Tar du / holder du barnet i armen når "grensen" er nådd?

[Anonym bruker]

Eks: Dere er hjemme og følgende skjer: Barnet på 5 - 6 år tøyser ved matbordet, griser og tuller som en liten toåring kan finne på. Du gir beskjed kanskje 10 ganger, og kjenner at nok er nok. Barnet bare ler videre, og ler høyt av beskjeden om å forlate bordet, og at måltidet er over.

 

Er det greit å ta barnet bestemt i armen, og flytte det unna bordet med beskjed om at sånn oppfører vi oss ikke? - Eller er det å anse som vold?

 

Og om dere er på butikken eller andre steder i offentlighet, og barnet springer rundt og tuller og tøyser, gjør kun da barnet selv føler for samt overser alle ordre og begrunnelser for å gjøre det de avtalt på forhånd.

 

Er det "voldelig" å fjerne barnet vekk fra omgivelsene ved å ta det bestemt i armen for å gå vekk og ut av kaoset?

Og tenker dere som tilskuere at foreldrene er voldelige om barnet roper "auu" og " nei " osv.?

 

 

Og hvordan reagerer barnet på å bli fjernet unna situasjonen å denne måten, når det ved flere anledninger har fått beskjed om at det aktuelle oppførselen ikke var /er akseptabel?

 

Og gjør du / dere dette, offentlig om det "trengs"?

 

Og hvordan reagerer dere om barnet roper eller sier at det gjør vondt, selv om du selv vet at det ikke er hardt?

 

Og om barnet forteller i barnehagen at x eller x holdt " hardt " i arma, ( uten å nevne noe om årsaken så klart) - hva tenker de barnehageansatte da?

 

Er det det ikke lov å holde barn, eller "skyve" / følge barnet ut av en situasjon, uten at det skal beskrives som vold? 

 

 

Lurer rett og slett på deres ståsted rundt dette, på et generelt grunnlag.

 

 

Anonymous poster hash: 400fa...86b

[Anonym bruker]

Jeg gjør det. Løfter ham fysisk vekk fra situasjonen også, hvis ingenting annet hjelper. Det er veldig sjeldent heldigvis, og lebgebsiden sist. Han er 5,5.

 

Anonymous poster hash: 37b60...96f

[Anonym bruker]

Og han roper selvsagt AU høyt uansett, gjerne før man er borti også, han har lært at det funker (noen ganger). Men jeg prøver å ikke bry meg om hva andre synes offentlig, selv om noen sikkert tenker sitt.

 

Anonymous poster hash: 37b60...96f

[Anonym bruker]

Øøh det er selvsagt ikke vold med mindre du kliper så hardt at det blir vondt. Å ta tak i dem for å for å få gitt en tydelig beskjed eller å fjerne fra situasjonen ser jeg på som positivt og nødvendig i mange tilfeller.

 

Sikkert ikke gøy hvis ungen roper auau det gjør vondt eller lignende. Det har jeg aldri opplevd selv. Men hadde jeg observert dette og sett at foreldrene bare bar ham/henne vanlig ut døren hadde jeg tenkt at barnet muligens overdrev.

 

Ofte ved gjentatte beskjeder (jeg gir som regel bare maks 3) går jeg fysisk bort til barnet og sørger for at beskjeden blir hørt hva det enn gjelder. Unger responderer ofte bedre når de får en beskjed nært og ser i øynene, sitter på huk osv enn hvis du roper det samme langt unna, i et annet rom osv er min erfaring da.

 

Anonymous poster hash: ac17d...25f

[Anonym bruker]

Ja, selvsagt. Tar barnet under armen og bærer/ for med barnet bort i fra stedet/situasjonen. Barna må gjerne hyle, rope og sparke, men så lenge jeg vet at barnet ikke har vondt så vil ikke de metodene nytte.

 

Heldigvis så skjer dette svært sjeldent da de vet hva som skjer og det vil de helst unngå. De synes det er pinlig når jeg fjerner de fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 499c1...096

[Anonym bruker]

Lurer på hva barnehageansatte og andre som ser dette offentlig måtte tenke når de kun får den korte versjonen

 

Og hva gjør egentlig de som jobber i barnehagen når barna ikke høre etter, og når den pedagogiske varianten etter x antall ganger har null effekt?

