Krevende baby

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 9 mnd som jeg tror er over gjennomsnittet krevende. Det er jeg ikke alene om å tro. Det er en rekke ting vi sliter med. Han sover utrolig lite og dårlig, dag og natt. Våkner gjerne hver time gjennom hele natten, noen ganger oftere mens det en svært sjelden gang skjer at han sover to timer i strekk. På dagtid sover han svært lite og sovner ikke uten hjelp. Han vil sove på oss eller i vogn. Han liker ikke andre enn meg, men kan til nød godta far på dagtid noen ganger. Han har alltid hatet andre, hyler og bærer seg så fort noen nærmer seg.

Han vil ikke være alene, noen gang. Jeg får ikke gått på do uten vræl. Han må derfor være i vippestol hvor han kan se meg og holder ut i svært kort tid der så dusjing er et stress uten like.

I starten tenkte jeg ikke over dette fordi små babyer er gjerne slik, men burde det ikke bli bedre snart? Avlastning er helt uaktuelt fordi han gråter og hyler uten opphold hos andre, og går det mot alle odds greit i en liten stund så er han utrøstelig med en gang jeg blir borte eller hvis han går lei av leken.

Han er egentlig kun fornøyd inntil meg i sengen eller i bæresjal. Han kan også godta en stund på matten hvis jeg ligger veldig nærme.

Jeg skal etterhvert jobbe igjen, men ser ikke hvordan det skal gå. Noen med råd eller tips?

 

Anonymous poster hash: da5a6...77d

[Mumua]

Kontakte småbarnsteam hos Bup?

[Anonym bruker]

Din baby er sikkert mer krevende enn andre.. men med en ikke så krevende 9 mnd baby selv må jeg si denne perioden er krevende.

 

Separasjonsangsten har slått til for fullt. Min har ikke så sterk fremmedangst, men disse går jo stort sett hånd i hånd.

 

Spedbarnsteam kan Være en ide...men også helsesøster hvis du har ok kontakt med henne.

 

Når babyen er på det vanskeligste prøver jeg å huske at "this too shall past". Han vil ikke henge i skjørta dine som 10 åring

 

Anonymous poster hash: ce283...bf2

[Anonym bruker]

Kontakte småbarnsteam hos Bup?

Finnes det? Det skal jeg vurdere. Tar kontakt med helsesøster først.

 

Anonymous poster hash: da5a6...77d

[Anonym bruker]

Din baby er sikkert mer krevende enn andre.. men med en ikke så krevende 9 mnd baby selv må jeg si denne perioden er krevende.

 

Separasjonsangsten har slått til for fullt. Min har ikke så sterk fremmedangst, men disse går jo stort sett hånd i hånd.

 

Spedbarnsteam kan Være en ide...men også helsesøster hvis du har ok kontakt med henne.

 

Når babyen er på det vanskeligste prøver jeg å huske at "this too shall past". Han vil ikke henge i skjørta dine som 10 åring

 

Anonymous poster hash: ce283...bf2

Jeg vet de har en periode nå, men han har vært slik siden nyfødt. Heldigvis som du sier så går det over en eller annen gang. Er bare redd for at jeg ikke fungerer optimalt som mor når han spiser opp all energien min. Vil gi han alt han trenger, men det begynner å bli veldig tungt.

 

Anonymous poster hash: da5a6...77d

[Anonym bruker]

Hva tror du helsepersonell kan gjøre? Gi han beroligende og sovemedisin så han ikke blir så krevende?

 

Beklager om jeg virker litt slem nå, men det som slår meg at dere har kommet inn i en ond sirkel.

Han ER kanskje krevende, og du har fått en idé om at det ikke er sånn en baby 'skal' være. Derfor stritter du litt imot alt han gjør av 'klengete' atferd. Du gjør det sikkert ikke bevisst, men han merker at du er negativt innstilt. Du blir sikkert irritert inni deg når han gråter. Du snakker litt kvasst til han om du syns han krever for mye. Du lar han være alene litt lenger enn han føler er komfortabelt, fordi du vil 'venne han på' å klare seg litt mer selv. Dette er bare eksempler, jeg vet ikke om du gjør akkurat dette. Men poenget er at han oppfatter din motstand mot hans krav om oppmerksomhet, og jo mer du yrekker unna, jo mer vil han kreve og være et usikkert barn.

 

Det du trenger, er en fullstendig nullstilling, og helt ny tankegang. Tenk på at du legger grunnleg NÅ for ditt barns psykiske og følelsesmessige helse. Derfor må du bestemme deg for at du skal gi han ALT han vil ha av kos og oppmerksomhet, dag og natt. Gi han MER enn han har behov for. Bør han i bæretøy på dagtid så han hele tiden føler seg nær deg. Smil, kos og tull bort klagingen hans. Bruk all din tid på han. Dette er en kort periode om du ser på oppveksten hans i et større perspektiv, og det er så verdt det å vie hele deg til han nå når han trenger deg som mest.

 

Anonymous poster hash: 4c5cb...78c

[Anonym bruker]

Hva tror du helsepersonell kan gjøre? Gi han beroligende og sovemedisin så han ikke blir så krevende?

 

Beklager om jeg virker litt slem nå, men det som slår meg at dere har kommet inn i en ond sirkel.

Han ER kanskje krevende, og du har fått en idé om at det ikke er sånn en baby 'skal' være. Derfor stritter du litt imot alt han gjør av 'klengete' atferd. Du gjør det sikkert ikke bevisst, men han merker at du er negativt innstilt. Du blir sikkert irritert inni deg når han gråter. Du snakker litt kvasst til han om du syns han krever for mye. Du lar han være alene litt lenger enn han føler er komfortabelt, fordi du vil 'venne han på' å klare seg litt mer selv. Dette er bare eksempler, jeg vet ikke om du gjør akkurat dette. Men poenget er at han oppfatter din motstand mot hans krav om oppmerksomhet, og jo mer du yrekker unna, jo mer vil han kreve og være et usikkert barn.

 

Det du trenger, er en fullstendig nullstilling, og helt ny tankegang. Tenk på at du legger grunnleg NÅ for ditt barns psykiske og følelsesmessige helse. Derfor må du bestemme deg for at du skal gi han ALT han vil ha av kos og oppmerksomhet, dag og natt. Gi han MER enn han har behov for. Bør han i bæretøy på dagtid så han hele tiden føler seg nær deg. Smil, kos og tull bort klagingen hans. Bruk all din tid på han. Dette er en kort periode om du ser på oppveksten hans i et større perspektiv, og det er så verdt det å vie hele deg til han nå når han trenger deg som mest.

 

Anonymous poster hash: 4c5cb...78c

Det du beskriver øverst er slik jeg frykter det kommer til å bli hvis jeg blir mer utslitt enn jeg er nå.

 

Nå går jeg med han i bæresjal, går aldri bort mer enn 10 sekunder, lar han sove på meg eller går tur, kun jeg som legger og ligger alltid ved siden av, tar han tilbake så fort han blir lei seg hos andre eller sier nei når de vil holde hvis han klamrer, lar kun pappaen ha han når han er trygg på det, tar han med på badet, tar han med når jeg gjør husarbeid etc.

Problemet er at jeg ikke vet hvor lenge til jeg orker dette. Han er tung (10 kg) og sitter ikke stille i bæresjalet lenger. Jeg har knapt vært borte fra han disse 9 mnd og har aldri hatt avlastning på natt.

Jeg er så livredd for å bli slik du beskriver i første avsnitt.

 

Anonymous poster hash: da5a6...77d

[Anonym bruker]

Hva tror du helsepersonell kan gjøre? Gi han beroligende og sovemedisin så han ikke blir så krevende?

 

Beklager om jeg virker litt slem nå, men det som slår meg at dere har kommet inn i en ond sirkel.

Han ER kanskje krevende, og du har fått en idé om at det ikke er sånn en baby 'skal' være. Derfor stritter du litt imot alt han gjør av 'klengete' atferd. Du gjør det sikkert ikke bevisst, men han merker at du er negativt innstilt. Du blir sikkert irritert inni deg når han gråter. Du snakker litt kvasst til han om du syns han krever for mye. Du lar han være alene litt lenger enn han føler er komfortabelt, fordi du vil 'venne han på' å klare seg litt mer selv. Dette er bare eksempler, jeg vet ikke om du gjør akkurat dette. Men poenget er at han oppfatter din motstand mot hans krav om oppmerksomhet, og jo mer du yrekker unna, jo mer vil han kreve og være et usikkert barn.

 

Det du trenger, er en fullstendig nullstilling, og helt ny tankegang. Tenk på at du legger grunnleg NÅ for ditt barns psykiske og følelsesmessige helse. Derfor må du bestemme deg for at du skal gi han ALT han vil ha av kos og oppmerksomhet, dag og natt. Gi han MER enn han har behov for. Bør han i bæretøy på dagtid så han hele tiden føler seg nær deg. Smil, kos og tull bort klagingen hans. Bruk all din tid på han. Dette er en kort periode om du ser på oppveksten hans i et større perspektiv, og det er så verdt det å vie hele deg til han nå når han trenger deg som mest.

 

Anonymous poster hash: 4c5cb...78c

Glemte å svare ang helsepersonell. Det er uaktuelt å medisinere baby, men tenkte kanskje de kunne sjekke at ører, nese, hals osv var i orden. Jeg er redd for om det kan være mer enn bare personligheten. Det er veldig dumt om han plages med noe mer og har vondt.

 

Anonymous poster hash: da5a6...77d

[Anonym bruker]

Spedbarnsteam på Bup driver ikke hovedsakelig med medisinering altså!!!

 

De driver med veiledning og STØTTE. Godt for mange å kunne klage og tømme seg i trygge rammer. Så orker en mer i hverdagen. Også har de kanskje noen tips om hvordan møte en krevende baby

 

Anonymous poster hash: ce283...bf2

[Anonym bruker]

Dette høres ut som min mellomste jente! Hun var akkurat som du beskriver, hele det første leveåret sitt, og jeg holdt på å gå på veggen mang en gang!! Hun var veldig knyttet til meg og godtok ingen andre på natta frem til hun var over 2 år gammel, så det var først da vi fikk en barnefri natt og jeg fikk hentet meg litt inn av og til.

 

Utrolig krevende å ha et slikt barn, og egentlig ikke så lett å få gjort så mye med, men på denne siden her står det gode beskrivelser og tips/ råd ihvertfall:

 

http://www.askdrsears.com/topics/health-concerns/fussy-baby/high-need-baby/12-features-high-need-baby

 

Anonymous poster hash: 712d2...fda

[Mumua]

Når jeg nevnte småbarnsteamet hos Bup er det selvfølgelig ikke snakk om medisinering. De har erfaring og kan komme meg hjelp og råd til hvordan man kan møte behovene hos en krevende baby eller hos barn med litt andre behov enn gjennomsnittet. Det finnes nok mange løsninger der ute vi foreldre ikke tenker over når vi står midt oppi det. Det kan også være godt å få luftet sin frustrasjon og hjelp til å sjekke at det ikke er noe galt på noe måte.