Noen barnevernsansatte her?

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på en ting da jeg synes at det er noe som skurrer i denne saken.

Jeg har en bekjent som har mistet barnet sitt på 7 år og hun sier at den eneste grunnen til at det ble omsorgsovertakelse var at hun røyket inne ved ovnen. Dette kan da virkelig ikke stemme?? Greit at man ikke skal røyke inne med barn, men å gå til omsorgsovertakelse grunnet det. Jeg merker at jeg tror det er mer ved denne saken enn hun forteller. Vet dere om kun dette er grunn for omsorgsovertakelse?

 

Anonymous poster hash: 49686...192

[Anonym bruker]

Nei, det er selvfølgelig ikke grunn for omsorgsovertakelse.

 

Anonymous poster hash: 824da...d72

[Anonym bruker]

Det skal veldig mye til for å bli fratatt barnet sitt. Selvfølgelig er det saker det skjer "feil" i, men heller ikke de sakene er uten god grunn, kanskje bare ikke god nok. De fleste som mister barna sine eier ikke selvinnsikt, så derfor kommer det mange historier med bagateller som grunn til omsorgsovertaglesen

Anonymous poster hash: c51cd...ef5

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja jeg regnet jo med at det må være mer i historien her en hun går ut med. 😟

Hva skal til for at det blir omsorgsovertakelse da? Noen eksempler? Jeg kjenner ikke denne moren veldig godt, men hun virker jo oppegående...

 

Anonymous poster hash: 49686...192

[meg-og-mine]

Hei, jeg er ikke barnevernsansatt men vet at når det gjelder slike tilfeller så ser mor / far saken med helt annen oppfatning av det enn hva som skjer enn det som virkelig skjer. Dem danner seg en egen virkelighet at det er ikke ille, dem benekter seg selv for sannheten ofte. Stort sett alle ville gjort det om man utsetter barna sine for omsorgssvikt.

 

Så når man får høre venner sin egen erfaring er det 99% av tilfellene utrolig mye dem unnlater å fortelle.

 

Er nok derfor barnevernet blir omtalt mye ufine ting, fordi i ens foreldre øyne som har mistet omsorg for sitt barn så har dem som oftest ikke nok selvinnsikt til å forstå hvorfor.

[Anonym bruker]

Enten fysisk, psykisk eller seksuell vold. Eller at de ikke klarer å sette barnas behov foran egne på en ekstrem måte som går ut over barna i stor grad. Det skal ekstremt mye til for å bli fratatt barna. Foreldrene skal ha fått mange sjanser og veiledning først. De skal rett og slett ikke evne å være gode omsorgsgivere. 

Anonymous poster hash: c51cd...ef5

[Iiiiik]

I slike saker er det ofte sånn at det i vedtaket om omsorgsovertakelse gis flere eksempler på hvordan foreldrene ikke ivaretar barnets behov godt nok. En del av dette er det vanskelig for foreldrene å forstå, da henger de seg gjerne opp i det ene konkrete eksemplet og tror at det er eneste grunnen. 

[Theaen]

Kan garantere at det ligger mer bak dette 4-12 vedtaket.

Kunne gitt drøssevis med eksempler på mine erfaringer. Kan gi ett.

Vi får en bekymringsmelding fra skolen om diverse ting om alt fra matpakke til hygiene.

Vi tar saken og det viser seg at mor ruser seg daglig på Amfetamin. For å finansiere forbruket tyr hun til prostitusjon i sitt eget hjem med barnet tilstede.

Hun evner ikke å se dette er galt, da hun trossalt gir barnet mat fra McDonalds HVER dag.

Vi registrerer at mor proklamerer sin sak med: BVT "tok" mitt barn fordi jeg kjøpte McDonalds mat...

[Anonym bruker]

Det høres fullstendig usannsynlig ut. Det benyttes nok fra tid til annen uriktig informasjon som grunnlag eller gjøres gale vurderinger fordi saksbehandlerne har dannet seg en tidlig feiloppfatning de siden tolker all ny informasjon i lys av, men det skal så vidt jeg vet svært mye til for å miste omsorg for barn.

 

Jeg vil tro at det må være mye hun ikke forteller HI, tror du hun ville ha latt deg lese papirene sammen med henne?

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

[Anonym bruker]

Kan garantere at det ligger mer bak dette 4-12 vedtaket.

Kunne gitt drøssevis med eksempler på mine erfaringer. Kan gi ett.

Vi får en bekymringsmelding fra skolen om diverse ting om alt fra matpakke til hygiene.

