Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #1 Skrevet 7. januar 2016 Vi bor i en liten kommune på landet. Jeg har hatt barna mine i to av skolene. De er på samme kommunale budsjett. Forholdene er temmelig så identiske. Hovedsakelig norsk bygde ungdom, i relativt små klasser, og gjerne 1-2 fremmedspråklige barn med europeisk opprinnelse i hver klasse. De har samme antall assistenter og voksentetthet. På den ene skolen snakker lærerene om hvor vanskelig alt er, at de har ikke kapasitet, at de er mye alene med klassen, de uttaler stadig hvor hardt de jobber, og hvor krevende det er, de kan ikke yte noe ekstra. Så er det den andre skolen, som samarbeider med foreldrene, som har en "Ja, det skal vi få til!" mentalitet. Eller enda bedre, de ser og kommer med tilbud, som for eksempel "ser x ikke er så flink å holde orden på bøkene sine, så holder et ekstra øye, og minner på at riktige leksebøker kommer med hjem". Aldri noen som sier de ikke kan, eller beklager seg over hvor krevende egen arbeidssituasjon er. Ingen "stakkars meg" som er lærer, men et møter barn og foreldre med et smil. Jeg tenker kanskje de strever litt med å mestre egne arbeidsoppgaver! At de kanskje ikke er så flinke lærere som andre. Joda andre skoler er kanskje helt ulike, og andre kommuner har enda mindre penger, men det finnes noen nasjonale føringer her. Det er ikke så ulikt! Så til alle de lærerene som ikke har kapasitet til å minne en 1. klassing på å tisse. Kanskje det er fordi DU ikke duger? Og det er vanskelig å innrømme så det er bedre å skylde på systemet og den hersens "inkontine" ungen. Rystet over den andre tråden. Anonymous poster hash: 0066a...f3f
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #2 Skrevet 7. januar 2016 Høres mer ut som et ledelsesproblem som har satt seg i kulturen på arbeidsstedet enn noe som sier noe om dyktigheten til enkeltansatte. Anonymous poster hash: 5197a...b4d
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #3 Skrevet 7. januar 2016 Høres mer ut som et ledelsesproblem som har satt seg i kulturen på arbeidsstedet enn noe som sier noe om dyktigheten til enkeltansatte. Anonymous poster hash: 5197a...b4d Ja, det er vel ledelsen som ansetter! Men det kan da ikke være ledelsen som gjør at en lærer ikke gidder minne en 1.klassing på å gå på do, eller holde et ekstra øye på at en uorganisert og distré 2. klassing får med seg riktige bøker hjem. Det er vel eget valg? Ikke noe man drøfter med rektor, eller kollegiet? Det er da en temmelig så selvstendig jobb å være lærer. Alene i klasserommet, alene om undervisningen, med hjelp av en assistent? Anonymous poster hash: 0066a...f3f
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #4 Skrevet 7. januar 2016 Jeg har tre klasser jeg underviser i, alle med rundt 30 elever. Det går ikke EN dag uten at jeg minner elever om å ta med bøker hjem, levere inn oppgaver, øve til en fremføring, huske gymtøy neste dag etc. Dette er 10. klassinger. Og vet du hva HI? Likevel er det mange av de som glemmer disse tingene. Da bruker jeg å sende tekstmeldinger hjem for å minne på ting, gi beskjed om at ting mangler. De fire dagene vi har vært på skolen etter nyttår har jeg vært i kontakt med foreldrene til fire elever, enten ved tekstmelding eller ved å ringe. Dette er fire av de femten jeg er kontaktlærer til. Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg har rett og slett ikke kapasitet til å følge opp like personlig de nesten 90 elevene jeg underviser. Anonymous poster hash: 43ee7...42d
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #5 Skrevet 7. januar 2016 Høres mer ut som et ledelsesproblem som har satt seg i kulturen på arbeidsstedet enn noe som sier noe om dyktigheten til enkeltansatte. Anonymous poster hash: 5197a...b4d Ja, det er vel ledelsen som ansetter! Men det kan da ikke være ledelsen som gjør at en lærer ikke gidder minne en 1.klassing på å gå på do, eller holde et ekstra øye på at en uorganisert og distré 2. klassing får med seg riktige bøker hjem. Det er vel eget valg? Ikke noe man drøfter med rektor, eller kollegiet? Det er da en temmelig så selvstendig jobb å være lærer. Alene i klasserommet, alene om undervisningen, med hjelp av en assistent? Anonymous poster hash: 0066a...f3f Nah. En dårlig arbeidsstedkultur kan fort avstedkommen resignasjon som gir slike utslag hos enkeltpersoner. Selv om de i en annen kontekst hadde vært dyktige og samvittighetsfulle. Anonymous poster hash: 5197a...b4d
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #6 Skrevet 7. januar 2016 Vi bor i en liten kommune på landet. Jeg har hatt barna mine i to av skolene. De er på samme kommunale budsjett. Forholdene er temmelig så identiske. Hovedsakelig norsk bygde ungdom, i relativt små klasser, og gjerne 1-2 fremmedspråklige barn med europeisk opprinnelse i hver klasse. De har samme antall assistenter og voksentetthet. På den ene skolen snakker lærerene om hvor vanskelig alt er, at de har ikke kapasitet, at de er mye alene med klassen, de uttaler stadig hvor hardt de jobber, og hvor krevende det er, de kan ikke yte noe ekstra. Så er det den andre skolen, som samarbeider med foreldrene, som har en "Ja, det skal vi få til!" mentalitet. Eller enda bedre, de ser og kommer med tilbud, som for eksempel "ser x ikke er så flink å holde orden på bøkene sine, så holder et ekstra øye, og minner på at riktige leksebøker kommer med hjem". Aldri noen som sier de ikke kan, eller beklager seg over hvor krevende egen arbeidssituasjon er. Ingen "stakkars meg" som er lærer, men et møter barn og foreldre med et smil. Jeg tenker kanskje de strever litt med å mestre egne arbeidsoppgaver! At de kanskje ikke er så flinke lærere som andre. Joda andre skoler er kanskje helt ulike, og andre kommuner har enda mindre penger, men det finnes noen nasjonale føringer her. Det er ikke så ulikt! Så til alle de lærerene som ikke har kapasitet til å minne en 1. klassing på å tisse. Kanskje det er fordi DU ikke duger? Og det er vanskelig å innrømme så det er bedre å skylde på systemet og den hersens "inkontine" ungen. Rystet over den andre tråden. Anonymous poster hash: 0066a...f3f Dette er så enkelt å si, når man virkelig ikke har snøring Anonymous poster hash: fc1e3...883
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #7 Skrevet 7. januar 2016 Med mindre du er lærer eller psykolog tror jeg du skal droppe denne ovenfra og ned holdningen. Tenker du skjønner at de fleste lærere gjør mer enn stillingsbeskrivelsen tilsier. I vår tid er ikke lærergjerningen et kall for ugifte frøkner eller veldedighetsarbeid. Det er en jobb, som andre. Det er vel ingen voksne som vil nekte å minne en 6åring som pisser seg ut å gå på do, samtidig som man må få påpeke at en gjennomsnnittsklasse med 28 elever har 28 elever med individuelle behov. Det er mao litt å følge opp! Anonymous poster hash: 48dd0...b21
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå