, jeg blir syk osv. Klarer ikke ha et normalt forhold til trening.

Så derfor lurer jeg på om det er flere som meg?

 

Anonymous poster hash: 0c0c0...2f3

[Daquiry]

Skulle ønske jeg hadde det sånn 😔

[Anonym bruker]

Ja, det er flere som deg.

 

http://nhi.no/livsstil/treningsavhengighet-45282.html

 

http://www.dn.no/dnaktiv/2011/05/21/nar-treningen-blir-tvang

Anonymous poster hash: dc4ca...f2a

[Anonym bruker]

I wish!

 

Anonymous poster hash: 8c0ad...fab

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg hadde det sånn 😔

Du tror det er kjekt å ha det sånn? Det er virkelig ingenting å ønske seg, er en type tvangstanke som fort kan bikke over i ortoreksi.

 

Anonymous poster hash: 43e6f...3ad

[Anonym bruker]

Kjenner igjen følelsen. Nå trener jeg nesten hver dag da, men noen gang e det 20 min med Jillian Michaels, andre gang 16km joggetur, andre gang 1000m svømming, atter annen gang 45 min inkl intervaller på elipsemaskin osv osv

 

 

Men jeg "tvinger meg" til og ha perioder jeg trener mindre,- bare for og vise at jeg kan,- og i ferier er det maks "Lov" til og jogge annenhver morgen. Jeg har også slitt med anorexia,- så tror "gener for avhengighet" er der. Merker det også på øl/vin i helgene. Er noe jeg gleder meg veldig til. Men kan drikke alt fra en 0,33øl på fredagsvkeld  til at vi skeier ut litt mer både fredag og lørdag. Vil helst ikke være sjåfør på fredagskvelder når barn skal på noe, nettopp pga tanken på og miste minst denne ene ølen. Men igjen, også der så tvinger jeg meg selv til "hvite perioder"...

 

Det jeg merker, enten det er når jeg holder igjen på trening, eller ikke tar den ene ølen/vinglasset , så er det ikke noe savn eller problem når jeg er "oppi det"... Det er verst og tenke på at jeg ikke skal trene i dag, eller ikke får trent variert og nok på ferieturen...Føler jeg eser ut, kondisen faller dramatisk, og styrkeøvelsene jeg har jobbet meg opp til og klare ikke blir mulig og gjennomføre lenger osv osv... Men nå har jeg hatt slike "hvite peridoer" og trenings reduserte perioder at det går veldig greit! Føler at jeg nesten ikke trenger det,- fordi det går så greit for tiden,- også TANKEN på og ikke få trent like mye er mye enklere og takle nå enn for noen år siden,- men DER ligge jo nettopp faresignalet!!

 

Så rådet er nettopp det,- TVING deg selv til og ikke trene så ofte/mye. Hva med og legge inn andre ting,- så du ikke får trent utenom de tre dagene du legger opp til? Kan være alt dra og se en serie på TV,- lese bestemte bøker et par timer, strikking, Spille ulike brett- og kortspill med barna? Lag faste rutiner for HVER dag,- hvorav tre er trening og de andre to er annet?

 

Under trening,- ikke benytt GPS, pulsmåler, eller mål fremgang på noe som helst vis, bare tren og gled deg til følelsen etterpå, det er den som er best, samme hvor deilig en joggetur med god musikk på øret kan være,- så er det best etter dusjen:)

 

Det er de beste råd jeg kan gi,- lykke til. Føler med deg....

Anonymous poster hash: 556ef...035

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg hadde det sånn

Det er jo like teit som å ønske seg anoreksia, det er en tvangstanke, en avhengighet og sykdom på lik linje som alkoholisme. Ingen ønsker seg da sånt... Det går ut over livskvaliteten, treningen er viktigere enn alt annet, virkelig alt annet.

 

Anonymous poster hash: dc4ca...f2a

[Anonym bruker]

Jeg må begrense treningsmengden min og hele tiden passe på at jeg ikke lurer meg selv ved å øke både i intensitet og mengde. Jeg har en lang historie med anoreksi og merker at jeg når jeg får for synlige resultater av treningen får blod på tann og går inn i et usunt kroppsprosjekt. Jeg har flere ganger vært nødt til å ta pauser for å resette tenkegangen min, per i dag kan jeg godt trene styrke og bevegelighet 3-4 dager i uka, men jeg må holde fokus på helse og kroppens funksjonalitet og ikke på vekt, estetikk og forming av kroppen.

 

Jeg er veldig enig med rådet om å ikke måle progresjon med gps, pulsklokke eller lignende, og vil legge til vekt, dagboksføring og målebånd. For min del er nøkkelen for ikke å bli besatt å begrense muligheten for å konkurrere med meg selv, fjerne fokus på forbedring og muligheten til å overgå tidligere prestasjoner.

 

Yoga har for meg vist seg å være et mye bedre valg enn løping forresten, her kan jeg fokusere på å kjenne meg tilstede i kroppen isteden for å presse den til å løpe mer, lengre og bedre.

 

Anonymous poster hash: b04fa...ee1

[Anonym bruker]

Jeg var sånn før, men har klart å nå ha tre dager i uka. Jeg fokuserer på ungene, treningen tar tid, og på "hviledagene" er jeg til stede for dem og for mannen min. I ferier unngår jeg bevist å trene. I juleferien hadde jeg opphold på to uker, og fokuserte på å være aktiv og tilstede med barna. Vi var på fjellet og akte, gikk tur og lekte i snøen. Får litt abstinenser, og det er ren viljestyrke å la vær. Utrolig deilig å få et normalt forhold til trening. Kroppen er like sprek tross mindre trening. Jeg er mye mer fornøyd nå, og gir heller alt de gangene jeg er på trening. Koser meg også med god og bra mat, og har den fordelen at jeg faktisk foretrekker og velger mat som er bra for meg. Se på det som mental trening. Like viktig å trene indre styrke. Lykke til

 

Anonymous poster hash: eaf40...5ea