Problemer med barnefar..

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 9 år som vi har 50/50. 

Far/stemor og jeg har litt forskjellig syn på oppdragelse, som at far tvinger henne til å spise opp all mat(han finner og bestemmer hvor mye), han truer henne med straff om hun ikke spise skolematen, mens jeg har et litt mer avslappet forhold til maten hennes. Vi har også snakket med helsesøster som er enig med meg.

 

Hjemme hos far har hun stemor og en lillebror, lillebroren har full tilgang til hennes rom og ting, til og med når hun driver på med noe, feks ipad og lillebror vil ha denne, må hun gi den fra seg. Når hun er her, bruker lillebror hennes rom som et ekstra lekerom. Hun har også kommet hjem med blåmerker på rygg og ben etter at lillebror har slått henne med leker(han er 4 år). Hun må også "alltid" leke med lillebror og må ha han med om hun er med venninner. 

 

Far og stemor er veldig opptatt av at ting og klær derfra ikke skal hit, så om jeg sender henne avgårde i lette sommerklær fordi det er fint vær, kan hun komme hjem igjen uken etter i de samme klærne til tross for at det er kaldt og surt, og/eller regner. Da har hun gått kledd slik på skolen. Dette har skjedd flere ganger. Far har også prestert å etterlyse en truse, fordi hun hadde denne på når hun kom til meg, men hadde en annen på når hun reiste tilbake til han. Har hun ting her, som feks en ny klokke får hun selvsagt ha den på om hun vil når hun skal til far, glemmer hun den der, er det ingen krise, og det er hennes ansvar å ta med tilbake. Det er hennes ting ikke mine..

 

Stemor prøver hele tiden til påvirke henne, som å love at hun skal få ting der om ikke jeg gir henne, som feks hull i ørene. Stemor blander seg også opp i skolehverdagen ved å "ta over" foreldrenes ansvar, ta avgjørelser og og ha en dialog med lærer. Andre ting stemor gjør er å si at min datter skal kalle henne mamma når hun er der, hun skriver også under som "stemamma" i skolesammenheng. Datteren kommer avogtil hjem og klemmer meg og sier at jeg er den eneste moren hennes.

 

Når datteren kommer hjem etter en uke der, er hun sint og sur, og sliten. Hun har det bra der, men samtidig kan hun ikke uttrykke seg der. De første dagene hjemme bare kjefter hun, protesterer på alt, sutrer og nekter. Jeg er kjempesliten av det. Har tatt det opp med far, men han kjenner henne ikke igjen i det hele tatt. Der får hun ikke være sint, hun får ikke nekte på noe, hun må godta alt som blir "gjort mot henne". Maten kan til tider være et problem her, jeg relaterer det til slik hun har det hos far. Når det gjelder tingene hennes er hun så opptatt av at hennes ting er bare hennes, til og med katten her har forbud mot å gå inn på rommet hennes. Hun og jeg har også problemer med lekser, hun er som sagt sur og lei når hun kommer hit og da blir lekser et mareritt. 

 

Nå har far funnet ut at problemet ligger hos meg, jeg oppdrar ikke riktig og ødelegger henne..Han vil  nå ha henne på fullt..Jeg er ikke strukturert nok, jeg diller for mye og jeg har ikke orden på ting.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, jeg må bare lufte tankene og slikt. Jeg er så utrolig lei av han og hans samboer, skjønner ikke de at vi må samarbeide og ikke motarbeide hverandre? Jeg har svelget 1 million kameler fordi jeg ikke skal la datteren merke at vi er uenige, men nå orker jeg ikke mer! Mye av dette bunner i stemor og hennes behov for å hevde seg. Far sier til meg: "Kari sier sånn og sånn, sånn skal det være", han har ingen egne meninger lengre og jeg kjenner han ikke igjen..Det er 8 år siden vi gikk fra hverandre og de ble sammen, jeg skjønner ikke at de ikke blir lei av dette..

 

Dette ble langt, rotete og overfladisk

 

 

Anonymous poster hash: db2f8...03c

[Anonym bruker]

Helt klart et problem med stemor. Det at hun tvinger datteren til å kalle henne mamma er bare sykt.

Jeg er selv stemor og vi har felles barn også. Jeg er livredd for å havne i den fella der stebarn skal komme i andre rekke så jeg er ekstremt påpasselig med at det ikke skjer.

Å måtte gi fra seg lekene sine til bror under lek er også rimelig sykt.

Jeg ville forsøkt å få møte på fvk der stemor får beskjed om å trekke seg tilbake.

Videre kan du faktisk nekte stemor å få informasjon om din datter. Hva far forteller videre får han styre men kommunikasjon med lærer skal være med foreldre.

Ut fra hva du beskriver synes jeg ikke din datter har det bra der. Vil hun dit selv?

 

 

Anonymous poster hash: e8f86...4f9

[Anonym bruker]

Helt klart et problem med stemor. Det at hun tvinger datteren til å kalle henne mamma er bare sykt.

Jeg er selv stemor og vi har felles barn også. Jeg er livredd for å havne i den fella der stebarn skal komme i andre rekke så jeg er ekstremt påpasselig med at det ikke skjer.

Å måtte gi fra seg lekene sine til bror under lek er også rimelig sykt.

Jeg ville forsøkt å få møte på fvk der stemor får beskjed om å trekke seg tilbake.

Videre kan du faktisk nekte stemor å få informasjon om din datter. Hva far forteller videre får han styre men kommunikasjon med lærer skal være med foreldre.

Ut fra hva du beskriver synes jeg ikke din datter har det bra der. Vil hun dit selv?

 

 

Anonymous poster hash: e8f86...4f9

Vi var på fvk for ca 2 år siden og da sa de akkurat det, at stemor bør trekke seg litt tilbake..Det varte en liten stund..

Jeg har lurt på å kontakte skolen ang henne, men hvem snakker jeg med, lærer, rektor? Har også nølt med det fordi jeg vil liksom ikke trekke skolen inn i dette, men det var en episode for en stund siden der stemor tok full kontroll på noe som var skjedd på skolen. Far fikk ikke vite det før etterpå, og jeg fikk vite det av min datter..

 

Hun vil dit og jeg tror hun har det bra, så lenge hun følger deres regler. Og det er det som jeg tror sliter henne ut..Jeg syns det er vanskelig. Jeg prøver å prate med henne og fiske etter hvordan det er der uten at det er for åpenbart, men hun forteller ikke så mye..På direkte spm sier hun at stemor kjefter endel, og da på far også  

 

For noen dager siden hadde datteren og jeg en konflikt, og jeg var så lei at jeg sa jeg skulle ringe og snakke med faren, hun ble helt i fra seg og lovet å gjøre alt jeg sa, lenge etter at konflikten var over og jeg satt med telefonen sa hun: Ikke ring pappa..Jeg fikk helt vondt i magen! Jeg skal aldri true med det igjen!..

 

Anonymous poster hash: db2f8...03c

[Anonym bruker]

Dytter denne da jeg gjerne vil høre flere innspill

 

Anonymous poster hash: db2f8...03c

[Anonym bruker]

Du må trekke inn familievernkontoret igjen, så må du kontakte skolen og minne dem om taushetsplikten sin, samt hvem som har foreldreansvar for jenta.

 

Anonymous poster hash: 8336c...bcc

[Anonym bruker]

Dere må på fvk igjen. Sånn som dette kan det ikke fortsette, og om noen skulle hatt barnet mer burde det, ut fra det du skriver her, være deg.

 

Anonymous poster hash: cc90c...96a

[Anonym bruker]

Datteren din har hatt to mødre i livet sitt så lenge hun kan huske og stemor har vært der for din datter siden hun var liten. Det er klart hun er en viktig person i din datters liv. Ikke vær sjalu på henne eller be henne holde seg i bakgrunnen. Hun er mor i huset når datteren din er hos far.

 

Alle storesøsken synes småsøsken kan være en pest og en plage og det er helt vanlig at de er nøye på hva som er deres i den alderen.

 

Jeg synes også det høres ut som om du diller for mye med jenta og ikke er tydlig nok på hva hun bare må gjøre og hva hun kan velge. Far og stemor høres på den andre siden litt vell rigide ut. Snakk sammen, men ikke vær hard på at det er du som har rett og ikke tro helt på jentas versjon av hvordan det er hos far.

