Er så lei av at mannen er negativ til alt..

[Anonym bruker]

Ingenting er godt nok for han, og får han en anledning til å klage på noe, noe som helst, ja da tar han den. Fra han står opp om morgenen og til han legger seg om kvelden kan jeg med hånden på hjertet si at over 50 % av det han sier eller uttrykker er av negativ art. Er ungene flinke å stå opp, så kommenterer jeg det for å gi dem ros. Hans kommentar kan være "jaja det var litt bedre enn i går iallefall". Han snakker dritt om folk rundt oss, og ting de gjør, til og med familiemedlemmer. Han klager på været, klager på politikerne, klager på at ungene ikke gjør det de skal til punkt og prikke. Sier jeg noe om noe, eksempel uttrykker en mening om hva det måtte være, er han nesten alltid uenig, og begynner å diskutere. 

 

Jeg føler jeg blir dratt ned i dragsuget, og jeg begynner faktisk å bli ganske lei av hele hans giftige personlighet. Han har alltid vært sarkastisk og pessimistisk, men de siste ukene har han slått alle rekorder. Jeg har slutta å svare han, for gud forby at jeg sier noe til han. Da flyr han i flint og kjefter og smeller. What to do??

 

 

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

Uff, all min medfølelse, jeg er gift med "lillebroren" og syns det er ille nok. Han er som de, men han er positiv til barna heldigvis. Jeg har lurt litt på om jeg skal utfordre han til å prøve å en dag bare si positive ting, for jeg tror nemlig ikke han er klar over selv hvor negativ han er.

Anonymous poster hash: bbb10...641

[Anonym bruker]

Føler med deg. Samme her, jeg tror heller ikke han rett og slett er klar over det. Jeg har prøvd å si det til han, men da føyer han det bare under en stol og påstår at han er da slettes ikke negativ. Så jeg tenkte jeg skulle angripe det fra en litt annen vinkel å si noe positivt hver gang han sier noe negativt. Kanskje han da innser hvor mye eder og galle han egentlig kommer med :/

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

Han er ikke i ferd med å utvikle psykisk sykdom, da?

Hvis du har observert at det blir verre, og at han ikke tåler å motsies, er det et symptom

 

Anonymous poster hash: cb90d...59f

[Anonym bruker]

Hvilken sykdom tenker du eventuelt på da? Jeg har vært innom tanken at han kanskje er nedstemt grunnet all negativiteten. Han er helt umulig å si noe i mot på noe som helst, han tåler ikke kritikk i det hele tatt. Han gjør åsså mange ting jeg oppfatter som merkelig atferd. Han går fram og tilbake, i ring eller bare står veldig urolig når han er ute å røyker. Han står gjerne heller oppreist å spiser ei brødskive enn å sitte ned sammen med oss andre, og han spiser gjerne rett før vi skal spise middag, fordi da er han plutselig kjempesulten og klarer ikke å vente. Han mangler endel normer jeg vil si andre folk har, som at han aldri hilser på folk når han møter dem for første gang. Han sier bare "hei". Slenger beina på bordet når vi har besøk, noe som irriterer meg. Når han spiser varm mat endrer hele ansiktsuttrykket hans seg, det er som han mister kontroll på øyenbrynene, for de fyker i været slik at han ser ut som en galning når han spiser. Når han konsentrerer seg i for eksempel et spill lager han gjentatte "prompelyder" med munnen, eller leppene beveger seg kjempefort. Tics kanskje? Jeg vet ikke jeg, jeg synes etter å ha bodd med han en stund at han blir rarere og rarere, det er akkurat som han er blottet for normer og uskrevne regler som andre følger, har en litt "jeg gir meg faen i alt, så lenge jeg liker det selv"

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

 

Hvilken sykdom tenker du eventuelt på da? Jeg har vært innom tanken at han kanskje er nedstemt grunnet all negativiteten. Han er helt umulig å si noe i mot på noe som helst, han tåler ikke kritikk i det hele tatt. Han gjør åsså mange ting jeg oppfatter som merkelig atferd. Han går fram og tilbake, i ring eller bare står veldig urolig når han er ute å røyker. Han står gjerne heller oppreist å spiser ei brødskive enn å sitte ned sammen med oss andre, og han spiser gjerne rett før vi skal spise middag, fordi da er han plutselig kjempesulten og klarer ikke å vente. Han mangler endel normer jeg vil si andre folk har, som at han aldri hilser på folk når han møter dem for første gang. Han sier bare "hei". Slenger beina på bordet når vi har besøk, noe som irriterer meg. Når han spiser varm mat endrer hele ansiktsuttrykket hans seg, det er som han mister kontroll på øyenbrynene, for de fyker i været slik at han ser ut som en galning når han spiser. Når han konsentrerer seg i for eksempel et spill lager han gjentatte "prompelyder" med munnen, eller leppene beveger seg kjempefort. Tics kanskje? Jeg vet ikke jeg, jeg synes etter å ha bodd med han en stund at han blir rarere og rarere, det er akkurat som han er blottet for normer og uskrevne regler som andre følger, har en litt "jeg gir meg faen i alt, så lenge jeg liker det selv"

 

HI

 

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

Er han nordlending?😉

 

Anonymous poster hash: 6e2e8...625

[Anonym bruker]

Vel, ja

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[klg,2 boys now:)]

Høres ut som om han har en diagnose🙈

Har han empati?

[Anonym bruker]

Tidvis har han, men jeg vil si han mangler empati ja. Jeg kan bli kjempelei meg når vi krangler, og i det siste har jeg begynte å gråte når vi krangler fordi jeg er så frustrert over hvordan han er blitt. Men han virker ikke til å bry seg om det, han snur gjerne ryggen til meg og lar meg sitte. I dag skulle han kjøre meg på jobb fordi været er dårlig, så ble han drittforbanna fordi jeg fulgte jenta inn på SFO istedenfor å la henne gå alene ettersom han hadde masse jobb å gjøre. Det endte med at han satt å kjefta på meg hele veien, å at jeg bare ba han kjøre hjem igjen så jeg kunne kjøre selv. Han snudde på flekken å lot meg kjøre selv, å forlangte en unnskyldning fordi jeg var så uempatisk å bare tenkte på meg selv. Jeg sa at jeg følte ikke for å gi noen unnskyldning, fordi jeg aldri får noen selv, å da kalte han meg ei jævla bitch. Så ja, sånn går dagene.

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[klg,2 boys now:)]

Hørtes veldig koselig ut😳

Tror nok dere er kommet inn i en ond sirkel.hva er det som holder dere sammen?har dere noe positivt sammen?

[Anonym bruker]

Vi hadde et veldig godt forhold, helt til vi flyttet inn sammen. Da ble det gradvis verre, å nå føler jeg at jeg går på eggeskall. Han har et anger management problem spør du meg. eksempel: I jula ble han fly forbanna fordi jeg sa han ikke trengte hjelpe meg pakke inn kalendergavene til ungene. Jeg sa det fordi han hadde dårlig rygg å nesten ikke klarte å sitte, han tolket det som at jeg prøvde å husje han vekk, og kjefta på meg og sa jeg var grunnen til at han følte seg nedfor osv. Lunta hans er ca 1 mm kort, skal ingenting til før han blir forbanna, å da er ALT min feil. Absolutt alt. Tror han har en eller annen mental sykdom/lidelse eller er deprimert at noe slag. Noe må det være, for han er ikke normal.

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[klg,2 boys now:)]

Er han sånn til flere eller bare deg?

[Anonym bruker]

Jeg snakket med hans mor den dagen han ga meg inn for kalenderpakkene, og hun sa han har alltid vært sånn. Men han har blitt værre med årene. Han snakket nesten ikke med sin søster på en periode på 5 år, og har flere ganger hadd slike episoder med flere i familien. Da gjerne helst med kvinnene, han virker å ha mer respekt for mannfolkene. Søstra og moren hans fortalte han kan være meget vanskelig, men som sagt bare blitt værre. Moren hans fortalte meg at en eks kjæreste han hadde som det ble slutt med i 2003 hadde sagt til moren hans "du aner ikke hvordan xxxxxx egentlig er".

