Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #1 Skrevet 7. januar 2016 Vet hva jeg går til nå og det gjør det enda verre.. Har også en datter fra før som trenger sin mamma. + en samboer som gjentar at det blir et helvete for oss alle om jeg blir så dårlig. Jeg kan ikke styre det 😔 Anonymous poster hash: 4313c...c2a
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #2 Skrevet 7. januar 2016 Jeg hadde det med nr 3. Pappaen måtte bare holde hus og hjem og to barn under 5 år. Gikk fint, men han ble sliten og jeg hadde det jævlig. Tålte ikke lys eller lyd uten å kaste opp. Redningen min ble zofran fra legen. Da fikk jeg vært oppe noen timer på ettermiddagen. Var innlagt en gang. Lykke til, hold ut. Det er helt grusomt, men det er verdt premien som kommer selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Anonymous poster hash: a46cd...964
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #3 Skrevet 7. januar 2016 Mannen din er en selvmedlidende kødd. All medfølelse til deg. Vet alt om hvordan det er. Det verste er egentlig ikke periodene når man er innlagt, men når man hører barna gråte og rope på mamma, men ikke kan verken snakke eller stå oppreist. Anonymous poster hash: 89ee5...84d
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #4 Skrevet 7. januar 2016 Vet hva jeg går til nå og det gjør det enda verre.. Har også en datter fra før som trenger sin mamma. + en samboer som gjentar at det blir et helvete for oss alle om jeg blir så dårlig. Jeg kan ikke styre det Anonymous poster hash: 4313c...c2a Det synes jeg er skikkelig dårlig gjort av han og si, akkurat som om dette er noe du ønsker selv. Lurer på hvordan han hadde vært hvis han hadde hatt et lite snev av hypermesis, antagelig døden nær. For en dust. Anonymous poster hash: 2fad4...72d
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #5 Skrevet 7. januar 2016 Jeg har hatt det i 3 av 4 svangerskap. Anbefaler deg å få henvisning til poliklinikken med en gang og få jevnlig behandling med intravenøs væske(ringer) Det hjelper! Da jeg var innlagt sykehus etter dehydrering med nr 3, fikk jeg jevnlig behandling etter råd fra legen der. Hun sa at de så ofte at ved å gi intravenøs behandling så "tynnet" man ut hormonnivåene og mange opplevde å bli bedre. Da jeg gikk med nr 4 fikk jeg henvisning og ble sååå mye bedre enn jeg noensinne har vært med de andre. Da fikk jeg komme på poliklinisk behandling et par dager i uka, hvor jeg kun lå der for å få væske, og dro hjem etterpå. Anonymous poster hash: 73354...f5c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå