Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #1 Skrevet 11. januar 2016 Nå er jeg så lei meg. Gutten min på 3,5 er en skikkelig trassen type,og i kveld sprakk det for oss begge. Etter forsøk på godsnakk og lokking fra min side, med åpåfølgende beskjed om at "nå teller jeg til tre, nå er det nok tøys" osv endte det hele med at jeg måtte holde han fast,tvinge på bleie og pysj,samt tannpuss. Jeg var rasende,og jeg tror faktisk han ble redd for meg. En forferdelig følelse. Inn på rommet,nå er det natta. Han var selvsagt krakilsk,helt ute. Satte seg til slutt i fanget mitt hvor han sovnet helt utmattet. Nå er jeg livredd for at jeg har ødelagt relasjonen vår. Så kom igjen,fortell meg hvilken dårlig mor jeg er. Eventuelt kom med gode råd. Anonymous poster hash: f7dba...d16
Gjest Antarctica Skrevet 11. januar 2016 #2 Skrevet 11. januar 2016 Barn tåler dårlig vær og uvær innimellom hvis det ikke er dårlig klima hele tida. Han våkner glad i morgen!
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #3 Skrevet 11. januar 2016 Rakna for meg i kveld også... Kjempedårlig samvittighet etterpå da. Anonymous poster hash: 847ba...3a6
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #4 Skrevet 11. januar 2016 Nå er jeg så lei meg. Gutten min på 3,5 er en skikkelig trassen type,og i kveld sprakk det for oss begge. Etter forsøk på godsnakk og lokking fra min side, med åpåfølgende beskjed om at "nå teller jeg til tre, nå er det nok tøys" osv endte det hele med at jeg måtte holde han fast,tvinge på bleie og pysj,samt tannpuss. Jeg var rasende,og jeg tror faktisk han ble redd for meg. En forferdelig følelse. Inn på rommet,nå er det natta. Han var selvsagt krakilsk,helt ute. Satte seg til slutt i fanget mitt hvor han sovnet helt utmattet. Nå er jeg livredd for at jeg har ødelagt relasjonen vår. Så kom igjen,fortell meg hvilken dårlig mor jeg er. Eventuelt kom med gode råd. Anonymous poster hash: f7dba...d16 Om dette er første gang du har blitt rasende på ham og han er 3,5 år så er jeg bombe sikker på at relasjonen deres er helt ok. Snakk med ham i morgen om det som skjedde. Du ble kanskje litt for sint, men han må også høre etter, det er viktig å legge seg så man får sove. Min yngste har i perioder hatt sånne anfall daglig, etter at jeg har måttet gjennomføre feks påkledning, bleieskift, astmamedisin osv. Noen ganger har jeg også blitt rasende. Hjelper ingen ting, det blir bare værre og det er mye bedre å gjennomføre påkledningen bestemt, men uten å være sint. Men enkelte ganger har jeg ingenting å gå på og gjør noen feil. Jeg ber om unnskyldning for at jeg blir mer sint en nødvendig, men aldri at han må gjøre det jeg sier. Anonymous poster hash: a5240...20b
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #5 Skrevet 11. januar 2016 Der har vi alle vært, hi Anonymous poster hash: 26b5f...3b4
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #6 Skrevet 11. januar 2016 "Godt" å høre at jeg ikke er alene..! Noen som har en strategi å komme med til senere bruk? jeg tenkte det var lurt å være bestemt,men er det bedre å bare la han dille på og la det ta den tiden det tar? Eller vil han bare dra det ytterligere ut da? Anonymous poster hash: f7dba...d16
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #7 Skrevet 11. januar 2016 Du e r nok ikke alene her, hi. Det har raknet for de fleste av oss. Og de det ikke har raknet for enda, kommer det til å rakne for en gang i fremtiden. Så sant dette ikke er vanlig rutine, er nok ingen relasjon ødelagt 😉 Anonymous poster hash: 7e43b...f4b