 

Hi

Anonymous poster hash: 2b53c...de7

[Anonym bruker]

Jeg har selv bært 4 åringen min inn på rommet sitt flere ganger når han nekter å gjøre det selv.

 

Anonymous poster hash: dd277...28d

[Anonym bruker]

Senest i går måtte jeg løfte femåringen inn på et toalett(!) for å ha ham et sted med låst dør mens jeg snakket ham "ned". Vi var hos tannlegen og etter timen ble han helt i hundre og skulle springe over hele kontoret, inn til andre pasienter, osv. Han var rett og slett overspent og syns det var alt for spennende der. Jeg er gravid og har ikke sjans til å springe etter ham, men etter gjentatte beskjeder fikk jeg ham til å springe ut i gangen hvor skoene hans sto. Der stoppet han ikke og jeg måtte fysisk holde ham fast mens jeg prøvde å snakke med ham, for han prøvd å springe inn på kontorene igjen. Han var helt spinnvill og når han er slik så glemmer han seg av. Jeg snakker rolig og bestemt til han, ber han om å roe seg ned og høre på meg. Til slutt måtte jeg bære ham inn på toalettet og låse døra mens jeg fikk snakket til ham. Med låst dør roet han seg endelig ned og beklaget oppførselen sin. 

 

Så vill er han nå egentlig ikke ofte, men da er jeg ikke redd for å ta tak i ham om det trengs. Det er ikke vold, men av og til må barna holdes fast. Har også gjort det mange ganger for å unngå at han sprang i veien når han var liten. 

Anonymous poster hash: d249f...c9d

[Anonym bruker]

Jeg har bært hylende, sparkende og hysterisk barn under armen - bort i fra situasjonen.

Og som selvsagt har ropt "auuuuuuu, auuuuuuu, slipp meg ned". Selvsagt kan de få litt vondt når man fysisk må holde fast, bære eller ta i armen, men det er fordi de marker seg og beveger seg. Man skal selvsagt aldri holde så hard at det får vondt.

Jeg tar sjelden barnet i armen da det ofte kan bli en drakamp mellom meg og barnet. Jeg synes det er mer effektivt å bære det under armen, uten å si et ord. Først når barnet har roet seg, tar jeg praten.

 

Har også opplevd å måtte holde barn rimelig godt fast, tett inntil kroppen min, for at det ikke skal skade seg selv eller andre. Det er faktisk ganske effektivt for enkelte barn. De roer seg rimelig fort. 

Anonymous poster hash: a05d7...520

[Anonym bruker]

Det er en konsekvens her når de ikke hører. Kan selvsagt løfte de vekk men de har bein å gå på så vi tar tak rundt håndleddet (hendene er jo sleipe som såpestykker i badekar i slike situasjoner) og leier de til et rolig sted der vi roer de med og forklarer reglene.

Å røske og nærmest bære ungen etter armen gjør vi ikke. Nekter de å gå må vi bære men det synes de er veldig flaut så de går som regel med.

 

Anonymous poster hash: 0a6bb...6a5

[Anonym bruker]

 

Lurer på hva barnehageansatte og andre som ser dette offentlig måtte tenke når de kun får den korte versjonen

 

Og hva gjør egentlig de som jobber i barnehagen når barna ikke høre etter, og når den pedagogiske varianten etter x antall ganger har null effekt?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2b53c...de7

 

Ded gjør nok det samme i barnehagen

 

Anonymous poster hash: 8fe57...d35

[Superdolly]

Jeg røsker ikke, men jeg ville aldri i verden gitt ti (!) beskjeder om det samme og latt ungen få ignorere dem. Etter to beskjeder hadde jeg satt makt bak kravet og fjernet ungen fra matbordet. Mest sannsynlig ville jeg løftet barnet vekk. Som en annen påpekte, det er jo helt umulig å holde hendene deres fast og leie dem dit du vil ha dem.

 

Jeg ville gjort det samme i butikken, og så ville jeg håpet at alle som ser meg tenker det jeg selv ville tenkt om det var jeg som sto og så på en mamma som tok tak i et spinnvilt barn: Stakkars henne! Men hun prøver da i det minste.

 

Jeg tenker langt mer oppgitte tanker om foreldre som tilsynelatende ikke bryr seg om utagerende barn, enn om foreldre som prøver å oppdra dem. Og det selv om ungene i det siste tilfellet gjerne hyler og protesterer. Og da generaliserer jeg akkurat nok til å anta at de fleste andre reagerer som meg. Heller litt hyl og skrik fordi mamma eller pappa tok fatt i barnet, enn bråk og herjing fra unger som løper som gale rundt i butikken, kræsjer i hvem som helst og river ned ting.

