Hyperemesis

[Anonym bruker]

Ligger her i senga. Her har jeg ligget hele uken. Det er så deprimerende.. Jeg klarer ikke lyd eller særlig med annen stimuli. Bare å skrive denne mld kjenner jeg gjør meg kvalm. Min datter forstår ikke hvorfor jeg ikke kan være med henne. Vil ikke si det enda tilfelle jeg mister. Det verste er at jeg ikke vet hvor lenge jeg vil ligge sånn og spy. Noen som har opplevd dette, hvordan holdt dere ut?

 

Anonymous poster hash: 7f0cb...858

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 7f0cb...858

[Snøfnugget]

Har hatt det sånn, og har det delvis sånn nå med nr2 også. Å være gravid med nr 1 var et sant mareritt fra start til slutt, aldri vært så syk før. Tenk på premien du får til slutt, og at om noen uker er kanskje ting mye bedre. Jeg ble bedre med nr1 rundt uke 15, selvom jeg likevel kastet opp hver dag til han ble født.

[Anonym bruker]

Hadde dette de 16 første ukene. Fortsatt kjenner jeg litt på hvor medtatt det har gjort meg. Hyperemesis et noe av det tøffeste jeg har vært igjennom. Kvalme og oppkast 24/7. Innlagt på sykehus flere ganger i denne perioden. Takk og lov for et godt helsevesen.

 

I starten stresset jeg veldig på at jeg bare la inne og innen kontakt med verdenen. Var redd for at dette skulle vare i 9 mnd. Og stresset med at dagene måtte gå fort osv... etter ca 2 uker begynte jeg mer og mer å aksepterte situasjonen og kom mer inn i en dag for dag modus.

 

En ting er det fysiske aspektet, noe annet er hva det gjør med deg psykisk. Flere ganger fantaserte jeg om spontanabort...flere ganger tenke jeg at nå er jeg så dårlig at jeg kommer til å dø, andre ganger ønsket jeg bare å dø. Eneste gangen jeg var fri fra kvalmen var når jeg sov, derav fantaserte jeg om å ruse meg slik at jeg bare kunne sove. Hyperemesis er en forferdelig tilstand og man er helt avhengig av et helsevesen, en partner , familie/venner som forstår hvor ille du har det. Det nytter rett og slett ikke å ta seg sammen. Jeg gikk ned mange kilo og var dehydrert...ble som sagt til slutt innlagt på sykehus hvor jeg fikk intravenøst og medisiner som hjalp meg gjennom de siste ukene. Jeg vil anbefale deg å melde deg inn på lukket gruppe på Facebook som heter hyperemesis Norge. Her er det likesinnede og en utrolig god tone inne i gruppen. God bedring.... jeg føler med deg!

 

Anonymous poster hash: b0766...e69

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom dette to ganger. Andre gang verre enn første mest sannsynlig fordi jeg da hadde barn fra før = mye stress. Hvordan jeg holdt ut? Vel det lurer jeg også på. Et sant helvete var det og det verste jeg har gått gjennom av sykdom som gikk både utover meg fysisk og psykisk. Kunne som deg ikke se tv eller lese eller noe. Bare ligge i et mørkt rom og være dårlig/spy når jeg ikke var innlagt en av maange ganger. Jeg gjør det aldri igjen. For å trøste deg litt så varte det bare 4 mnd fleste gang og ca 5 mnd andre gang. Kom da sakte men sikkert tilbake til livet og fikk litt effekt av kvalmestillende etterhvert. Den gleden av å kunne sitte i stua. Kunne spise en frukt eller hva som helst og det holdt seg nede - fantastisk. Men jeg var redusert i lang tid og måtte bruke lang tid på å komme meg igjen. Begynte etterhvert med å gå tur: en runde rundt huset og jeg måtte legge meg nedpå lenge. Men små seiere.så mye på ultralydbildene. Støtte fra de rundt deg tror jeg er enormt viktig. Jeg hadde ingen her og savnet det sårt. En dag har det plutselig gått over og DET er så deilig. Kan virke som en evighet til men plutselig er du også der. Heier på deg. Vi er flere som har vært der. Stoooor trøsteklem.

 

Anonymous poster hash: 11a89...c56

[Anonym bruker]

Hadde dette de 16 første ukene. Fortsatt kjenner jeg litt på hvor medtatt det har gjort meg. Hyperemesis et noe av det tøffeste jeg har vært igjennom. Kvalme og oppkast 24/7. Innlagt på sykehus flere ganger i denne perioden. Takk og lov for et godt helsevesen.

 

I starten stresset jeg veldig på at jeg bare la inne og innen kontakt med verdenen. Var redd for at dette skulle vare i 9 mnd. Og stresset med at dagene måtte gå fort osv... etter ca 2 uker begynte jeg mer og mer å aksepterte situasjonen og kom mer inn i en dag for dag modus.

 

En ting er det fysiske aspektet, noe annet er hva det gjør med deg psykisk. Flere ganger fantaserte jeg om spontanabort...flere ganger tenke jeg at nå er jeg så dårlig at jeg kommer til å dø, andre ganger ønsket jeg bare å dø. Eneste gangen jeg var fri fra kvalmen var når jeg sov, derav fantaserte jeg om å ruse meg slik at jeg bare kunne sove. Hyperemesis er en forferdelig tilstand og man er helt avhengig av et helsevesen, en partner , familie/venner som forstår hvor ille du har det. Det nytter rett og slett ikke å ta seg sammen. Jeg gikk ned mange kilo og var dehydrert...ble som sagt til slutt innlagt på sykehus hvor jeg fikk intravenøst og medisiner som hjalp meg gjennom de siste ukene. Jeg vil anbefale deg å melde deg inn på lukket gruppe på Facebook som heter hyperemesis Norge. Her er det likesinnede og en utrolig god tone inne i gruppen. God bedring.... jeg føler med deg!

 

Anonymous poster hash: b0766...e69

Signerer denne. Jeg hadde det slik i de tre siste svangerskapene, fra rundt uke seks til uke 40. Sårt å høre barna gråte på mamma uten å kunne gjøre noe. Min aller dypeste medfølelse. Hør om du kan få væske intravenøst. Det kan hjelpe. Jeg fikk ned 1-2 isbiter på en god dag. Håper du har noen luktfrie mennesker rundt deg som kan hjelpe deg litt, selv om man helst vil slippe kontakt kan det være godt å ha et glass vann stående i tilf man plutselig orker en slurk, eller litt rent sengetøy. Hjelp i dusjen kan også være godt på en god dag. Kjedelig å besvime. Å dusje sittende på gulvet eller i badekar er en løsning.

 

 

Anonymous poster hash: 4ecf9...23f

[Anonym bruker]

Det som hjalp best for meg var å få sondeernæring gjennom nesen, forbi magesekken og klipset fast i tynntarmen. Slik fikk jeg næring og væske, og tarmene hadde alltid noe å jobbe med. Sondeernæring kan man også bo hjemme med, i motsetning til intravenøst.

 

Anonymous poster hash: 62f86...b0b

[Anonym bruker]

Hvis du som meg kaster opp alt av kvalmestillende går det an å få dette i stikkpilleform. Det hjalp meg en periode.

 

Anonymous poster hash: 11a89...c56

[Anonym bruker]

Jeg hadde hyperemesis gjennom to hele svangerskap og er det det du har varer det i alle fall flere mnd eller hele svangerskapet. Kun ca. 1%av gravide som får dette.

Er det vanlig svangerskapskvalme bruker det å gå over mellom uke 12-15.

 

Uansett ikke godt. 

Lykke til

Anonymous poster hash: dda42...fdd

[Anonym bruker]

Er det kun hyperemesis om det varer hele svangerskapet? Takk for svar alle.. Jeg kjenner jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hvor går terskelen for å søke hjelp? Klarer ikke holde noe nede.. Er det skadelig for barnet så tidlig( uke8)? Jeg får ikke i meg folat? Hvilke kvalmestillende brukte dere? Hi

 

Anonymous poster hash: 7f0cb...858

[Anonym bruker]

Er det kun hyperemesis om det varer hele svangerskapet? Takk for svar alle.. Jeg kjenner jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hvor går terskelen for å søke hjelp? Klarer ikke holde noe nede.. Er det skadelig for barnet så tidlig( uke8)? Jeg får ikke i meg folat? Hvilke kvalmestillende brukte dere? Hi

 

Anonymous poster hash: 7f0cb...858

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/svangerskapskvalme-sykelig-37103.html

 

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/svangerskapskvalme-2667.html

 

Anonymous poster hash: dda42...fdd

[Anonym bruker]

Du kan ha hyperemesis fordi om det ikke varer hele svangerskapet. Det er graden av kvalme og oppkast som avgjør dette. Du har ikke normal svangerskapskvalme om du (eksempelvis) kaster opp x10 om dagen og er kvalm 24/7, selv om dette skulle gå over etter uke 17. Det finnes et standardisert skjema som noen leger bruker for å finne ut graden på svangerskapkvalmen. Som regel vil pasientens fortellinger med blodprøve og urinprøve fortelle ganske greit om din tilstand.... det viktigste er ikke om du har ekstrem svangerskapskvalme eller ikke, det viktigste er at du ikke blir alvorlig dehydrert som følge av kvalme og oppkast. Å være kvalm i seg selv er jo ikke farlig....

 

Anonymous poster hash: b0766...e69

[Anonym bruker]

Kjære deg. Føler så med deg. Er selv drøyt midtveis i svangerskapet med hyperemesis, men er heldigvis på bedringens vei. Har vært ekstremt tøft og kan enda ikke skjønne at jeg har holdt ut. Vurderte daglig å avbryte svangerskapet i dem værste perioden. Fortsatt kvalm og sykemeldt, men får i meg mat og drikke. Det er ikke mye trøst, du må bare holde ut. Det går over eller annen gang. Ta imot all hjelp du kan få.Det er tøft å være mor med denne tilstanden, men barn er tilpasningsdyktige. Du er bare i uke 8, så er fortsatt håp for at d ikke blir ekstremt. Men likevel ermin største råd og komme seg til legen tidlig. Ha oversikt over væskeinntak, oppkast og hvor ofte du tisser. Push på intravenøs væskebehandling hvis du ikke holder på væske. Det hjelper! Prøv ulike kvalmestillende. Hjelper noen, ikke meg. En stor, liten trøst er at de fleste med hyperemisis ikke spontanaborterer. Ønsker deglykke til! Klem til deg og dere andre som har vært i samme båt. Det er ingen andre som kan skjønne hvordan dette er. Hørtes ut som et godt forslag å følge den FB gruppen så du ikke føler deg så ensom i dette.

 

Anonymous poster hash: ef3f3...102