Gamle foreldre/svigerforeldre med altfor stort hus 🏡

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og min mor er singel. Hun er straks 70år og sta som ett esel. Huset er egentlig ikke stort, rundt 100kvm. MEN det er stor tomt med mye gress og stor gårdsplass. Hun har vonde armer så hver sommer er det klaging om gressklipping, hver vinter om snømåking. I tillegg bruker hun mye av trygden på nødvendig oppussing da ting har forfalt ute og inne de siste 20årene. Da blir det klaging om penger. Jeg har prøvd å si at hun kanskje bør kjøpe seg leilighet men kommer ingen vei. "Katta skal ikke flytte" er svaret. Vi har ikke mulighet til å hjelpe henne stort heller da vi er fult opp med jobber, barn, fritidsaktiviteter og at vi bor 1t unna. Snakket med henne nå å hun var utslitt og hadde vondt etter å ha måkt snø i 3t. Hun har snøfreser men den vil hun ikke bruke da hun sliter med å få start på den pluss at den står nedlesset i skrot i garasjen.

 

Vondt at hun "lider" men hun velger det jo selv, eller? Jeg har dårlig samvittighet på en måte. Flere i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 6e6ed...bcd

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, men det er nok ikke bare bare og flytte for henne. Det har jo vært hjemme hennes sikkert store deler av livet hennes.

 

Men man kan ikke gi opp alt for og hjelpe, dere har deres liv og bort jo betydelig langt unna. Men er det mulig å hjelpe henne å få frem snøfreseren og sette den et sted den ikke snør ned  men lett tilgjengelig, Så får hun bare prøve og starte den

Anonymous poster hash: a35a4...9fc

[Anonym bruker]

 

Skjønner hva du mener, men det er nok ikke bare bare og flytte for henne. Det har jo vært hjemme hennes sikkert store deler av livet hennes.

 

Men man kan ikke gi opp alt for og hjelpe, dere har deres liv og bort jo betydelig langt unna. Men er det mulig å hjelpe henne å få frem snøfreseren og sette den et sted den ikke snør ned men lett tilgjengelig, Så får hun bare prøve og starte den

 

Anonymous poster hash: a35a4...9fc

 

Vi har prøvd men vi får ikke lov å gå inn i garasjen. Hun vil ikke vise frem rotet pluss at hovedgrunnen er trolig at snøfreseren er stor og tung samt litt skummel for henne. Hun klarer ikke håndtere den rett og slett.

Hun snakker om å kjøpe seg en mindre og lettere men da må hun selge den hun har (dyr og ny snøfreser). Men vi får ikke lov å hjelpe henne med å legge den ut for salg heller da så vi er like langt...

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6e6ed...bcd

[Anonym bruker]

Vi har en slik nabo vi, dame på 80 år som bor alene i en diger enebolig med stor tomt.

 

Hun betaler min 15 åring for å hjelpe henne, både med gressklipping og snømåking. Veldig grei ordning for både henne og oss. Er det ingen tenåring e.l. i nabolaget til mammaen din som ønsker en liten jobb da?

Anonymous poster hash: 4d9ec...89e

[Anonym bruker]

 

Vi har en slik nabo vi, dame på 80 år som bor alene i en diger enebolig med stor tomt.

 

Hun betaler min 15 åring for å hjelpe henne, både med gressklipping og snømåking. Veldig grei ordning for både henne og oss. Er det ingen tenåring e.l. i nabolaget til mammaen din som ønsker en liten jobb da?

 

Anonymous poster hash: 4d9ec...89e

Det er to tenåringer i nabolaget men dessverre er hun i konflikt med hele familien til den ene og i konflikt med den andre tenåringen også. Hun har dessverre blitt gammel og bitter samt litt paranoid så hun bruker mye tid i vinduet hvor hun får med seg alt. Dessverre er hun i tåpelige konflikter med flere i nabolaget hvis ikke hadde dette vært perfekt.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 6e6ed...bcd

[Elsker livet]

Det er ikke så lett å hjelpe folk som ikke ønsker å få hjelp, eller kun ønsker det på sin måte. Hun kan ikke forvente at hun skal klare å måke snø eller klippe plen når hun er "såpass gammel" og får smerter, men hun kan heller ikke forvente at barna hennes gjør det hver gang det er behov. Er det mulig å få noen til å brøyte for henne. Her i bygda kan man få privat brøyting av de som brøyter de kommunale veiene. Det koster penger, men har man ikke god nok helse til å måke, frese eller har traktor, så er det vanlig å betale for det. Har man ikke råd til vedlikehold bør man flytte eller leve med å bli innesnødd til noen har tid og lyst til å hjelpe til. Et alternativ kan kanskje være å betal brøyting for henne som julegave og en robotgressklipper som bursdagsgave. Gå sammen flere.

[Anonym bruker]

Hun graver jo sin egen grav ved å bli en klagende og konfliktsøkende gammel megge. Det kan du virkelig ikke ta deg av. Hun er voksen og bestemmer selv hvordan hun vil ha det, og den hjelpen dere kan gi henne, vil hun ikke ha...

 

Anonymous poster hash: 8fae0...c82

[Anonym bruker]

Kan hun ha begynt å bli dement? Eller har hun alltid vært like sta og sær?

 

Hun virker å være veldig steil, avfeier alt, avfeier hjelp, er paranoid når det kommer til naboer, har temperament som gjør at hun er på kant med naboene....

Alt dette kan være tegn på en form for demenssykdom. Da kan også det være en av grunnene til at hun ikke vil flytte - fordi hun kanskje såvidt greier å orientere seg i sine kjente omgivelser, men er livredd for å komme i andre omgivelser hun ikke kjenner igjen.

Mange demente greier dessverre i årevis å ta seg sammen akkurat nok men de er sammen med andre til at det ikke blir oppdaget at de har demens, man bortforklarer det med at den eldre er blitt gammel og at man da blir litt sær. Når de nære ikke er der, så kan de ha forbausende dårlig funksjonsnivå.

 

Se etter tegn på om hun lager seg mat fremdeles, om hun tuller med klokken/dager/årstider, om hun ler bort eller bortforklarer forglemmelser, om hun gjentar seg selv osv.

 

Om det kan være en mistanke om noe slikt (husk at det kan være milde symptomer i årevis før omgivelsene blir helt oppmerksom på dette), så snakk med legen hennes. Han kan henvise henne videre til en spesialist i geriatri som kan utrede henne for demens.

Anonymous poster hash: ff52a...e92

[Anonym bruker]

Vi hverken måker snø eller klipper gress vi. Snøen betaler vi en med traktor for å ta, gresset tar robotklipperen.

Jeg tenker at man velger selv og noen ganger bør man tenke litt mer enn ett og ett år av gangen også! Feks har mine svigerforeldre et hus de har bygget selv og er veldig glad i, det er digert! De klager enda ikke så ofte/mye, men jeg vet de har en drøm om at en av ungene kan overta det huset. Da synes jeg det er rart de ikke ha handler når vi for noen år siden flyttet til deres hjemplass, de andre er ihvertfall så langt overhode ikke interesserte i å bo der. Vi kunne den gang tatt over huset og de kjøpt seg en seniorbolig med mindre hage, men de ville vente. Nå har vi et totalrenovert og fint hus og jeg orker ikke få på deres hus om noen år ihvertfall, så da blir nok deres hus solgt.

Man høster som man sår. Moren din må neste skaffe seg mer hjelp eller flytte. Med klaging kommer man ingen vei, men jeg synes det er veldig typisk eldre dessverre.

 

Anonymous poster hash: a9518...6ca

[Anonym bruker]

Hei, er det en frivilligsentral i nærheten, de kan ta på seg slike oppdrag. Vist din mor er skeptisk til alt og alle kan det bli vanskelig å få noen ungdommer til å ta oppdraget, men en voksen som er kjent med situasjonen kan takle det, eller det enkleste bestill en traktor som rydder snø. Min mor var på samme måte og hun var 85 da hun innså at hun trengte hjelp. For all del det holdt henne i aktivitet og jeg tenkte at det var bra at hun var så sta. Det var jeg som måtte trø til i den store hagen og i huset, hadde entrepenør som tok snøen. Jeg ble helt utslitt, nå har hun vaskehjelp og hagen steller jeg ennå men ikke i den høye standar hun vil ha.

 

Anonymous poster hash: 8bf5d...586

[Anonym bruker]

Jeg syns mine foreldre var veldig smarte da de flyttet til en liten leilighet som er egnet for funksjonshemmede også. Da var de kun 65 og egentlig spreke, men de valgte å flytte. Er man så gammel at man ikke klarer vedlikehold lengre er man tvunget å flytte og som regel ikke spesielt fleksibel lengre. Foreldrene sier at det tok nesten 2 år før de følte seg virkelig hjemme, men nå er de i midten av 70åra og det er deilig å slippe vedlikehold, ha heis, og alt er tilrettelagt. Ikke minst ha de fått en omgangskrets og sitter ikke ensomme hjemme i sitt digert hus halvparten av året.

 

Din mor vil ikke ha den hjelp dere kan bistå med, i tillegg kan/vil hun ikke ha annen hjelp. Da kan du ikke gjøre noe bortsett fra påpeke at hun kan jo endre situasjonen selv hver gang hun begynner å klage. Er forresten enig med hun at man bør ha i bakhodet at hun muligens har en begynnende demens. Min tante har hatt det i straks 3 år og det er ikke før nå at det vises for alle andre også.