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #8 Skrevet 11. januar 2016 Du e r nok ikke alene her, hi. Det har raknet for de fleste av oss. Og de det ikke har raknet for enda, kommer det til å rakne for en gang i fremtiden. Så sant dette ikke er vanlig rutine, er nok ingen relasjon ødelagt 😉 Anonymous poster hash: 7e43b...f4b
Superdolly Skrevet 11. januar 2016 #9 Skrevet 11. januar 2016 Jeg er lite tålmodig med uthalingstaktikker. Jeg er heller ingen tilhenger av å late som om ungene har et valg når de i realiteten ikke har det. Et barn på tre år kan for eksempel ikke få velge bort bleieskift og tannpuss, derfor gjennomføres det så kjapt og smertefritt som mulig. Om nødvendig har jeg også holdt barnet fast og gjennomført til hyl og skrik. Det kan jo selvsagt hende at din barn vil bli lettere å få til å samarbeide om du diller og duller, men jeg har aldri orket å bruke timesvis på kveldsstellet. Men det er lurt å droppe raseriet. Selvsagt er det frustrerende når barnet slår seg helt vrang, men det blir lettere hvis du ikke er sint.
februarprins2013 Skrevet 11. januar 2016 #10 Skrevet 11. januar 2016 Uff er alltid lett det der, jeg sprakk i jula, det er første gangen, og da kjeftet jeg på han og han måtte legge seg alene,og han gråt litt,men roet seg fort, fikk utrolig vondt i brystet etterpå, men har forstårelse for andre mammaer som også mister tålmodigheten,min er snart 3, her gikk det veldig greit, er forsatt utrolig mammadalt ,men har lært meg en teknikk nå som hjelper meg, hvis han tuller for mye, så sier jeg for eksempel jeg skal på do, og blir borte i 5minutter,så går jeg inn igjen ,det hjelper oss begge . han tuller ikke sånn mer og jeg er mer rolig
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2016 #11 Skrevet 11. januar 2016 At han sovner på fanget ditt tyder jo på at han fortsatt føler seg trygg der:) Uansett, gjort er gjort. Forklar gjerne i morgen at du var sliten, fokuser på deg og dine følelser, ikke legg skyld på han. Si unnskyld. Alle er mennesker, viktigst er å snakke sammen og beklage etterpå. Og så får man prøve å unngå at det skjer igjen. Anonymous poster hash: 0c166...668
ulenissen Skrevet 11. januar 2016 #12 Skrevet 11. januar 2016 "Godt" å høre at jeg ikke er alene..! Noen som har en strategi å komme med til senere bruk? jeg tenkte det var lurt å være bestemt,men er det bedre å bare la han dille på og la det ta den tiden det tar? Eller vil han bare dra det ytterligere ut da? Anonymous poster hash: f7dba...d16 Istede for båtene til tre og nok tøys, så si at du teller til tre og så konsekvens, feks holder jeg deg fast og pusser tennene. Men du må også gjennomføre vist han ikke slutter før du er ferdig og telje! Etter å ha gjenomført konsekvens ved ulike anledninger er min erfaring at barna forstår og gjør som de skal når man kommer til to :-)
Gjest Antarctica Skrevet 11. januar 2016 #13 Skrevet 11. januar 2016 At han sovner på fanget ditt tyder jo på at han fortsatt føler seg trygg der:) Uansett, gjort er gjort. Forklar gjerne i morgen at du var sliten, fokuser på deg og dine følelser, ikke legg skyld på han. Si unnskyld. Alle er mennesker, viktigst er å snakke sammen og beklage etterpå. Og så får man prøve å unngå at det skjer igjen. Anonymous poster hash: 0c166...668 Det hadde faktisk ikke jeg giddet. Å ta det fram et halvt døgn etterpå, overfor et så lite barn, er kontraproduktivt og bare forvirrende.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå