Jeg har det ikke bra - gråter hele tiden..

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra min samboer i sommer, har barna 50/50.. samarbeidet med eks går supert og vi er endel sammen innimellom.. og barna virker til å ta det veldig greit. Jeg har kjøpt meg et hus som jeg pusser opp, og jeg elsker huset mitt. Trives veldig godt her og ønsker meg ikke tilbake til det gamle, savner ikke eksen..

 

Men jeg har det så dårlig! Livet mitt er så tomt og jeg ser mørkt på fremtiden.. Føler ingen kan elske meg.. eller like meg egentlig.

 

Da jeg gikk fra samboer hadde vi ikke hatt sex på fire år, fordi han ikke ønsket det.. jeg tålte veldig dårlig å leve med den avvisningen og tenker at det er dette som har satt seg i meg og som jeg endelig tør å kjenne skikkelig på. Han har også innrømmet at han ikke har vært forelsket i meg, men elsket meg.. den forskjellen har jeg kjent godt - han har aldri vært begeistret opptatt av meg, men vært glad i meg; mer som en venn føltes det som..

 

Jeg har ikke hatt kjærester utenom han, ikke egentlig.. bare surreopplegg..

 

Jeg har vært på tre dater iløpet av tiden som singel og det er bare slitsomt.. enten får jeg dårlig samvittighet eller så føler jeg meg avvist..

 

Og jeg er 40 år - burde ha kommet lenger med meg selv.. men selvbildet mitt er bare skammelig dårlig.. og jeg må vel innse at jeg er deprimert..

 

Hvordan får jeg orden på det??

 

Anonymous poster hash: cd908...4bb

[Anonym bruker]

På denne tiden i fjor hadde jeg det som deg, nå har jeg kjæreste som er super med ungene og er gravid.

Jeg så ikke den komme i det hele tatt.

Trener du? Hvis ikke bør du kanskje begynne. Det er bra mentalvask. Du må fortsette å date, og være forberedt på å møte 100 idioter før du møter en som er virkelig bra. Men det er verdt det!

Og den neste har lyst på deg, tro meg! Du har bare hatt kjempeuflaks!

 

Anonymous poster hash: de973...baa

[Anonym bruker]

På denne tiden i fjor hadde jeg det som deg, nå har jeg kjæreste som er super med ungene og er gravid.

Jeg så ikke den komme i det hele tatt.

Trener du? Hvis ikke bør du kanskje begynne. Det er bra mentalvask. Du må fortsette å date, og være forberedt på å møte 100 idioter før du møter en som er virkelig bra. Men det er verdt det!

Og den neste har lyst på deg, tro meg! Du har bare hatt kjempeuflaks!

 

Anonymous poster hash: de973...baa

Tusen takk for svar 😊 så fint at du har det bra med ny mann ☺

 

Jeg trener ikke, har lavt stoffskifte og er sliten hele tiden.. sykemeldt fra jobb siden før jul.. og har bare lyst til å sove gjennom dagene jeg ikke har barna.

 

Jeg ser ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. Skal jeg gi det tid? Gi meg lov til å sørge? Eller skal jeg presse meg? Problemet er at jeg blir enda mer lei meg når jeg har presset meg - føler meg så mislykket. Når jeg hviler hjemme har jeg ihvertfall ikke forsøkt på noe jeg ikke har fått til - det gjør på en måte mindre vondt, men hvor lenge kan jeg tillate meg selv å hvile?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: cd908...4bb

[Anonym bruker]

 

På denne tiden i fjor hadde jeg det som deg, nå har jeg kjæreste som er super med ungene og er gravid.

Jeg så ikke den komme i det hele tatt.

Trener du? Hvis ikke bør du kanskje begynne. Det er bra mentalvask. Du må fortsette å date, og være forberedt på å møte 100 idioter før du møter en som er virkelig bra. Men det er verdt det!

Og den neste har lyst på deg, tro meg! Du har bare hatt kjempeuflaks!

 

Anonymous poster hash: de973...baa

Tusen takk for svar 😊 så fint at du har det bra med ny mann ☺

 

Jeg trener ikke, har lavt stoffskifte og er sliten hele tiden.. sykemeldt fra jobb siden før jul.. og har bare lyst til å sove gjennom dagene jeg ikke har barna.

 

Jeg ser ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. Skal jeg gi det tid? Gi meg lov til å sørge? Eller skal jeg presse meg? Problemet er at jeg blir enda mer lei meg når jeg har presset meg - føler meg så mislykket. Når jeg hviler hjemme har jeg ihvertfall ikke forsøkt på noe jeg ikke har fått til - det gjør på en måte mindre vondt, men hvor lenge kan jeg tillate meg selv å hvile?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: cd908...4bb

Oi! Du må komme deg ut altså! Skjønner at du føler deg sliten, og har null overskudd, men tror ikke du kan "hvile deg fra det". Tror du må mosjonere deg fra det. Sier ikke at du skal løpe maraton, men ha (din type) festmusikk på ørene, og gå så du blir god og varm. Det blir ikke lettere, dørstokkmila er like lang hver gang, men godfølelsen etterpå, og frem til neste gang du må til pers, er virkelig verdt det. Kroppen og psyken behøver mosjon!

(Hva sier legen om doseringen på stoffskiftemedisinen? Evt supplere med levothyronin?)

 

 

Anonymous poster hash: de973...baa

[Anonym bruker]

Jeg får ingen god følelse av å trene - det bare tapper meg for energi og fyller på med mislykkethet. Jeg tar liothyronin i tillegg til levaxin og har fine verdier - er ikke svimmel og kvalm som tidligere og mister ikke hår lenger - så det stemmer nok.

 

Problemet mitt er heller at jeg kjenner meg som et mislykket menneske. Når jeg er sosial tapper det meg også for energi - det gir meg lite annet enn mer påfyll av mislykkethet.

 

Men hva jeg skal gjøre - det vet jeg ikke...

 

Anonymous poster hash: cd908...4bb

[Anonym bruker]

Hvis ikke sosialt samvær eller trening gir deg god energi så må jeg nesten si at du høres deprimert ut😕

Kom deg ut på fest! Drikk deg gladfull og innta dansegulvet😊

 

Anonymous poster hash: 76ba2...74a

[Anonym bruker]

Det er flott at andre finner lykken igjen med ny partner og dermed føler seg bedre på den måten, men jeg vil ikke anbefale noen å vente på lykken i form av ny kjæreste.

 

Det viktigste du kan gjøre for deg selv er å glemme menn for en stund. Finn tilbake til deg selv, først og fremst. Bli glad i deg selv igjen, prøv å finn glede i de små ting. Øv deg på å trives i eget selskap, gjør ting som gir deg glede, kanskje press deg litt utenfor komfortsonen hvis det er noe du ønsker å prøve eller starte med som virker litt skummelt.

 

Vær stolt av deg selv og det du klarer. Fokuser på mennesker og ting som gir deg noe positivt, men ikke vær redd for å kjenne på følelsene dine. Alle har vonde dager, du må bare lære deg knep for å snu tankegangen og dermed hente deg inn igjen. Snakk gjerne med legen din hvis du mistenker depresjon, det er ingen skam å trenge hjelp til å få det bedre.

 

Det blir bedre, ikke gi opp

 

Anonymous poster hash: d12a3...bc7

[BareEnTil]

På denne tiden i fjor hadde jeg det som deg, nå har jeg kjæreste som er super med ungene og er gravid.

Jeg så ikke den komme i det hele tatt.

Trener du? Hvis ikke bør du kanskje begynne. Det er bra mentalvask. Du må fortsette å date, og være forberedt på å møte 100 idioter før du møter en som er virkelig bra. Men det er verdt det!

Og den neste har lyst på deg, tro meg! Du har bare hatt kjempeuflaks!

