Er det jeg som er vanskelig??ang x svigermor

[Snuppa og bøllefrø]

Da jeg traff min x for noen år siden forsto jeg fort at han og moren hadde et litt vel nært forhold

 

Føler moren aldri respekterte meg...hun har hund og jeg er redd hunder og sa at jeg ikke ville ha den inn til meg.2 ganger maset hun seg til å ta den me inn,begge ganger tisset den i senga vår...andre gangen var jeg ikke hjemme...så de prøvde å fjerne sporene...jeg hadde satt klar en vaskemaskin med mitt skitne undertøy som hun hadde tatt ut for å vaske sengetøyet...da jeg spurte min x hvorfor hun hadde rørt mitt skitne undertøy som for meg er å gå over min intimgrense,svarte han bare ;det er jo bare mor...hun bryr seg ikke om det.Nei men jeg gjør.

 

Heilt i starten av forholdet var han hos meg(bodde ca 30 min kjøring fra moren)han hadde vært hos meg ca 20 min så får han mld av moren om han kunne komme å kjøre henne en plass så de kunne gå tur med hunden og prate litt...og ja selføgeligt kunne han det.

 

Hver gang moren trengte hjelp så hoppet x en med en gang...om det var å kjøre å hente poste,kjøre henne i butikken,passe hunden hjemme hos henne i 1 uke..osv

 

Vi ble gravide men fikk desverre enn spontanabort...x reiser samme dag med fly til Oslo for å gå på konsert...så ikke problemet i det..jeg kunne bare ringe moren hans vist det var noe

 

Har mange eksempler men kan ikke skrive alt

 

 

Så blir vi gravide på nytt....x svigermor oppfører seg som at det er hun og sønnen som skal få et barn.Maser om at vi må komme å ta ein snakk rett før termin for det er viktig at vi 3 har en prat før lille kom til verden.Hun liker ikke navnet vi har valgt og spør sønnen om vi kan velge et annet.?..å masse annet under svangerskapet

 

Når lille kommer til verden har han låsninger så tar han med til manuellterapaut...da er det mas hver gang hun kommer om at jeg må gå til legen å ta røntgen ,hva det egentligt jeg tar gutten med til..om det er snåsamannen...hun er litt spydig,så jeg får nok og svarer igjen.X en sitter bare å ser på.

 

Får mld av han dagen etter at han flytter ut...fordi jeg svarte moren...????

 

Vi bor 1 time kjøring fra moren...x mener han skal ha med mini et par ganger i uken til moren fordi det er så viktig at mini blir kjent med hvor hun bor.

 

Mini har vært en del syk og vært innlagt på sykehus.......derfor har han ikke sove vekke hos noen.

 

X svigermor er snurt for hun ikke får ha mini på overnatting,og nesten sier jeg nekter mini å bli kjent.Har aldri nektet henne å komme her på besøk

 

 

X har og sagt at moren betyr like mye som mini for han...

 

 

 

Uannsett så har vi vært litt fram og tebake om å prøve igjen...jeg har sagt jeg ikke klarer vist han ikke klipper navlestrengen

Sier ikke han ska kutte ut moren eller slutte å hjelpe..men er måte på,trenger ikke hoppe hver gang hun sier hopp.

Han er ikke enig for syns ikke de har et unormalt forhold.Jeg føler han nesten er i forhold med henn og skal inkludere henne i alt.Han har nå bodd hjemme hos moren i to år snart...begge i en leilighet på 30 kvadrat😱

 

 

 

Er det bare jeg som syns han har et spesielt forhold??

 

Ble veldigt rotet skrevet da jeg bare skrev det jeg tenkte,er masse mer jeg ikke orket å skrive..

 

Takk for du orket å lese

[Anonym bruker]

Du har helt rett i å reagere! Dette er ikke normalt en plass. Moren har et skikkelig grep på ham, og det må han faktisk innse. Det er nok vanskelig, siden det alltid sikkert har vært sånn. Mamma bestemmer og da er det sånn, liksom.<br /><br />Jeg hadde ikke inngått noe forhold igjen, før jeg visste at fyren virkelig skjønte hva dette dreide seg om, og at han tok det opp med moren sin!

 

Anonymous poster hash: 0cbf8...109

[Anonym bruker]

Du har rett.

Jeg hadde sikkert vurdert å gi han en sjanse pga barnet.

Hadde hatt noen klare kjøreregler.

Og svigermor hadde jeg satt på plass en gang for alle. Hun må kjenne sin besøkstid.

 

Anonymous poster hash: b0250...19b

[Anonym bruker]

DU har rett. Han hadde ikke fått en ny sjanse med mindre han viste at han ville sette familien først. Om barnet betyr like mye som moren, betyr du antagelig en del mindre...

Anonymous poster hash: 15191...884

[Snuppa og bøllefrø]

Takk for dere orket å lese;)

 

Mannen er over 40 år

[Anonym bruker]

Takk for dere orket å lese;)

 

Mannen er over 40 år

Dessverre må jeg bare tilføye at du har funnet deg en Marve Fleksnes. Jeg har ikke så stor tro på at han forbedrer seg egentlig.

Du må nok kjempe en kamp veldig ofte med svigermor skal dette fungere.

Spørsmålet er om mannen klarer å la deg styre og om du orker dette i lengden.

 

Anonymous poster hash: b0250...19b

[Anonym bruker]

Takk for dere orket å lese;)

 

Mannen er over 40 år

Hå! Når jeg leste, ble jeg sikker på at han var rundt 20-25!

 

Anonymous poster hash: 6a333...6eb

[Anonym bruker]

Spring.. Min fyrste tanke.. Skal dere bli sammen igjen hadde jeg krevd:

 

1) at han tok et oppgjør med forholdet til sin mor, det der er ikke normalt en plass.

2) reist bort, der han gikk uten kontakt med sin mor i minst en uke.

3) satt på plass svigermor og hennes involvering - med støtte fra hennes sønn.

4) lagt føringer for besøk, lengde og mengde.

5) nekta hunden å komme på besøk

 

Anonymous poster hash: f7fdf...930

[Gjest Antarctica]

Han er sjukt involvert i mora. Hvis han sier at hans mor betyr like mye for ham som hans eget barn, bør han komme seg til psykologen.

[Snuppa og bøllefrø]

Er jo litt godt å se at det ikke er jeg som er helt på jordet

 

Men er vanskeligt når han ikke skjønner problemet

[Anonym bruker]

Så lenge han ikke innser at dette er unormalt, så er jeg redd du ikke kommer til å få det bra. Du kan godt stille krav, og han kan sikkert følge de, men da kan det hende både han og moren blir så bitre og sure på deg at det ikke blir noe godt samliv...

 

Kanskje parterapi eller noe sånt kan hjelpe? Tror det må noen utenfra som kan forklare ham hvordan det er naturlig at en voksen mann skal forholde seg til mor, samboer og barn...

 

 

Anonymous poster hash: 9f798...7a6

[Anonym bruker]

Løp

 

Etter mangelen på støtte ved spontanabort skjønner jeg ikke at du fikk barn med dette menesket.

Høres jo ikke ut som fyren har værtnormal på noe tidspunkt i forholdet.

 

Ikke noe vits i å stille ultimatum bare ha minst mulig med fyr og mor å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 88a1f...069

[Anonym bruker]

Hadde og reagert. 

 

på siden her så er min familie veldig sammensveiset og hvis en av oss trenger hjelp stiller vi selvfølgelig opp. Av og til slipper vi det vi har i hendene og for å stille opp. Så det er ikke noe jeg hadde reagert nevneverdig på. Men alt det andre må du ta ett oppgjør med. 

Anonymous poster hash: a3c3c...e32

[Anonym bruker]

Du har rett.

 

Da jeg traff han jeg er gift med nå hadde han litt tendenser, men det viste seg å være litt at hun ville ha det slik og han ikke så noen grunn til å rodestere. De hadde nærmest felles økonomi (han bodde for seg selv altså) - og hun ringte HAM om ting jeg ville synes det var naturlig at hun snakket med gubben sin om.

 

Dette rettet seg veldig fort da jeg begynte å nevne det for ham. Mannen du har å gjøre med virker langt mer involvert, og det virker ikke normalt. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde villet bo med ham igjen.

Anonymous poster hash: ab298...18a

[Anonym bruker]

Jeg ville krevd samtaler på familievernkontor eller med parterapeut først, så fikk resultatet av samtalene avgjøre om jeg ville være villig til å prøve igjen. Denne sjansen ville han fått utelukkende fordi det finnes et felles barn.

Anonymous poster hash: a4155...b6a

[februarprins2013]

Du har rett nesten som og høre min eks svigermor dette

[Anonym bruker]

Du har rett, det er et usunt forhold til sin mor.

Han kommer ikke til og forandre seg. Da skal det noe ekstra avant gard til som får han til og bruke mest tid på det/den.

Anonymous poster hash: fb6a7...f96

[Gjest Antarctica]

 

Du har rett, det er et usunt forhold til sin mor.

Han kommer ikke til og forandre seg. Da skal det noe ekstra avant gard til som får han til og bruke mest tid på det/den.

 

Anonymous poster hash: fb6a7...f96

Avantgarde?

Pleier kunst å hjelpe...?