Bare en periode alle barn går gjennom?

[Anonym bruker]

Jeg har et barn født midt i året 2013 som har begynt å få rare ting for seg. Har i noen mnd blitt verre og verre. Hun er LIVREDD for søl og klin og flekker ("bakterier"?). Hun stod og trippet lenge utenfor badet og banket på da jeg var på do, hun hadde sølt to bittesmå dråper drikke på seg selv og måtte vaskes.

 

Altså, flott at hun er renslig osv, men er det normalt eller i overkant? Istad gråt hun hysterisk fordi hun hadde spist kveldsmat og sølt melk (endel) på den ene foten. Hun så oppriktig redd ut og var helt utrøstelig. Hun er altså REDD for søl etc og begynner å gråte. "Ta det bort!" roper hun hysterisk stakkars vår reaksjon er "oi oi, har du sølt" i litt munter tone - uhell skjer liksom...

 

Vi har Ocd i familien og er redd det kan være tidlige tegn? Har alle barn den fasen?

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

,

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

Det var ekstremt det du beskriver, men hos oss var det en periode slik at vi ikke kunne spise videre før vi hadde tørket vekk hvis hun sølte på smekka.....

Anonymous poster hash: 15e0d...d90

[Anonym bruker]

Forvørig overhode ikke slik lengre (8 år)

Anonymous poster hash: 15e0d...d90

[Anonym bruker]

 

Det var ekstremt det du beskriver, men hos oss var det en periode slik at vi ikke kunne spise videre før vi hadde tørket vekk hvis hun sølte på smekka.....

 

Anonymous poster hash: 15e0d...d90

 

Når var det?

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

Nei, det er overhodet ikke en periode alle barn går gjennom. Se rundt deg når du er i barnehagen e.l., veldig mange barn gir fullstendig blaffen i om de er grisete rundt munnen, på hendene eller på klærne, mange barn protesterer til og med mot å vaske seg selv om de er skitne.

 

Men noen barn liker ikke å være møkkete, de vil gjerne vaske seg med en gang de griser.

 

Jeg har selv et slikt barn, han ba om klut eller papir om han ble grisete, eller vasket seg. Han likte ikke aktiviteter som fingermaling f.eks. Men han har aldri vært ekstrem sånn som du beskriver barnet ditt, han har aldri hisset seg opp over det, blitt hysterisk, redd eller begynt grine. Har et bilde av han når han prøver seg på fingermaling, han er vel 2-3 år på det bildet, begge hendene i været med maling på, rynket nese og det misfornøyde uttrykket, ganske morsomt bilde. Neste gang vi skulle male fikk han pensel... Han har aldri vært redd for å bli møkkete ute, og har laget gjørmekaker o.l. som alle andre.

Anonymous poster hash: 93c3a...5da

[Anonym bruker]

Så det høres ut som noe vi burde "ta tak i"? Hvor lenge kan vi se det an? Skal til HS med yngstemann om drøye 3 uker, kanskje jeg kunne tatt det opp hvis det vedvarer frem til da?

 

I morges var det problematisk siden det hadde kommet flekker på bordet (leverpostei), jeg forstod det ikke tidnok siden hun bare mumlet "ta bort", og det endte opp med at hun kun spiste 1/2 brødskive. Drakk melk, var mer tørst og jeg sa du kan få vann. Hun ville ha det, fikk det, men turte ikke å drikke det siden det var luftbobler i vannet!?

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

Jeg orker seriøst ikke å "sørge for" slike ting, sitte og bråvaske hvis det kommer en bitteliten leverposteibit på bordet så hun ikke skal få angst, kle på henne en søppelsekk hver gang hun skal spise og tappe vann 2t før drikking så det ikke er luftbobler i vannet.

Men hva gjør man da? En annen dag turte hun ikke å gå inn på rommet fordi det dagen før hadde vært en edderkopp på dukkevognen hennes.

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

Uff, det høres jo ut som dette er i ferd med å bli et stort problem for henne. At hun ikke makter spise frokosten sin fordi det er litt leverposteigris på bordet er ikke normalt....

 

Jeg ville snakket med helsesøster for sikkerhets skyld, det er vel en kjent sak at mange av demsom virkelig sliter med angst og "hang-ups" utviklet dette fra de var ganske små. Greit å ta tak i dette på riktig måte så det ikke utvikler seg til en skikkelig angst som blir dominerende i livet hennes.

Anonymous poster hash: 93c3a...5da

[Anonym bruker]

Uff, det høres jo ut som dette er i ferd med å bli et stort problem for henne. At hun ikke makter spise frokosten sin fordi det er litt leverposteigris på bordet er ikke normalt.... Jeg ville snakket med helsesøster for sikkerhets skyld, det er vel en kjent sak at mange av demsom virkelig sliter med angst og "hang-ups" utviklet dette fra de var ganske små. Greit å ta tak i dette på riktig måte så det ikke utvikler seg til en skikkelig angst som blir dominerende i livet hennes. Anonymous poster hash: 93c3a...5da

Ja, men spørsmålet er vel om det er forbigående eller ikke. Prøvde å ignorere det, men så at hun slet. Det er noe med ansiktsuttrykket, det er ikke trass eller dumme idéer, hun er oppriktig redd. Vil selvsagt gjøre alt vi kan for at det går over.

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

Min gutt var akkurat sånn, startet vel litt tidligere tror jeg. Han er 4 år nå, og det har (nesten) gått over helt av seg selv. Nå kan han til og med tørke seg rundt munnen med genserermet, lært i barnehagen. (Jeg er ikke sååå begeistret for akkurat det, men det er jo bedre enn sånn det var.) Men har han en serviett eller klut tilgjengelig så bruker han det i stedet.

 

Han kan altså fint ordne opp selv ved småsøl, kan tørke av fingrene med en vanlig serviett og er ikke avhengig av å gå og vaske seg hele tiden osv. Men er han skikkelig klissete (f.eks. av godteri) så vil han ha våtserviett, og da vil han i alle fall vaske selv, for jeg er visst ikke flink nok til å ta mellom fingrene.

 

Vi gjorde ingenting aktivt for at det skulle gå over, vi bare tørket og vasket når han ba om det uten å gjøre noe nummer ut av det.

Anonymous poster hash: 44883...624

[Anonym bruker]

Høres ut som opptakten til OCD

 

Anonymous poster hash: 054c2...a69

[Anonym bruker]

Hvem er det egentlig om "tar seg av" sånne saker? Så små kan vel ikke gå til psykolog akkurat.

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

Hvem er det egentlig om "tar seg av" sånne saker? Så små kan vel ikke gå til psykolog akkurat.

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

 

Bup. Blir mer veiledning til foreldrene enn behandling av barna når de er så små da.

 

Anonymous poster hash: 44883...624

[Anonym bruker]

Dere kan prate med barnehagen, høre hvordan hun er der. Eller om de har noen tips til dere. Ellers helsesøster.

 

Mine barn har aldri vært sånn, har vel heller vært og rulle seg rundt i søla, spise så man har mat over hele seg, og heller motsette seg vasking. Ene barnet mitt har angst i dag. Men det er ikke for søl, møkk eller bakterier. Det er for andre ting. Og kom etter en far som sviktet alt for mange ganger, og mobbing.

Anonymous poster hash: b3828...33a

[Anonym bruker]

Holder en knapp på at dette er bare en periode. Mitt tantebarn var slik for ei stund tilbake. Han var da 3,5 år. Ble helt gærn hvis det var noe søl på hendene/ansikt,men ikke så veldig opphengt i om det kom en flekk på klærne.har vært borti andre barn som også oppfører seg slik. Dette gikk over etter noen måneder. Nå bryr han seg katta om han ikke er ren på hendene.

Barn har mye rart for seg til tider.

 

Anonymous poster hash: 00790...60d

[Anonym bruker]

Samme her med jente på 2,5. Def bare en periode. Hun driver og utforsker veldig på hva som er "rett" og ikke, og jeg lurer på om dette med flekker og søl kan være en del av det. Vi tørker eller snakker bort, uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Eldste var også sånn en stund, før hun ble en "gris".

 

Anonymous poster hash: 3257b...544

[Anonym bruker]

Jenta mi holdt på sånn når hun var rundt 4.2-3 mnd med kaos ved hver dråpe sølt, ketchup flekker osv. Hun fikk ikke skifte, fikk ta av seg men måtte spise resten av måltidet i bar overkropp.

 

Anonymous poster hash: c4e07...1de

[Anonym bruker]

Det rare er at hun ikke er slik i barnehagen!

 

Anonymous poster hash: c7ceb...fab

[Anonym bruker]

Har vært igjennom det samme med min datter. Hun må fremdeles ta av klær om de blir våte. Hater skit og søl, men klikker ikke lengre. Vi har en pakke med våtservietter stående, slik at hun kan tørke opp selv. Snakket om det og normaliserte det, så gikk det seg til. Her handler det om at hjn gjør feil, hun er veldig perfeksjonist. Så når hun søler føler hun at hun gjør feil og er dum. (Vi har aldri reagert med kjeft eller sinne på søl.) Hun er høysensitiv. I bhg er det ikke sånn, men har det vært en utfordrende dag med ekstra mye søl og bråk i bhg er hun veldig sliten når hun kommer hjem. Da kan små ting utløse sinne og gråt. Før kunne det være søling eller edderkopper, det endrer seg etter hva som er vanskelig å takle. Nå er det andres sinnsstemning feks.

 

Anonymous poster hash: 9e23c...d05

[Anonym bruker]

Har vært igjennom det samme med min datter. Hun må fremdeles ta av klær om de blir våte. Hater skit og søl, men klikker ikke lengre. Vi har en pakke med våtservietter stående, slik at hun kan tørke opp selv. Snakket om det og normaliserte det, så gikk det seg til. Her handler det om at hjn gjør feil, hun er veldig perfeksjonist. Så når hun søler føler hun at hun gjør feil og er dum. (Vi har aldri reagert med kjeft eller sinne på søl.) Hun er høysensitiv. I bhg er det ikke sånn, men har det vært en utfordrende dag med ekstra mye søl og bråk i bhg er hun veldig sliten når hun kommer hjem. Da kan små ting utløse sinne og gråt. Før kunne det være søling eller edderkopper, det endrer seg etter hva som er vanskelig å takle. Nå er det andres sinnsstemning feks.

 

Anonymous poster hash: 9e23c...d05

 

Sånn er/var det med vår gutt også. Vi har heller aldri blitt sinte pga søl, men jeg var veldig rask med å tørke bort søl da han begynte med fast føde, fordi hendene gikk over alt, og jeg ville ikke ha masse søl på klærne hans, håret hans, klærne mine og håret mitt ved hvert eneste måltid. Men ser i ettertid at jeg kanskje skulle lært meg å leve med det i stedet.

 

Her var det heller ikke like ille i barnehagen, sikkert fordi det rett og slett ikke var mulig. De kunne ikke ile til og tørke med en gang han forlangte det, sånn som vi kanskje var litt for "flinke" til her hjemme.

 

Men det har jo gått bra likevel da.

 

#11

 

Anonymous poster hash: 44883...624

[Anonym bruker]

Dette er nok ikke noe alle barn går gjennom, likevel har jeg kjent flere barn som er slik du beskriver. Jobber som ped.leder i barnehage og dette høres ikke helt uvanlig ut

Prøv å ikke bekymre deg så mye, forsøk å betrygge henne på at søl ikke er farlig samtidig som du må anerkjenne at hennes følelser rundt det er greit. Vil tippe det går over etterhvert.

 

Anonymous poster hash: a4b0b...c53

[Anonym bruker]

 

Har vært igjennom det samme med min datter. Hun må fremdeles ta av klær om de blir våte. Hater skit og søl, men klikker ikke lengre. Vi har en pakke med våtservietter stående, slik at hun kan tørke opp selv. Snakket om det og normaliserte det, så gikk det seg til. Her handler det om at hjn gjør feil, hun er veldig perfeksjonist. Så når hun søler føler hun at hun gjør feil og er dum. (Vi har aldri reagert med kjeft eller sinne på søl.) Hun er høysensitiv. I bhg er det ikke sånn, men har det vært en utfordrende dag med ekstra mye søl og bråk i bhg er hun veldig sliten når hun kommer hjem. Da kan små ting utløse sinne og gråt. Før kunne det være søling eller edderkopper, det endrer seg etter hva som er vanskelig å takle. Nå er det andres sinnsstemning feks.

 

Anonymous poster hash: 9e23c...d05

Sånn er/var det med vår gutt også. Vi har heller aldri blitt sinte pga søl, men jeg var veldig rask med å tørke bort søl da han begynte med fast føde, fordi hendene gikk over alt, og jeg ville ikke ha masse søl på klærne hans, håret hans, klærne mine og håret mitt ved hvert eneste måltid. Men ser i ettertid at jeg kanskje skulle lært meg å leve med det i stedet.

 

Her var det heller ikke like ille i barnehagen, sikkert fordi det rett og slett ikke var mulig. De kunne ikke ile til og tørke med en gang han forlangte det, sånn som vi kanskje var litt for "flinke" til her hjemme.

 

Men det har jo gått bra likevel da.

 

#11

 

Anonymous poster hash: 44883...624

Vi var ikke sånn, er ikke sånn. Vi tørket opp etter endt måltid stort sett - om det ikke var/er masse gris. Men hun har aldri likt å få skitt på hender feks. Som 1åring nektet hun feks å male med fingermaling. Gråt når hun fikk sand på hendene. Osv.. Alt går over etter lengre eller kortere tid. Nå er fingermaling helt greit, sand på hendene helt greit, søling greit. Men kan ikke bruke votter. Selv i -10°, nekter hun å ha på votter. Nå mener vi at hun er gammel nok til å velge selv, så hun får gå uten votter. Avtalen er at hun tar de på om hun fryser og at hun ikke kan klage på neglebitt når hun kommer inn.

 

Anonymous poster hash: 9e23c...d05

[Anonym bruker]

Ift slike bekymringer ville jeg bedt om samtale på helsestasjonen (ev fastlegen) for å få råd til håndtering av dette - slik at det ikke eskalerer. Det er ikke alltid at det man sier og gjør - som man tror er lurt - er det rette (snakker av erfaring, men ift annen problematikk med barna). Ikke få panikk - men be om råd og tips FØR hun blir eldre og det blir vanskeligere å håndtere. Lykke til, hørtes litt slitsomt ut.

 

Anonymous poster hash: 6e388...085