 

Anonymous poster hash: b78fb...2c4

[Anonym bruker]

Datteren din har hatt to mødre i livet sitt så lenge hun kan huske og stemor har vært der for din datter siden hun var liten. Det er klart hun er en viktig person i din datters liv. Ikke vær sjalu på henne eller be henne holde seg i bakgrunnen. Hun er mor i huset når datteren din er hos far.

 

Alle storesøsken synes småsøsken kan være en pest og en plage og det er helt vanlig at de er nøye på hva som er deres i den alderen.

 

Jeg synes også det høres ut som om du diller for mye med jenta og ikke er tydlig nok på hva hun bare må gjøre og hva hun kan velge. Far og stemor høres på den andre siden litt vell rigide ut. Snakk sammen, men ikke vær hard på at det er du som har rett og ikke tro helt på jentas versjon av hvordan det er hos far.

 

Anonymous poster hash: b78fb...2c4

Du synes vel det er greit at stemor ber jenta om å kalle henne "mamma" også?

 

Anonymous poster hash: 8336c...bcc

[Anonym bruker]

FVK er vel det eneste fornuftige. Stemor bør holde seg i bakgrunnen. Reagerer på flere av tingene du skriver. Høres ikke normalt ut det som foregår hjemme hos far.

Anonymous poster hash: 3c0f7...61f

[Anonym bruker]

Men må legge til at det er spesielt og true med å ringe henne far om du og din datter har en konflikt. Det er jo du som er den voksne hjemme hos deg, du undergraver jo fullstendig din egen autoritet om du må ringe far og han må "ordne" opp.

Anonymous poster hash: 3c0f7...61f

[Anonym bruker]

Datteren din har hatt to mødre i livet sitt så lenge hun kan huske og stemor har vært der for din datter siden hun var liten. Det er klart hun er en viktig person i din datters liv. Ikke vær sjalu på henne eller be henne holde seg i bakgrunnen. Hun er mor i huset når datteren din er hos far.

 

Alle storesøsken synes småsøsken kan være en pest og en plage og det er helt vanlig at de er nøye på hva som er deres i den alderen.

 

Jeg synes også det høres ut som om du diller for mye med jenta og ikke er tydlig nok på hva hun bare må gjøre og hva hun kan velge. Far og stemor høres på den andre siden litt vell rigide ut. Snakk sammen, men ikke vær hard på at det er du som har rett og ikke tro helt på jentas versjon av hvordan det er hos far.

 

Anonymous poster hash: b78fb...2c4

Det handler ikke om at jeg er sjalu på stemor. Jeg har tidlig prøvd å få til et slags samarbeid med henne da det er hun som styrer der hos dem. Og det til tross for at de ble sammen før eksen og jeg var gått fra hverandre, vi var sammen og gift i tilsammen 12 år..Hun har tvert i mot jobbet mot meg siden dag 1. Hun overkjører totalt og jeg har gitt etter på veldig mye, bare fordi datteren skal ha det bra. Hadde hun klart å vedkjenne seg meg hadde ting vært annerledes, men når hun så til de grader har et behov for å markere seg blir det vanskelig.

 

Min datter har tidligere vært raus med sine ting, men når hun mister all sin stemmerett og alle tingene sine handler det om mer enn at hun er nøye på hva som er hennes ting. Og greit at søsken kan være en plage, men i min verden er det ikke lov å slå med leker og lage flere blåmerker, og dette skjer gjentatte ganger!

 

Utdype gjerne hva du mener med at jeg diller og ikke er tydelig nok når det gjelder henne? For jeg har vridd hjernen for å prøve å finne en løsning.

 

Jeg har snakket og snakket med far, men han hører ikke, han må hjem og diskutere det med stemor før han kan gi meg en respons. Å prate med henne selv funker ikke da hun ikke vil prate med meg. Jeg er ikke hard utenom når det topper seg, og merkelig nok hjelper det, så jeg tolker det som at de skjønner at de har gått for langt.

 

Hvorfor skal jeg ikke tro på datteren? Og tror du ikke jeg prøver å finne ut om det er som hun sier?

 

Anonymous poster hash: db2f8...03c

[Anonym bruker]

 

Men må legge til at det er spesielt og true med å ringe henne far om du og din datter har en konflikt. Det er jo du som er den voksne hjemme hos deg, du undergraver jo fullstendig din egen autoritet om du må ringe far og han må "ordne" opp.

