Dere som har gått i parterapi...

[Anonym bruker]

Følte du at dere hadde god nytte av det?

Reddet det forholdet?

Fikk dere bedre kommunikasjon?

 

Her hangler det..

Jeg føler jeg på mange måter har nådd et metningspunkt og orker ikke ha det slik vi har det lenger.

Jeg tenker at det ER mulig å redde forholdet. Jeg elsker mannen min, han er far til våre nydelige barn og vi har det tidvis veldig fint sammen. Han er en bra mann. Men vi har kommet inn i en ond sirkel. Det MÅ skje forandringer, uten det, så varer vi rett og slett ikke livet ut.

 

Det er ikke bare han som må forandre seg. Jeg er ydmyk på at jeg har en solid jobb å gjøre selv også.

Men jeg er redd vi trenger hjelp. Kommunikasjonen er katastofalt dårlig, spør du meg.

Jeg vurderer å foreslå parterapi, men er redd det blir avvist. Når han sliter med å snakke med meg, hvorfor skulle han så mye som vurdere å snakke med andre?

Anonymous poster hash: 1e63c...1b9

[Anonym bruker]

Vi hadde god nytte av det en kort periode, men syns vi har havnet tilbake det vi var. Vi fikk en terapeut (el hva det kalles..) som var vikar og etter 4 ganger skulle hun ut. Vi valgte da å ikke starte på nytt med en ny, men spørs om vi hadde hatt mytte av flere runder.

 

Mannen min var overraskende positiv da jeg spurte han. Og etter hver time følte vi oss nærmere hverandre.

 

Anonymous poster hash: ec932...fe9

[Anonym bruker]

Det er i alle fall avgjørende at dere kommer i gang før det er helt dødt mellom dere. At folk kommer i terapi når de har bestemt seg for å gå, er terapeutenes nemesis. Da får de ikke hjulpet noen, og myten om at terapi er dødfødt, blir bekrefta.

 

De eneste som har nytte av parterapi er folk som er motivert for å fortsette sammen - ikke folk som er klare for å gå.

 

Anonymous poster hash: 82f74...77a