Vi tar saken og det viser seg at mor ruser seg daglig på Amfetamin. For å finansiere forbruket tyr hun til prostitusjon i sitt eget hjem med barnet tilstede.

Hun evner ikke å se dette er galt, da hun trossalt gir barnet mat fra McDonalds HVER dag.

Vi registrerer at mor proklamerer sin sak med: BVT "tok" mitt barn fordi jeg kjøpte McDonalds mat...

 

Nå er nok dette et av de mer ekstreme eksemplene? Endelig godt at dette ble oppdaget uansett, stakkars barn...

 

Og i dette tilfelle så er det vel snakk om at HI ikke selv kjenner til noe ved sin venninnes livsførsel eller omsorg for barnet som kan forklare det?

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

[Anonym bruker]

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

[Anonym bruker]

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

 

Her høres du mer ut som en bedrevitende svigerinne i konflikt enn en nabo...

Hva er det du mener hun gjør så fryktelig feil da, og hvorfor har du fasiten på hva som er rett?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

 

Her høres du mer ut som en bedrevitende svigerinne i konflikt enn en nabo...

Hva er det du mener hun gjør så fryktelig feil da, og hvorfor har du fasiten på hva som er rett?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

 

 

Og hvordan i alle dager har du klart å konkludere med at hun lyver mye?

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

 

Her høres du mer ut som en bedrevitende svigerinne i konflikt enn en nabo...

Hva er det du mener hun gjør så fryktelig feil da, og hvorfor har du fasiten på hva som er rett?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

 

 

Og hvordan i alle dager har du klart å konkludere med at hun lyver mye?

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

 

 

Jeg har avslørt den ene løgnen etter en andre, derfor vet jeg at hun lyver. For eksempel løy hun om jobben sin (hvor, hvor lenge hun hadde jobbet der, type stilling osv). Jeg hadde ingen grunn til å tvile på henne, så da jeg møtte en bekjent som jobber på samme sted hun sa at hun jobbet, var det ganske så annen historie jeg fikk angående damen. En annen løgn er at hun sier til alle at barna hennes er så lette å få i seng. Vel, vi hører hver enste kveld at de sjeldent er i seng før etter midnatt, og det er hyling, skriking, kjefting, smelling med dører osv hver kveld. Det er vrieklig ille, og det leder også hen til noe jeg er ganske sikker på at er en annen løgn. Barna har svært høyt fravær på skolen, og hun skylder på sykdom, men sannheten er nok mest at både hun og barn er utslitte og ikke orker å stå opp etter mange nok kvelder med denne kjeftingen og skrikingen. Barna er ute og leker, når de da altså egentlig er syk. Osv. Jeg unne skrevet mye, mye mer her. Dessverre.

 

Og en del av det jeg nevnte over er også årsaken bak bekymringen min. Jeg synes det er feil at barn i småskolealder nesten aldri er i seng før etter midnatt, bruker store deler av dagen på å spille på nettbrett/PC (ofte i stedet for å gå på sole) osv. I tillegg er det en del andre faktorer.

 

Og nei, jeg er ikke noen bedrevitende svigerinne, jeg er en lei, oppgitt og bekymret nabo som synes hele situasjonen er vanskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

Her høres du mer ut som en bedrevitende svigerinne i konflikt enn en nabo...

Hva er det du mener hun gjør så fryktelig feil da, og hvorfor har du fasiten på hva som er rett?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

Og hvordan i alle dager har du klart å konkludere med at hun lyver mye?

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

Jeg har avslørt den ene løgnen etter en andre, derfor vet jeg at hun lyver. For eksempel løy hun om jobben sin (hvor, hvor lenge hun hadde jobbet der, type stilling osv). Jeg hadde ingen grunn til å tvile på henne, så da jeg møtte en bekjent som jobber på samme sted hun sa at hun jobbet, var det ganske så annen historie jeg fikk angående damen. En annen løgn er at hun sier til alle at barna hennes er så lette å få i seng. Vel, vi hører hver enste kveld at de sjeldent er i seng før etter midnatt, og det er hyling, skriking, kjefting, smelling med dører osv hver kveld. Det er vrieklig ille, og det leder også hen til noe jeg er ganske sikker på at er en annen løgn. Barna har svært høyt fravær på skolen, og hun skylder på sykdom, men sannheten er nok mest at både hun og barn er utslitte og ikke orker å stå opp etter mange nok kvelder med denne kjeftingen og skrikingen. Barna er ute og leker, når de da altså egentlig er syk. Osv. Jeg unne skrevet mye, mye mer her. Dessverre.

