Nær-døden-opplevelse

[Anonym bruker]

For en liten stund siden kunne livet mitt vært over. Jeg kjørte i 100km/t på motorveien da jeg plutselig mistet all veigrep, hadde null kontroll. Kjørte i venstre felt, men skled over i høyre med null kontroll, måtte bare prøve å bremse for å ikke treffe autovernet i 100km/t. Snurret rundt og rundt før jeg ble stoppet av autovernet. Takker Gud for at det ikke kom noen biler i veien, og for at det ikke lå noen rett bak som ikke ville klare å stoppe tidsnok. Hvis ikke hadde jeg neppe overlevd. Jeg er livredd fortsatt, har helt angst.. Ser for meg at jeg dør, at mannen min får dødsbudskapet. At pappaen til barnet mitt forteller den nydelige skatten min at mammaen hans er borte for alltid. Gråter og gråter, tanken på det er så vond..

Andre som har opplevde lignende? Hvordan og når kom dere over sjokket?

 

Anonymous poster hash: 8bf92...565

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det samme for noen dager siden, mistet helt veigrepet på glatta og det var bare flaks at det ikke kom noen biler akkurat da. Jeg fikk meg en skikkelig støkk, men utover det så tenker jeg ikke så mye på det

Anonymous poster hash: a0d2e...9f5

[Anonym bruker]

Søk hjelp!

Ikke vær alene de nærmeste dagene!

 

Anonymous poster hash: 88d45...0f7

[Anonym bruker]

Søk hjelp!

Ikke vær alene de nærmeste dagene!

 

Anonymous poster hash: 88d45...0f7

Hvorfor? Spør av nysgjerrighet, ikke frekt ment.

 

Anonymous poster hash: 4fb1c...c4c

[Anonym bruker]

 

Søk hjelp!

Ikke vær alene de nærmeste dagene!

 

Anonymous poster hash: 88d45...0f7

Hvorfor? Spør av nysgjerrighet, ikke frekt ment.

 

Anonymous poster hash: 4fb1c...c4c

Fordi det kan komme angstreaksjoner ett til to døgn etter hendelsen. Muskelspenninger, gråt, hjertebank, søvnløshet etc., og det er fælt å være alene om.

 

Anonymous poster hash: 88d45...0f7

[Anonym bruker]

Jeg var i en lignende ulykke for mange år siden, ble hentet av ambulanse og var skambanket. Når jeg kom hjem fra sykehuset så satt jeg helt apatisk i sofaen i lange tider. Husker ikke hva jeg tenkte, bare at jeg ikke hadde det godt.

 

Jeg ble også vettskremt med tanke på å kjøre eller sitte på i bil i etterkant, gikk noen uker før jeg forsiktig prøvde meg på kjøring. Sakte, men sikkert så gikk det seg til. Jeg klarte det selv, men det er ingen selvfølge. Føler du at dette er for stort så tar du kontakt med legen din, der kan du bli henvist videre til psykolog eller prate med legen din. Du har opplevd et sjokk, det er normalt med en reaksjon.

 

Anonymous poster hash: 519bd...42b

[Anonym bruker]

Jeg var sekunder unna å frontkolliderte med en trailer for 10 år siden. Fikk sleng i en sving (sørpete/isete føre) kom over i feil kjørebane, tok bort i autovernet på feil side, så kom det en trailer i mot. Jeg hadde fremdeles fart på bilen og helt uten at jeg vet hvordan kom jeg over i riktig kjørebane, akkurat der var det ikke is og jeg kunne kjøre videre. Sneglet meg frem til nærmeste utkjøring og satt der og hylgrein for meg selv. Heldigvis stoppet en mann (prest faktisk) og lurte på hvordan det gikk. Bilen var litt knerta på begge sider men jeg kunne kjøre videre. Siden jeg hadde langt igjen måtte jeg bare fortsette, og det gjorde vel at jeg ikke fikk helt angst for å kjøre. Men jeg brukte lang tid dit jeg skulle!!! Og er fremdeles redd for å kjøre på snøføre. Jeg hadde ikke barn på den tiden, kan godt tenke meg at jeg hadde fått en mye sterkere reaksjon nå. Man blir forferdelig redd!! Klem til deg, håper du klarer å slappe av og slippe den forferdelige følelsen.

 

Anonymous poster hash: aa407...176

[Anonym bruker]

Takk for svarene deres ❤️ Bilen var utrolig nok kun oppskrapet, kunne jo lett vært et vrak. Så satte meg inn og kjørte videre på motorveien i 60km/t mens jeg var i sjokk.. Som deg hadde jeg lagt igjen å kjøre- 3t kjøring.. Så kom meg jo hjem til slutt. Men jeg er i sjokk, det kunne gått så veldig veldig ille. Dette skjedd for to dager siden, og fortsatt kan jeg begynne å gråte helt ute av det blå Jeg går i samtaleterapi fra før faktisk, pga angst, så har en å prate med om dette når neste avtale er heldigvis.. Men ja, er i sjokk..

Håper det går bra med dere andre som har opplevd lignende❤️

Hi

 

Anonymous poster hash: 8bf92...565

[Anonym bruker]

Takk for svarene deres ❤️ Bilen var utrolig nok kun oppskrapet, kunne jo lett vært et vrak. Så satte meg inn og kjørte videre på motorveien i 60km/t mens jeg var i sjokk.. Som deg hadde jeg lagt igjen å kjøre- 3t kjøring.. Så kom meg jo hjem til slutt. Men jeg er i sjokk, det kunne gått så veldig veldig ille. Dette skjedd for to dager siden, og fortsatt kan jeg begynne å gråte helt ute av det blå Jeg går i samtaleterapi fra før faktisk, pga angst, så har en å prate med om dette når neste avtale er heldigvis.. Men ja, er i sjokk..

Håper det går bra med dere andre som har opplevd lignende❤️

Hi

 

Anonymous poster hash: 8bf92...565

Det er når sjokket avtar at angsten KAN kommer som verst om du ikke søker hjelp. 

 

Anonymous poster hash: 24e9a...e4e

[Anonym bruker]

Takk for heads-up ❤️

 

Anonymous poster hash: 8bf92...565

[Anonym bruker]

Prat om det så mye du føler for med de rundt deg og søk gjerne litt hjelp profesjonelt er mitt råd. Ikke tenk at fordi det gikk bra så skal du bare legge lokk over det og gå videre. Det er et sjokk og det kan komme opp i deg igjen senere. Jeg overlevde tsunamien i Thailand såvidt og det støkket man får når man skjønner at man holder på å miste livet er noe som kan sitte hardt i.

 

Anonymous poster hash: 77b17...778

[Anonym bruker]

Takk for gode råd❤️

Føler med din traumatiske opplevelse i Thailand, forstår at det er noe du har tatt med deg i ryggsekken.. :'(

Hi

 

Anonymous poster hash: 8bf92...565