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

Men kjære deg, han her har du skrevet om før. Kom deg bort!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 9057d...89c

[Anonym bruker]

Jeg bør vel kanskje det, men jeg føler det er min feil at forholdet er slik, å at jeg må prøve å rette det opp. Sannsynligvis fordi det er det jeg får høre hele tiden, men jeg føler jo at det ikke er sant. To man man være for å danse, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke har så mye skyld som han påstår. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg føler meg egentlig bare apatisk nå.

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

Jeg sitter å vurderer å sende hans eks-kone som jeg aldri har møtt en melding på facebook å spørre om han var slik med henne også. For om han var det, da vet jeg at det ikke er meg som er problemet. Hun forlot han visstnok plutselig, og moren til min samboer sier hun var deprimert. Hun mente også at min samboer var slik med sin ekskone også, er det veldig ille av meg å ville bekrefte/avkrefte dette?

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

ADHD!!!!!!!! Bare check check check her!

 

Anonymous poster hash: c7132...99a

[Anonym bruker]

 

Ingenting er godt nok for han, og får han en anledning til å klage på noe, noe som helst, ja da tar han den. Fra han står opp om morgenen og til han legger seg om kvelden kan jeg med hånden på hjertet si at over 50 % av det han sier eller uttrykker er av negativ art. Er ungene flinke å stå opp, så kommenterer jeg det for å gi dem ros. Hans kommentar kan være "jaja det var litt bedre enn i går iallefall". Han snakker dritt om folk rundt oss, og ting de gjør, til og med familiemedlemmer. Han klager på været, klager på politikerne, klager på at ungene ikke gjør det de skal til punkt og prikke. Sier jeg noe om noe, eksempel uttrykker en mening om hva det måtte være, er han nesten alltid uenig, og begynner å diskutere. 

 

Jeg føler jeg blir dratt ned i dragsuget, og jeg begynner faktisk å bli ganske lei av hele hans giftige personlighet. Han har alltid vært sarkastisk og pessimistisk, men de siste ukene har han slått alle rekorder. Jeg har slutta å svare han, for gud forby at jeg sier noe til han. Da flyr han i flint og kjefter og smeller. What to do??

 

 

 

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

 

 

Har du hørt om og ta opp ting med gubben eller er du redd han.

 

Anonymous poster hash: c629c...9c2

[Anonym bruker]

 

Jeg sitter å vurderer å sende hans eks-kone som jeg aldri har møtt en melding på facebook å spørre om han var slik med henne også. For om han var det, da vet jeg at det ikke er meg som er problemet. Hun forlot han visstnok plutselig, og moren til min samboer sier hun var deprimert. Hun mente også at min samboer var slik med sin ekskone også, er det veldig ille av meg å ville bekrefte/avkrefte dette?

 

HI

 

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

 

Prat med HAN

 

Anonymous poster hash: c629c...9c2

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd flere ganger å prate med han, er som å snakke til en vegg. Kommer ikke til noen enigheter, han påstår jeg er rota til det vonde i forholdet vårt, fordi jeg er alltid grunnen til at en krangel starter. Kanskje fordi jeg er den som sier i fra om ting. Nå i det siste har jeg bare sluttet å si ting, for han blir forbanne om jeg spør eller sier noe om noe han ikke liker. Og det er ganske mye. 

 

ADHD? Nei det tror jeg ikke, eller jeg har ikke kompetanse til å gi en slik diagnose. Hva får deg til å mene det?

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

Er han sånn hele tiden? Mannen min kan være sånn i perioder, og han er bipolar. Men vet ikke om diagnosen er hele forklaringen, han er også nordlending.

Anonymous poster hash: 0836d...5f9

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at mørketiden kan ha en innvirkning på alt dette, han er egentlig sør fra. Kanskje jeg burde spørre om han kunne prøvd å dra til en psykolog? Eventuelt par terapi. