Anonym bruker Skrevet 12. januar 2016 #1 Skrevet 12. januar 2016 Huff, jeg har vært syk og sykmeldt. Er fortsatt delvis sm, men på vei tilbake. Jeg er sykepleier på en slagavdeling, og jeg er så redd for å få slag selv. Ikkevold kjenner jeg at det er "rart" på kinnet mitt. Ikke nummen, egentlig ikke prikking heller, men det gjør meg engstelig. Jeg er feit, behandles for grenseflytting blodtrykk. Legen var litt i tvil om det var nødvendig, men valgte å la meg begynne på det pga min engstelse. Av og til glemmer jeg bort det jeg kjenner. Jeg er ikke skjev, har god kraft og styring i armer og bein, normal følelse. Men idiotiske meg har hengt meg opp i den tanken nå det verste er jo å vasse oppi slike symptomer dagen lang og følge opp pasienter med gjennomgått slag. Jeg er for hypokondrisk til å kunne jobbe som sykepleier, vært bedre å være lykkelig uvitende og ikke overanalysere alt. På sin plass med et legebesøk snart tror jeg:-/ sjekke blodprøver og blodtrykk, noe som betyr 24-t måling, noe som er ubehagelig og frustrerende. Anonymous poster hash: a7aed...3d6
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2016 #2 Skrevet 12. januar 2016 Ja, stakkars deg som har en imaginær sykdom. Det er ganske vanlig at sykepleierstudenter føler på symptomene vi lærer om på skolen. Det er ikke vanlig at vi innbiller oss like syke som våre pasienter. Ta et grep om det selv, og søk hjelp. Fysisk sjekk hjelper mindre enn litt psykisk påfyll. Anonymous poster hash: 72125...4da
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2016 #3 Skrevet 12. januar 2016 Be legen om henvisning til psykolog, det er nok der du vil få best hjelp. Anonymous poster hash: 7b8f0...bc0
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2016 #4 Skrevet 12. januar 2016 Ja, stakkars deg som har en imaginær sykdom. Det er ganske vanlig at sykepleierstudenter føler på symptomene vi lærer om på skolen. Det er ikke vanlig at vi innbiller oss like syke som våre pasienter. Ta et grep om det selv, og søk hjelp. Fysisk sjekk hjelper mindre enn litt psykisk påfyll. Anonymous poster hash: 72125...4da Jeg skjønner det, er heller ikke student, har jobbet ganske mange år. Er en grunn til at jeg ønsker å jobbe med noe helt annet:-) Jeg var ikke imaginært syk under studietiden, dette har kommet etter en periode hvor jeg virkelig har vært syk, nokså alvorlig egentlig. Men ja, jeg bør vel prate med legen min. Anonymous poster hash: a7aed...3d6
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #5 Skrevet 13. januar 2016 Da er vi 2! Jobber i helsevesenet selv og har gjort det i 8 år nå. Har jobbet barn med alvorlige sykdommer,utviklingshemming og i eldreomsorg. Man blir veldig sliten av seg selv da man stadig bekymrer seg for symptomer og sykdommer. Det er jo sååå mange sykdommer at man er jo heldig hvis man ikke en gang i livet opplever det selv. Det jeg er mest bekymret for er kreft. Har hatt flere kjære og nære som har dødd av kreft. Har jo fulgt de hele veien fra diagnosen til død og det er helt forferdelig. Siden jeg jobber med barn som er veldig syke, har jeg vært livredd for å få syke barn selv. Tar meg selv i å nesten "lete" etter symptomer på barna. Helt for jævlig! Mener jo selvsagt at de syke barna er like mye verdt som alle andre friske barn,men når jeg ser hvor mye det sliter på familien/forhold og hvor mye jobb det innebærer sitter jeg med en klump i halsen. Håper også på å finne meg et nytt yrke! Klem til deg HI,vit at du ikke er alene! Anonymous poster hash: 6664c...245
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2016 #6 Skrevet 13. januar 2016 Da er vi 2! Jobber i helsevesenet selv og har gjort det i 8 år nå. Har jobbet barn med alvorlige sykdommer,utviklingshemming og i eldreomsorg. Man blir veldig sliten av seg selv da man stadig bekymrer seg for symptomer og sykdommer. Det er jo sååå mange sykdommer at man er jo heldig hvis man ikke en gang i livet opplever det selv. Det jeg er mest bekymret for er kreft. Har hatt flere kjære og nære som har dødd av kreft. Har jo fulgt de hele veien fra diagnosen til død og det er helt forferdelig. Siden jeg jobber med barn som er veldig syke, har jeg vært livredd for å få syke barn selv. Tar meg selv i å nesten "lete" etter symptomer på barna. Helt for jævlig! Mener jo selvsagt at de syke barna er like mye verdt som alle andre friske barn,men når jeg ser hvor mye det sliter på familien/forhold og hvor mye jobb det innebærer sitter jeg med en klump i halsen. Håper også på å finne meg et nytt yrke! Klem til deg HI,vit at du ikke er alene! Anonymous poster hash: 6664c...245 Takk:-) klem til deg også, det er ikke kjekt å ha det sånn:( Anonymous poster hash: a7aed...3d6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå