Når ta kontakt med læreren

[Anonym bruker]

Har en i 2.kl som sier han går mye alene i friminuttene på skolen. Og at han er litt lei seg for dette. Han finner ikke noen å leke med, eller så leker de noe han ikke liker å leke. Og noen ganger vil han være alene. Han er veldig følsom og pliktoppfyllende, så om noen leker noe som kan virke "ulovlig" vet jeg at han trekker seg unna for å unngå å få tilsnakk. De gangene han får tilsnakk for noe, trenger ikke være alvorlig, blir han noen ganger fysisk syk. Vondt i hodet, kvalm og vondt i magen. Han går også veldig lenge å grubler på dette og skammer seg. Han blir også veldig dårlig om det skjer ting som er ubehagelig som han ikke er innblandet i også. Han er egentlig litt "anderledes", så det er flere ting som kjennetegner personligheten hans som ofte strider mot det man skulle tro var vanlig.

Men tilbake til det jeg egentlig lurte på. Når er det innafor å ta kontakt med læreren for å finne ut om han går så mye alene som han gir inntrykk av? Jeg har pratet med han om at om han velger å være alene, er det ikke så mye andre kan gjøre. Så sant det ikke er noen spesiel årsak til det. Han vil ikke at jeg prater med lærern.

 

Hva ville dere ha gjort.

 

Anonymous poster hash: c16a6...7a1

[Anonym bruker]

Ta kontakt med læreren! Det er det de er her for.

 

Anonymous poster hash: cb4eb...9d1

[Anonym bruker]

Ligner på vår sønn..... Vi har heldigvis sønnen i en klasse med få gutter, så vi kjenner alle gutteforeldre. Noen bedre enn andre. Vi jobber mye med og invitere gutter på besøk, etter skolen,- til overnatting i helgene, - på tur/til bassenget osv. Krever litt innsats, men har nå i alle fall 3-4 gutter han er litt mer sammen med og som han blir invitert hjem av. Vet at foreldre pusher litt på i perioder også, når de føler det er lenge siden gutten vår har vært på besøk. Vi har selvsagt snakket med dette med de foreldre det er mest aktuelt for!

 

Det er ikke fordi de andre ikke vil være med ham,- han er liksom bare "usynlig";- reagerer også på "strenge stemmer",- og trekker seg derfor unna om det KAN ende opp i felles kjeft/skjennepreken f.eks... Så tror rett og slett han blir "litt glemt"....Og han vil ikke blande seg inn i lek som er begynt, ei heller være med på "ulovlige" ting. Og,- ja, jeg tror også at han noen gang liker og være alene.

 

Han er veldig snill og har empati og evner og lyst til og hjelpe om han ser noen sliter,- og DET tror jeg er noe han kommer til og få betalt for, dessverre er det litt tidlige enda. Han går i 3.klasse,- og slike"feminine" egenskaper er ikke populært hverken blant gutta eller jentene,- enda. Men når man blir eldre er det og kunne stole på folk, at folk gjør det de sier de skal gjøre osv,- noe som blir satt pris på. Av begge kjønn (håper jeg) Enn så lenge må vi jobbe litt ekstra for at han ikke blir "glemt",- og med selvtilliten hans. Han er ikke motorisk sen, men løper sent, kaster dårlig, hater fotball og liker ikke og bli sliten Han er tynn  som en strek, men hater når folk da sier det ikke er nødvendig og presse ham for og finne en aktivitet han liker! Problemet er at han er så soleklar over sine svakheter selv, og vi foreldre kan ikke skryte (fordi vi MÅ jo det, vi er jo mamman og pappan) og trener skryter bare fordi han må, for han er jo trener. Skryt fra medspillere er fordi de er så få og de må ha han med for og stille lag, slik at de lyver for og få ham til og fortsette...Lista er laaaaang....Han kan absolutt ingenting i følge ham selv...

 

De er tøft med jenter som henger med gutta, løper fra de og skryter av det,- som slår de på balltekninkk og ikke bryr seg om kjoler og dukker. Når en gutt dukker opp med mer "feminine" trekk,-så blir IKKE satt like stor pris på. Vi ønkser jo og beholde hans empati, ærlighet og snillhet,- men samtidig "tøffe ham opp"....

 

Nå ble det litt utenfor spørsmålet ditt,- men det er som regel foreldremøte (sånn bare med dere og lærer) og da er det naturlig og ta opp dette,- evt be om et foreldremøte nå? Og snakk om bekymringene,- ikke sikkert det er like ille som det kan virke når gutten forteller, samtidig som det kan gjøres tiltak for og sosialisere ham mer? Og ikke minst,- DERE må engasjere dere i hans fritid og omgang med klassekompiser...Inviter de hjem, ta de med på kino, svømmehall og andre populære ting for gutter i den alderen sammen med dere og sønnen Lykke til!

Anonymous poster hash: 32a97...f9a

[Anonym bruker]

Han trenger hjelp. Høres ut som begynnende angst og et veldig dårlig selvbilde.

 

Anonymous poster hash: 20c96...671

[Anonym bruker]

Høysensitiv, sjekk det ut. Stemmer bra med det du beskriver. Har selv et barn som er det, og det kan være vondt og vanskelig. Anbefaler litt litteratur og snakk med læreren hans.

 

Anonymous poster hash: f4e1f...4ad

[Anonym bruker]

Men det er også helt fantastisk og de kan blomstre dersom ting blir lagt til rette for det. Er ikke en diagnose, men et personlighets trekk. Litt drøyt å snakke om angst spør du meg. Men høysensitive tar alt inn i mye større grad, føler mer og senser mer.

 

 

Anonymous poster hash: f4e1f...4ad

[Anonym bruker]

Takk for fine svar.

 

Han har vært igjennom en periode med angst knyttet opp mot noen livshendelser om jeg kan bruke det ordet. Har vært hos BUP og PPT har vært så vidt innne i bildet. BUP avsluttet saken etter en liten stund med beskjed om at vi foreldre gjorde alt vi skulle og at de ikke kunne gjøre mer. Vil vel si han er ute av det værste, men kn gå å bekymre seg for ting som på en måte er for voksene.

 

Han har venner han leker med på fritiden når det finnes tid mellom lekser og fritidsaktiviteter. Og på SFO virker det som han har noen å leke med.

Han liker ikke oppmerksomhet fra flere på en gang, men kan godt gå mellom når noen blir mobbet eller plaget. Har mye empati. Gjør gjerne sine egene ting selvom han vet andre kan le av han. Han bryr seg på en måte ikke om hva andre mener virker det som, men igjen virker han å bry seg når det går på kropp og prestasjoner. Han kan gå ganske langt for å tekke vennenes ønsker for at de ikke skal bli lei seg selv om det er noen han egentlig ikke vil gjøre.

 

Skal prøve å prate litt mer med han om å prate med læreren. Vil helst ikke gå bak ryggen hans og miste tilliten hans.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c16a6...7a1