 

Og en del av det jeg nevnte over er også årsaken bak bekymringen min. Jeg synes det er feil at barn i småskolealder nesten aldri er i seng før etter midnatt, bruker store deler av dagen på å spille på nettbrett/PC (ofte i stedet for å gå på sole) osv. I tillegg er det en del andre faktorer.

 

Og nei, jeg er ikke noen bedrevitende svigerinne, jeg er en lei, oppgitt og bekymret nabo som synes hele situasjonen er vanskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

Høres ut som at hun trenger hjelp, råd og veiledning - og ikke å bli "anmeldt" til barnevernet.....

 

Anonymous poster hash: 1d932...b78

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

Her høres du mer ut som en bedrevitende svigerinne i konflikt enn en nabo...

Hva er det du mener hun gjør så fryktelig feil da, og hvorfor har du fasiten på hva som er rett?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

Og hvordan i alle dager har du klart å konkludere med at hun lyver mye?

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

Jeg har avslørt den ene løgnen etter en andre, derfor vet jeg at hun lyver. For eksempel løy hun om jobben sin (hvor, hvor lenge hun hadde jobbet der, type stilling osv). Jeg hadde ingen grunn til å tvile på henne, så da jeg møtte en bekjent som jobber på samme sted hun sa at hun jobbet, var det ganske så annen historie jeg fikk angående damen. En annen løgn er at hun sier til alle at barna hennes er så lette å få i seng. Vel, vi hører hver enste kveld at de sjeldent er i seng før etter midnatt, og det er hyling, skriking, kjefting, smelling med dører osv hver kveld. Det er vrieklig ille, og det leder også hen til noe jeg er ganske sikker på at er en annen løgn. Barna har svært høyt fravær på skolen, og hun skylder på sykdom, men sannheten er nok mest at både hun og barn er utslitte og ikke orker å stå opp etter mange nok kvelder med denne kjeftingen og skrikingen. Barna er ute og leker, når de da altså egentlig er syk. Osv. Jeg unne skrevet mye, mye mer her. Dessverre.

 

Og en del av det jeg nevnte over er også årsaken bak bekymringen min. Jeg synes det er feil at barn i småskolealder nesten aldri er i seng før etter midnatt, bruker store deler av dagen på å spille på nettbrett/PC (ofte i stedet for å gå på sole) osv. I tillegg er det en del andre faktorer.

 

Og nei, jeg er ikke noen bedrevitende svigerinne, jeg er en lei, oppgitt og bekymret nabo som synes hele situasjonen er vanskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

Høres ut som at hun trenger hjelp, råd og veiledning - og ikke å bli "anmeldt" til barnevernet.....

 

Anonymous poster hash: 1d932...b78

 

 

Og hvem mener du at skal gi henne disse rådene og veiledningen da, om ikke nettopp noen fra barnevernet? Jeg har ikke noe ønske om at de skal frata henne barna, men akkurat som du sier, hun må ha veiledning.

 

Om du har noen andre gode forslag til hvordan hun skal få hjelp/veiledning sånn helt av seg selv (hun innser jo åpenbart ikke selv at hun trenger det, ellers hadde hun nok tatt initiativ til dette for lenge siden), så kom gjerne med dem!

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

[Anonym bruker]

Jeg har hørt om tilfeller hvor mor matet barnet med stekt egg når det var 3 dager gammelt, fordi hun virkelig ikke forsto at de bare kunne drikke melk. Og ikke engang den ungen ble tatt...

 

Anonymous poster hash: d7b76...089

[Tulisa]

Jeg jobber i barneverntjenesten. Mange foreldre forstår ikke eller klarer ikke ta innover seg årsakene til at barnet / barna ble tatt ut av hjemmet. Da er det enklere for dem å utad forklare det med mindre detaljer - som feks. "barnet mitt ble tatt fordi han ikke hadde med matpakke 2 ganger på skolen" eller "barna ble tatt fordi jeg ikke brukte nok ullklær". De store tingene som emosjonell omsorgssvikt, mangel på utviklingsstøtte, unnlate å beskytte barna mot vod og misbruk etc. blir for mange så smertefullt og stort at de klarer ikke å si eller forstå det. Det er  mye å ta innover seg for foreldre som i utgangspunktet ikke forstår at de svikter barna sine.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer. Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

 Her høres du mer ut som en bedrevitende svigerinne i konflikt enn en nabo...Hva er det du mener hun gjør så fryktelig feil da, og hvorfor har du fasiten på hva som er rett?   Anonymous poster hash: 9a48a...f65

 Og hvordan i alle dager har du klart å konkludere med at hun lyver mye? Anonymous poster hash: 9a48a...f65

 Jeg har avslørt den ene løgnen etter en andre, derfor vet jeg at hun lyver. For eksempel løy hun om jobben sin (hvor, hvor lenge hun hadde jobbet der, type stilling osv). Jeg hadde ingen grunn til å tvile på henne, så da jeg møtte en bekjent som jobber på samme sted hun sa at hun jobbet, var det ganske så annen historie jeg fikk angående damen. En annen løgn er at hun sier til alle at barna hennes er så lette å få i seng. Vel, vi hører hver enste kveld at de sjeldent er i seng før etter midnatt, og det er hyling, skriking, kjefting, smelling med dører osv hver kveld. Det er vrieklig ille, og det leder også hen til noe jeg er ganske sikker på at er en annen løgn. Barna har svært høyt fravær på skolen, og hun skylder på sykdom, men sannheten er nok mest at både hun og barn er utslitte og ikke orker å stå opp etter mange nok kvelder med denne kjeftingen og skrikingen. Barna er ute og leker, når de da altså egentlig er syk. Osv. Jeg unne skrevet mye, mye mer her. Dessverre. Og en del av det jeg nevnte over er også årsaken bak bekymringen min. Jeg synes det er feil at barn i småskolealder nesten aldri er i seng før etter midnatt, bruker store deler av dagen på å spille på nettbrett/PC (ofte i stedet for å gå på sole) osv. I tillegg er det en del andre faktorer. Og nei, jeg er ikke noen bedrevitende svigerinne, jeg er en lei, oppgitt og bekymret nabo som synes hele situasjonen er vanskelig.  Anonymous poster hash: 38df5...ebb

Enig med deg, her er det noe som skurrer. Men hadde aldri verden meldt henne til barnevernet på det grunnlaget du beskriver. Tror du ikke at det kan være ting du ikke vet her? Har du snakket med henne om det du har observert? Og tror du ikke skolen og mor har en dialog på dette? Og at det kanskje er mer naturlig at skolen ev melder sin bekymring enn at du som en utenforstående gjør det?

Jeg spør fordi jeg kjenner meg litt igjen i den situasjonen naboen din er i . Her er det diagnose inne i bildet, og vi har et godt samarbeid med skole og helsetjeneste for å løse problemet.

Hadde blitt lei meg hvis en nabo hadde meldt meg til barnevernet.

Til hi: her er det garantert noe moren ikke forteller.

 

Anonymous poster hash: fa21b...cd6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

 

Hei jeg jobber også i barnevern. Jeg ønsker at du melder bekymring. Det kan ha vært sendt mange meldinger før dette uten at barnevernet har klart å komme i posisjon til å hjelpe barna. Det skal MYE til før en eventuell omsorgsovertakelse, og dersom du sender/ringer inn en melding på bakgrunn av at du er bekymret for barna og ønsker at familien får hjelp, synes jeg det er en god etisk handling  

 

Anonymous poster hash: 01a51...09a

[Anonym bruker]

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

Ofte har slike mennesker en diagnose. Lyver og manipulerer ... kan være boarderline eller psykopat?

 

Anonymous poster hash: c51cd...ef5

[Anonym bruker]

Jeg håper du melder henne. For barnas og hennes egen skyld. Er det ikke noe galt så er det ihvertfall blitt undersøkt. Har barnet en diagnose, så kjenner barnevernet til dette. Noen omtaler det å melde til barnevernet som om det skulle være noe av det galeste man kan gjøre, håper ikke du hører på de.

 

Barnevernet har verken onde eller farlige hensikter, deres jobb er å hjelpe både mor og barn. Om mor nekter å ta imot hjelp og situasjonen er alvorlig vil dette selvsagt bli en mer komplisert sak. Jeg har meldt ifra til barnevernet selv, og synes det er en plikt først og fremst, men også en tjeneste for den/de som må ha hjelp.

 

etter min oppfatning er de som har det vrangstilte synet om at man på død og liv ikke må melde fra til barnevernet, enten bare ureflekterte eller så har de et og annet på seg selv som gjør at de skal "beskytte" moren fra barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: 00d48...634

[Anonym bruker]

Jeg håper du melder henne. For barnas og hennes egen skyld. Er det ikke noe galt så er det ihvertfall blitt undersøkt. Har barnet en diagnose, så kjenner barnevernet til dette. Noen omtaler det å melde til barnevernet som om det skulle være noe av det galeste man kan gjøre, håper ikke du hører på de.

Barnevernet har verken onde eller farlige hensikter, deres jobb er å hjelpe både mor og barn. Om mor nekter å ta imot hjelp og situasjonen er alvorlig vil dette selvsagt bli en mer komplisert sak. Jeg har meldt ifra til barnevernet selv, og synes det er en plikt først og fremst, men også en tjeneste for den/de som må ha hjelp.

etter min oppfatning er de som har det vrangstilte synet om at man på død og liv ikke må melde fra til barnevernet, enten bare ureflekterte eller så har de et og annet på seg selv som gjør at de skal "beskytte" moren fra barnevernet. Anonymous poster hash: 00d48...634

"Har barnet en diagnose , så kjenner barnevernet til dette..."

Hvor har du det i fra? Tror du barnevernet er inne i bildet hos alle barn som har diagnoser? Hvorfor skulle de være det?

Ja, jeg er en av de som ikke umiddelbart stoler på barnevernet. Er hverken ureflektert eller har noe å skjule.

 

Anonymous poster hash: fa21b...cd6

[*Miss Marple*]

 

 

 

 

Jeg har for første gang i mitt liv opplevd nærmere kontakt med et menneske jeg har innsett at totalt mangler evne til refleksjon og selvinnsikt. Utad er hun veldig snill, hyggelig og imøtekommende, og barna ser ivaretatt ut utad (rene, hele klær, spiser godt osv). Det tok faktisk nesten et år som nabo før jeg virkelig begynte å kjenne på følelsen av at noe ikke stemmer.

 

Nå har det gått en tid og jeg vet at jeg må melde henne til barnevernet, men jeg synes faktisk det er vanskelig nettopp fordi jeg vet at hun faktisk ikke forstår hva hun gjør feil ( i hvert fall utad), samtidig som hun lyver ekstremt mye. Som nabo har jeg hørt mye, og jeg vet at det hun sier utad absolutt ikke passer inn med det som faktisk skjer. De gangene jeg har forsøkt å snakke med henne ser hun helt og totalt uforstående ut når jeg nevner at sånn og slik kanskje ikke er så bra, for hun har jo aldri ... osv. Hun er nok en av de som kommer til å skrike høyt opp om at barnevernet ev. tar barna uten grunn, eller med dårlig (i hennes øyne) grunn. Og jeg tror faktisk ikke hun fullt ut vil skjønne hele grunnen heller.

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

 

Her høres du mer ut som en bedrevitende svigerinne i konflikt enn en nabo...

Hva er det du mener hun gjør så fryktelig feil da, og hvorfor har du fasiten på hva som er rett?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

Og hvordan i alle dager har du klart å konkludere med at hun lyver mye?

 

 

Anonymous poster hash: 9a48a...f65

Jeg har avslørt den ene løgnen etter en andre, derfor vet jeg at hun lyver. For eksempel løy hun om jobben sin (hvor, hvor lenge hun hadde jobbet der, type stilling osv). Jeg hadde ingen grunn til å tvile på henne, så da jeg møtte en bekjent som jobber på samme sted hun sa at hun jobbet, var det ganske så annen historie jeg fikk angående damen. En annen løgn er at hun sier til alle at barna hennes er så lette å få i seng. Vel, vi hører hver enste kveld at de sjeldent er i seng før etter midnatt, og det er hyling, skriking, kjefting, smelling med dører osv hver kveld. Det er vrieklig ille, og det leder også hen til noe jeg er ganske sikker på at er en annen løgn. Barna har svært høyt fravær på skolen, og hun skylder på sykdom, men sannheten er nok mest at både hun og barn er utslitte og ikke orker å stå opp etter mange nok kvelder med denne kjeftingen og skrikingen. Barna er ute og leker, når de da altså egentlig er syk. Osv. Jeg unne skrevet mye, mye mer her. Dessverre.

 

Og en del av det jeg nevnte over er også årsaken bak bekymringen min. Jeg synes det er feil at barn i småskolealder nesten aldri er i seng før etter midnatt, bruker store deler av dagen på å spille på nettbrett/PC (ofte i stedet for å gå på sole) osv. I tillegg er det en del andre faktorer.

 

Og nei, jeg er ikke noen bedrevitende svigerinne, jeg er en lei, oppgitt og bekymret nabo som synes hele situasjonen er vanskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 38df5...ebb

Høres ut som at hun trenger hjelp, råd og veiledning - og ikke å bli "anmeldt" til barnevernet.....

 

Anonymous poster hash: 1d932...b78

Det er vel akkurat det barnevernet kan hjelpe med? Råd og veiledning er en stor del av deres arbeid. Og man blir ikke anmeldt til barnevernet, det blir meldt inn en bekymring på et barn.