[Anonym bruker]

Lurer på hva barnehageansatte og andre som ser dette offentlig måtte tenke når de kun får den korte versjonen  Og hva gjør egentlig de som jobber i barnehagen når barna ikke høre etter, og når den pedagogiske varianten etter x antall ganger har null effekt? Hi Anonymous poster hash: 2b53c...de7

Husk at de i barnehagen hører fryktelig mye rart fra ungene, og de vet godt hva de skal se" etter om det er grunnlag for bekymring. Sønnen min sa til en ansatt i barnehagen (foran meg) at jeg hadde sparket hunden vår, men det jeg faktisk gjorde var å skyve hunden unna med foten. Det var ganske pinlig, skal jeg si deg.

 

Anonymous poster hash: 3e122...1c6

[Anonym bruker]

Her får de ikke 10 advarsler. De får 1. Hvordan skal ungene forstå at nok er nok etter 9 advarsler?

 

Anonymous poster hash: de8f1...29f

[Anonym bruker]

Tar jeg ham i armen blir hele ungen forvandlet til slapt mykt materiale som bare faller mot bakken umiddelbart, så min plukkes opp og bæres bort. Uavhengig av protester.

Anonymous poster hash: f8ef4...7b4

[Anonym bruker]

Hvordan kan et menneske i det heletatt ha mulighet til å oppdra at barn, om det aldri er lov til æ bære / løfte eller flytte barnet fysisk bort og ut av en situasjon, når barnet tuller og overhører samtlige beskjeder om å endre oppførselen...

 

 

HI.

 

 

Anonymous poster hash: 2b53c...de7

[Anonym bruker]

 

Tar jeg ham i armen blir hele ungen forvandlet til slapt mykt materiale som bare faller mot bakken umiddelbart, så min plukkes opp og bæres bort. Uavhengig av protester.

 

Anonymous poster hash: f8ef4...7b4

Hehe. Kjenner meg igjen. De siger sammen og føles som de veier 20 kg mer enn de pleier. 😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 0a6bb...6a5

[Anonym bruker]

 

Eks: Dere er hjemme og følgende skjer: Barnet på 5 - 6 år tøyser ved matbordet, griser og tuller som en liten toåring kan finne på. Du gir beskjed kanskje 10 ganger, og kjenner at nok er nok. Barnet bare ler videre, og ler høyt av beskjeden om å forlate bordet, og at måltidet er over.

 

Er det greit å ta barnet bestemt i armen, og flytte det unna bordet med beskjed om at sånn oppfører vi oss ikke? - Eller er det å anse som vold?

 

Og om dere er på butikken eller andre steder i offentlighet, og barnet springer rundt og tuller og tøyser, gjør kun da barnet selv føler for samt overser alle ordre og begrunnelser for å gjøre det de avtalt på forhånd.

 

Er det "voldelig" å fjerne barnet vekk fra omgivelsene ved å ta det bestemt i armen for å gå vekk og ut av kaoset?

Og tenker dere som tilskuere at foreldrene er voldelige om barnet roper "auu" og " nei " osv.?

 

 

Og hvordan reagerer barnet på å bli fjernet unna situasjonen å denne måten, når det ved flere anledninger har fått beskjed om at det aktuelle oppførselen ikke var /er akseptabel?

 

Og gjør du / dere dette, offentlig om det "trengs"?

 

Og hvordan reagerer dere om barnet roper eller sier at det gjør vondt, selv om du selv vet at det ikke er hardt?

 

Og om barnet forteller i barnehagen at x eller x holdt " hardt " i arma, ( uten å nevne noe om årsaken så klart) - hva tenker de barnehageansatte da?

 

Er det det ikke lov å holde barn, eller "skyve" / følge barnet ut av en situasjon, uten at det skal beskrives som vold?

 

 

Lurer rett og slett på deres ståsted rundt dette, på et generelt grunnlag.

 

 

 

Anonymous poster hash: 400fa...86b

Tar de i armen om de er på vei til å gjøre noe farlig, som å løpe ut i veien. Når grensen er nådd setter jeg med ned med de og snakker alvorlig til de. Pleier å hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 0a6d9...ccd