Hva synes du om å holde skjult for et barn

[Anonym bruker]

På ca 11 år at den ene forelderen har fått en alvorlig sykdom? I fire år, der forelderen ble frisk etter ett? Alle andre visste det, også storesøsken. Foreldrene til klassekameratene, naboer, alle. Grunn: 11-åringen hadde nok med sin (kontrollerte og medisinerte) stoffskiftesykdom.

 

Hva tenker du om folk som velger å gjøre det sånn?

 

Anonymous poster hash: 015a7...274

[Anonym bruker]

Mener du at 15-åringen fikk vite at forelderen var syk da barnet var 11 år og ble frisk da barnet var 12?

 

Eller er barnet 11 nå?

 

Anonymous poster hash: 2dbc8...2c5

[Anonym bruker]

Mener du at 15-åringen fikk vite at forelderen var syk da barnet var 11 år og ble frisk da barnet var 12?

 

Eller er barnet 11 nå?

 

Anonymous poster hash: 2dbc8...2c5

Ble syk da yngste søsken var 11, og da fikk absolutt alle unntatt yngste søsken vite det. Ble frisk da yngste søsken var 12, likevel fikk ikke yngste søsken vite om sykdommen før h*n var minst 15, kanskje eldre.

 

Anonymous poster hash: 015a7...274

[Anonym bruker]

Jeg tror slikt blir gjort i beste mening, men jeg tror ikke det er noe bra. Ved å gjøre det så viser man at alle andre var inne i fellesskapet, bare ikke dette barnet. Det kan gi barnet ganske store problemer i ettertid, fordi det vet det holdes utenfor, ikke blir fortalt sannheten, blir holdt utenfor fellesskapet.

 

Det er også en byrde å legge på eldre barn, å måtte hemmeligholde en alvorlig sykdom hos en av foreldrene overfor et yngre søsken. Det er en altfor stor belastning å legge på barn, selv om de er tenåringer. Det påvirker også deres forhold til det yngre søskenet og det endrer forholdet mellom søsknene.

 

Tross gode intensjoner for et slikt hemmelighold så tror jeg det kan gi store problemer i ettertid for flere i familien og endre samspillet mellom spesielt søsknene.

Anonymous poster hash: 23ac3...6bc

[Anonym bruker]

På ca 11 år at den ene forelderen har fått en alvorlig sykdom? I fire år, der forelderen ble frisk etter ett? Alle andre visste det, også storesøsken. Foreldrene til klassekameratene, naboer, alle. Grunn: 11-åringen hadde nok med sin (kontrollerte og medisinerte) stoffskiftesykdom.

 

Hva tenker du om folk som velger å gjøre det sånn?

 

Anonymous poster hash: 015a7...274

Tydelig at du er uenig i den avgjørelsen der 😂

 

Anonymous poster hash: d5e37...68d

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig skjermet av at min mor hadde kreft når jeg gikk på barneskolen. De sa bare hun hadde operert i halsen når hun hadde fjernet skjoldbruskkjertelen, og ikke noe mer.

 

Tenker på det noen ganger nå at det var rart, men i beste mening.

 

Anonymous poster hash: a7d5e...a2c

[Pobie]

Moren min hadde kreft da jeg var tenåring. Jeg ble fortalt at det var kreft, men visste ikke hvor alvorlig det var før senere. Den yngre søsteren min ble fortalt at hun hadde blindtarmbetennelse. Moren vår ble frisk igjen, og søsteren min ble fortalt at det var kreft flere år senere.

 

Hun var litt overrasket, men siden hun var så ung skjønte hun hvorfor det ble gjort og at det ikke var noe vondt ment.

 

Så jeg har ikke noe problem med å gjøre det sånn. Vet ikke om jeg ville gjort det slik personlig, men skjønner hvorfor folk gjør det.

[Anonym bruker]

Faren min fikk kreft når jeg var 14, jeg fikk vite at han hadde kreft, men mange ting ble holdt skjult for meg. Han døde når jeg var 16. I etterkant har jeg funnet ut mamma og pappa hadde fått beskjed om at han bare hadde noen måneder igjen. Det var det aldri noen som fortalte meg. Selv om jeg var 16 så forstod jeg egentlig ikke at han kom til å dø. Jeg fikk aldri tatt farvel, plutselig var det for seint. Jeg er fremdeles bitter på mamma for det, og andre ting som skjedde i forbindelse med sykdommen og at han døde.

Det har gjort at jeg fremdeles sliter med å takle det, 25 år seinere kan jeg fremdeles ikke snakke om han uten å begynne å grine.

 

Så jeg mener at man skal være veldig forsiktig med å holde ting skjult for barn og ungdom.

Anonymous poster hash: 3ac87...05e

[Anonym bruker]

Jeg synes det er galskap å holde noe sånt skjult for ett barn! Min mamma fikk kreft da jeg var 8. Jeg viste hun var syk og var å besøkte henne på sykehuset hver dag, men de sa at hun hadde magesår. En natt våkna jeg av at bestemor kledde på meg mens jeg sov og onkel bar meg ut i bilen og kjørte meg til sykehuset. Der satt resten av familien og grått. Mamma var død. alle viste at mamma kunne dø, bare ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 5b6e8...2c5

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt feil og dårlig gjort å holde slikt skjult. Hvis det er snakk om en alvorlig sykdom man kan dø av, så vil det være best at barnet får vite det slik at han/hun har muligheten til å forberede seg på det.

Anonymous poster hash: a53fc...d76

[Gjest Antarctica]

Det der er alltid en avveining. Unger kan gjøre seg mye tanker og bli belemret med frykt og bekymringer dersom de får vite for mye om sykdommer og behandling. Samtidig som man også som barn har rett til info, tilpasset alder.