 

Anonymous poster hash: 3c0f7...61f

 

Jeg vet det, og det er ikke noe jeg pleier å gjøre. Hun nektet å gjøre lekser, hun nektet å rydde etter seg og hadde en skikkelig dårlig dag. Jeg hadde også en dårlig dag, dessverre..Jeg har aldri gjort det før, og kommer aldri til å gjøre det igjen..

 

Anonymous poster hash: db2f8...03c

[Gjest Antarctica]

Oj. HAN ødelegger barnet og behandler henne dårlig! Hun bør ikke bo 50/50 hos dem...

[smiia]

Oj. HAN ødelegger barnet og behandler henne dårlig! Hun bør ikke bo 50/50 hos dem...

Veldig enig. Kvinn deg opp og stå opp mot han, for barnets skyld. Du vet innerst inne at hun ikke har det bra der, du trenger egentlig ikke spørre oss.

Han har ingen rettigheter til å kreve hovedomsorg, han bare prøver skremselstaktikk og utpsyking. Ikke fall for det, hva med datteren din da, som må bo fulltid under de forholdene du beskriver?

[Anonym bruker]

"Hun har det bra der"?

 

Tror du virkelig det?

Anonymous poster hash: 02d2f...833

[Anonym bruker]

Dere voksne skal pp familievernkontoret ALLE sammen, det dere driver med er helt latterlig.

 

Faren må få høre fra proffe at han må skjerpe seg femti hakk, og det må stemoren og.

 

DU må kontakte skolen og snakke med rektor!!! slutt å være så tafatt.

 

Jeg tror ikke for fem flate at datteren din har det bra hos far, det er ikke sunt å vokse opp i et slikt behavioristisk hjem. Barn skal få lov å si litt nei og kunne uttrykke følelser!

 

 

 

Anonymous poster hash: 461ce...0d7

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldinger! Jeg føler jeg ser meg blind på alt dette, er redd for skape problemer der det ikke er, jeg vil bare at hun skal ha det bra! Men nå føler jeg at det kommer frem mer og mer derfra og jeg vet jeg bør ta tak for datteren sin del..

 

Igjen, tusen takk, det hjelper med litt innspill fra noen som ser det utenfra!

Anonymous poster hash: db2f8...03c

[Anonym bruker]

Stakkars barn hun blir tvunget til å kalle stemor mamma og tvunget i en mengde mat som far bestemmer? Snakk om undertrykkelse.

De ødelegger jo barnet.

Gjør noe med dette med en gang! Fvk! Slik skal det ikke være.

Stemor MÅ faktisk kunne prate og samarbeide med deg når hun har 50 % av foreldreansvaret for datteren deres.

 

Anonymous poster hash: 57bf4...c98

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å vurdere detteuta det du skriver iom at dette er kun en side av en sak som har MINST to sider.

 

Noen ting er ihvertfall sikkert:

 

Å samarbeide mor - far er vanskelig. Det ligger i sakens natur iom at ting alltid vil gjøres ulikt i de to hjemmene, prioriteter er forskjellig og oppdragelse er forskjellig. Antall barn er forskjelligmognhverdagen er strukturert forskjellig. Dette skaper halt naturlig motstridende holdninger, beslutninger og atferd.

 

Å være mamma som "sender" barnet sitt til far OG em stemor annenhver uke må vøre fryktelig vanskelig. Jeg klarer ikke en gang å forestille meg......

 

Å være stemamma er en neste umulig oppgave å lykkes med. Det vet jeg av egen erfaring gjennom 10 år.

Det er feil om man ikke engasjerer seg. Det er feil om man engasjerer seg for mye. Det er feil å pålegge stebarnet å følge reglene i eget hus npr det er der. Det er feil å la seg selvutslette de dagene stebarnet er det. Med andre ord: en nesten umulig oppgave å lykkes helt med.

 

Mitt råd ville være at du kontakter FMV-kontoret igjen og tar en ny samtale. Det er alltid lettere når det er en nøytral tredjepart med. Kanskje dere skal ha ett møte med bare far og mor og ett møte med både far, mor og stemor. Ikke vet jeg - her vet FMV bedre og kan komme med råd.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e7464...390