Hvordan bli "normal? 😨

[Anonym bruker]

Jeg angrer avogtil på at jeg fikk meg barn og katt.

Pga til tider er jeg SÅ UFATTELIG REDD noe skal skje med dem... jeg var ikke sånn før jeg ble mor.

 

Det sliter meg ut til tider.

Takler ikke at andre passer f.eks. men det må jeg ellers er jeg gal. Men da klarer jeg ikke å slappe av... tenker bare på alt som kan gå galt 😢😢

 

Jeg gruer meg for å slippe katten ut også..

Er redd det er siste gang jeg ser henne osv..

 

Hvordan bli normal? Innspill ?

 

Anonymous poster hash: 379f4...7ab

[MarianeA]

Er det lenge siden du fikk barn? Jeg  har tre barn  og etter hver fødsel fikk jeg tanker om at barnet mitt kunne bli skadet og tenkte stadig det verste som kunne skje. Men det var tanker i hodet mitt, utav lot jeg som ingenting og jeg tror jeg oppførte meg som normalt. Det gikk etter hvert over. Hvis det ikke gjør det anbefales det å snakke med feks helsesøster.

[Anonym bruker]

Lurer og på om det er lenge siden du fikk barn. Jeg er spesielt ille det første året til barna, da er jeg både livredd for de, og meg selv. Jeg blir en ekstrem pyse selv. Nå er minste 8 år, og jeg bekymrer meg fortsatt for barna. Men ikke på samme måte lenger. Og jeg er ikke pysete lenger.

Anonymous poster hash: 869c5...72c

[Anonym bruker]

Jeg har vært mor i 10 år.

Men ble verst etter at barn nr 2 måtte i respirator og fikk infeksjon ved fødsel. Det var grusomt.

Senere opplevde jeg at ene barnet ble så syk at måtte hentes i ambulanse...

 

Jeg tror dette har gitt meg litt angst ?? 😕😕

 

Anonymous poster hash: 8e1d4...d9c

[Anonym bruker]

Jeg har vært mor i 10 år.

Men ble verst etter at barn nr 2 måtte i respirator og fikk infeksjon ved fødsel. Det var grusomt.

Senere opplevde jeg at ene barnet ble så syk at måtte hentes i ambulanse...

 

Jeg tror dette har gitt meg litt angst ?? 😕😕

 

Anonymous poster hash: 8e1d4...d9c

Jeg er HI.

Men fikk ikke samme kode.? Merkelig

 

Anonymous poster hash: 8e1d4...d9c

[Anonym bruker]

Jeg slet med dette frem til barna var 3-4. Ble helt utslitt av å ha angst for absolutt alt, og forutse alle potensielle katastrofer. Ble så sliten til slutt at det gikk over til apati, og nå (7 og 9 år) er jeg "normal". Innser at jeg ikke hjelper ved å bekymre meg, og forsøker å finne trøst i statistikk. Utrolig sjelden det skjer noe alvorlig med noen.

 

Anonymous poster hash: 95fb5...82f

[Anonym bruker]

Ta en prat med fastlegen eller helsesøster i første omgang. Mange helsestasjoner har psykolog tilknyttet, som kan bistå med slike problemstillinger og uten den ventetiden man ofte finner i resten av helsevesenet.

Anonymous poster hash: e282f...bee