Anonymous poster hash: e95ba...75b

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett for deg/dere å overbevise henne om å flytte dersom hun ikke vil.

Min mor hadde det slik for noen år siden; huset skulle hun ha men å klippe plen, måke, male og vedlikeholde kunne hun ikke. Vi gikk sammen en sommer og malte huset så plankene ikke skulle råtne, men satt oss så ned alle sammen og forklarte tydelig at dette var siste gangen og at vi ikke klarte å vedlikeholde hennes bolig i tillegg til vår egen med familie og full jobb. De behovene som boligen kom til å få fremover måtte hun leie inn folk til å gjøre. Det gikk litt tid, 1- 1 1/2 år og så begynte hun å kikke på leiligheter. Vi visste jo at hun ikke hadde råd til å leie inn folk til alt som trengtes å gjøres, så alternativet var å la boligen forfalle eller å flytte. Vi var med henne på utallige visninger over ett års tid, og plutselig fant hun en leilighet i et område i nærheten. Nå trives hun veldig godt og er ikke avhengig av hjelp fra noen med felles brøyting til garasjeanlegget og en "hage" på balkongen.

I vårt tilfelle tror jeg det var viktig at vi alle søsknene var såpass samstemte og tydelige, uten dette tror jeg fort det for hadde sklidd ut og hun hadde "mast" seg til ekstra hjelp ved å spille på samvittigheten vår. Til syvende og sist er alle voksne (friske) mennesker ansvarlige for seg og sitt og vi søsknene kunne ikke la hennes ønske gå ut over våre familier og hverdag slik det gjorde til tider.

Lykke til

 

Anonymous poster hash: cc14e...8a4

[Anonym bruker]

Her er et eksempel på hvor stort ansvar det blir på enebarn.

Anonymous poster hash: dbfbc...0b9

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt på dette med demens faktisk. Samtidig har hun alltid havnet i konflikter med alt og alle. Hun har alltid vært sta og er kjent for det i nabolaget helt fra hun flyttet inn for over 30 år siden. Hun gjentar seg selv litt men det har hun også gjort leeenge. Trolig fordi det skjer så lite hos henne at da må hun fortelle historien om naboen ett par ganger ekstra for hun har ikke så mye annet å fortelle som hun sier. Mistenksomheten hennes har hun hatt så lenge jeg kan huske. Mistenker heller litt psykiatri her av flere grunner enn de jeg har nevnt her.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6e6ed...bcd

[Fandens Oldemor]

Tenkte også psykiatri med en gang. 

Er hun snar med å innta offerrollen? Er hun selvsentrert, eller opptatt av å snakke om andre ting enn seg selv og ulike "konspirasjonsteorier" om andre også? Tillegger hun andre egenskaper som hun egentlig innehar selv? Suger hun energi ut av andre? Ser hun nyanser i forskjellige situasjoner, eller er alt svart/hvitt, enten eller? 

[Anonym bruker]

Tenkte også psykiatri med en gang.

Er hun snar med å innta offerrollen? Er hun selvsentrert, eller opptatt av å snakke om andre ting enn seg selv og ulike "konspirasjonsteorier" om andre også? Tillegger hun andre egenskaper som hun egentlig innehar selv? Suger hun energi ut av andre? Ser hun nyanser i forskjellige situasjoner, eller er alt svart/hvitt, enten eller?

Hun er egentlig sjelden ett offer. Men hun er veldig opptatt av alle andre, hva de gjør og i 99% av tilfellene er det feil andre gjør. Feil som i mine øyne ikke er noe å diskutere eller lage en sak ut av. At nabobarna er for lite ute, at de ikke går på ski, bruker spark, er for lite hjemme osv. Hun suger helt klart ut energien av folk. Min energi, naboer, familie er hun enten i konflikt med ellers orker de henne ikke. "Nye" venner blir kun er kort stund da hun suger ut energien, er de menn skal de jobbe for henne på huset riktignok får de betalt. Hun har alltid rett og hennes måte er den beste. Bekymrer seg mye og ligger våken om nettene f.eks pga at hennes barnebarn på 1år var på overnatting hos sin tante nylig som hun kjenner ut og inn.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6e6ed...bcd

[Anonym bruker]

 

Vi har en slik nabo vi, dame på 80 år som bor alene i en diger enebolig med stor tomt.

 

Hun betaler min 15 åring for å hjelpe henne, både med gressklipping og snømåking. Veldig grei ordning for både henne og oss. Er det ingen tenåring e.l. i nabolaget til mammaen din som ønsker en liten jobb da?

 

Anonymous poster hash: 4d9ec...89e

 

Høres ut som mormoren min det Hun nekter plent å flytte til leilighet så da får hun bare bo i det huset med hage og garasje. 

Regner nok ikke med at hun kommer til å flytte noen gang.

 

 

Anonymous poster hash: 9eaf5...27b