Utrolig lei

[Anonym bruker]

Hver gang vi diskuterer noe, må mannen alltid heve stemmen og begynne å rope selv om barna kan høre. Virker ikke som om han klarer å la være, for alle de gangene jeg har sagt at han må skjerpe seg på det, så er han enig, beklager, og skjønner at det ikke er bra for barna. Eldste er såpass stor at h*n skjønner alt, og jeg vil ikke at barna skal føle seg utrygge og/eller høre ting de ikke trenger å vite om.

 

Minste er under to år, og er vanskelig å legge. Blir det ille nok så klikker han for det også, roper og tramper med beina. Jeg har sagt at det bare gjør det verre, fordi h*n kan bli redd eller stresset av det. Nå har det foregått så lenge at jeg er dritt lei av at ingenting synker ordentlig inn, dette barnslige sinnet skal IKKE gå utover barna.

 

Dette er egentlig en veldig snill mann, selv om det kanskje ikke høres sånn ut. Men han må lære seg å beherske seg, og ingenting jeg sier nytter lenger enn til neste gang selv om han er enig der og da. Hva gjør man da?

 

Anonymous poster hash: 994f5...fe1

[Anonym bruker]

Sinnemestringskurs. Han klarer tydeligvis ikke kontrollere frustrasjon.

Anonymous poster hash: fe228...f94

[Anonym bruker]

Vi har dessverre ikke sånt her... Men takk for tips

 

Anonymous poster hash: 994f5...fe1

[Anonym bruker]

Hvis du må ta opp et følsomt tema, foreslå at dere går en tur?

 

Anonymous poster hash: 2c383...32d

[Anonym bruker]

Følger denne, helt likt her.

Anonymous poster hash: 3059b...625

[Anonym bruker]

Vi har dessverre ikke sånt her... Men takk for tips

 

Anonymous poster hash: 994f5...fe1

 

Da får han gå til psykolog hvor han tar opp sitt sinnemestringsproblem.

 

Anonymous poster hash: 1bdee...b41

[Gjest Antarctica]

Skriv et brev?

Eller finn en tredjepart til å være bisitter når dere snakker om denne saken.

Han må selv øve på å ikke hisse seg opp.

[Anonym bruker]

Jeg har nok formulert meg dårlig. Det er ikke når vi diskuterer en spesiell ting, men alltid når vi diskuterer noe. Kall det småkrangling, bare at han kan ta helt av og begynne å rope selv om eldste barnet er i rommet rett over oss. I natt har jeg såvidt sovet fordi jeg ble liggende og tenke på utblåsningen han hadde i går, mens han oppfører seg i dag som om ingenting har skjedd bare fordi han sa unnskyld i går før han sovna. Tror ikke han skjønner hvor lei jeg er, spør bare forundret: "Er du i dårlig humør i dag?"

HI

Anonymous poster hash: 994f5...fe1

[Gjest Antarctica]

 

Jeg har nok formulert meg dårlig. Det er ikke når vi diskuterer en spesiell ting, men alltid når vi diskuterer noe. Kall det småkrangling, bare at han kan ta helt av og begynne å rope selv om eldste barnet er i rommet rett over oss. I natt har jeg såvidt sovet fordi jeg ble liggende og tenke på utblåsningen han hadde i går, mens han oppfører seg i dag som om ingenting har skjedd bare fordi han sa unnskyld i går før han sovna. Tror ikke han skjønner hvor lei jeg er, spør bare forundret: "Er du i dårlig humør i dag?"

HI

 

Anonymous poster hash: 994f5...fe1

Han trenger hjelp.

Han forpester livet ditt med sine eksplosive utbrudd. Vis ham denne tråden!

[Anonym bruker]

 

Jeg har nok formulert meg dårlig. Det er ikke når vi diskuterer en spesiell ting, men alltid når vi diskuterer noe. Kall det småkrangling, bare at han kan ta helt av og begynne å rope selv om eldste barnet er i rommet rett over oss. I natt har jeg såvidt sovet fordi jeg ble liggende og tenke på utblåsningen han hadde i går, mens han oppfører seg i dag som om ingenting har skjedd bare fordi han sa unnskyld i går før han sovna. Tror ikke han skjønner hvor lei jeg er, spør bare forundret: "Er du i dårlig humør i dag?"

HI

 

Anonymous poster hash: 994f5...fe1

 

 

Mannen din må innse at hans oppførsel - som han velger selv - er med på å skade barna deres, ikke bare forholdet.

Det at han sier unnskyld er faktisk ikke nok! Slik han velger å oppføre seg skaper utrygge barn som påføres skade for livet og sliter med relasjoner senere i livet. Er det det mannen din ønsker? Å skade sine egne barn?

Om du konfronterer ham med det så kommer han garantert til å si at du overdriver og at han selvfølgelig ikke ønsker det. Men uansett hva han sier så kan ikke det ta bort det faktum at han skremmer barna sine når han blir så sint for bagateller. Barn blir utrygge når de må høre foreldrene kjefte og smelle uten grunn!

 

Ta en kikk på denne artikkelen, spesielt "Utrygg 3: Den skadelige tilknytningsformen" - punkt D.

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst-old/Disse-tre-foreldretypene-kan-skape-utrygge-barn-7349376.html

 

Gi mannen beskjed om at neste stopp er familievernkontoret for dere begge, og der tar du opp at han må få hjelp av psykolog til å mestre sinnet sitt.

 

Anonymous poster hash: 1bdee...b41