 

Anonymous poster hash: de973...baa

Signerer denne Meg for 2 år siden. Venter baby med verdens beste <3

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra min samboer i sommer, har barna 50/50.. samarbeidet med eks går supert og vi er endel sammen innimellom.. og barna virker til å ta det veldig greit. Jeg har kjøpt meg et hus som jeg pusser opp, og jeg elsker huset mitt. Trives veldig godt her og ønsker meg ikke tilbake til det gamle, savner ikke eksen..

 

Men jeg har det så dårlig! Livet mitt er så tomt og jeg ser mørkt på fremtiden.. Føler ingen kan elske meg.. eller like meg egentlig.

 

Da jeg gikk fra samboer hadde vi ikke hatt sex på fire år, fordi han ikke ønsket det.. jeg tålte veldig dårlig å leve med den avvisningen og tenker at det er dette som har satt seg i meg og som jeg endelig tør å kjenne skikkelig på. Han har også innrømmet at han ikke har vært forelsket i meg, men elsket meg.. den forskjellen har jeg kjent godt - han har aldri vært begeistret opptatt av meg, men vært glad i meg; mer som en venn føltes det som..

 

Jeg har ikke hatt kjærester utenom han, ikke egentlig.. bare surreopplegg..

 

Jeg har vært på tre dater iløpet av tiden som singel og det er bare slitsomt.. enten får jeg dårlig samvittighet eller så føler jeg meg avvist..

 

Og jeg er 40 år - burde ha kommet lenger med meg selv.. men selvbildet mitt er bare skammelig dårlig.. og jeg må vel innse at jeg er deprimert..

 

Hvordan får jeg orden på det??

 

Anonymous poster hash: cd908...4bb

Du får ikke bedre selvtillit av å få deg en mann. Skjønner det kan hjelpe å få komplimenter, men en må jobbe med seg selv for å få seg selv til å føle seg bra 😊

Deprimert kan du være, det er en mørk årstid vi er inne i nå og skjønner at savnet etter noen å dele kveldskos foran peisen eller favorittprogrammet på tv kan virke noe ensomt. Eller hytteturer og besøk med en kjær og god mann ved sin side.

 

Men drit nå litt i å finne deg en ny. Bruk denne tiden til å fornye deg selv; ta en tur på spa, oppdag noe nytt, prøv yoga, ta en tur til frisøren og få deg ny klipp, skaff deg et nytt og stilig antrekk, spis sunt (fordi det hjelper på hud og hår, vekt/kroppsfasong, og man føler seg friskere).

Ut og nyte sola, ta en tur ut med venninner, har du ingen - skaff deg nye, utfordre deg selv!

Det er DU som bestemmer over deg selv, nyt både det og friheten din! Ta vare på DEG nå 😊

 

Anonymous poster hash: e6fe5...63a

[Anonym bruker]

Litt som meg. Jeg har vært syk i et år med mye tretthet og smerter. Perioder med endel energi. Men nå har jeg gått dypere inn i depresjonen. Tidlig i depresjonen forsto jeg ikke at jeg var deprimert. Må er det soleklart at jeg er deprimert, det begynner å bli ganske sort. Jeg har dager hvor tårene bare triller, er enda mindre sosial, klarer ingenting nesten. Smilet og lysten til å gjøre noe som helst er borte. jeg har forstått at jeg trenger hjelp til å snu dette.

 

Anonymous poster hash: c2f5b...1cf

[Mamsen<3]

Hei HI.

Jeg er hvor du er selv. Har også lavt stoffskifte.

Man føler seg ensom og mislykket når man vet man MÅ få gjort ting og ikke orker.

 

Jeg tror heller ikke at en mann er det beste løsningen på lang sikt, men det hjelper jo om man ikke føler seg ensom mens man kommer seg opp igjen.

 

Hadde et brutalt brudd for 2.5 år siden, og sliter enda med det. 

 

Send meg en PM om du vil prate.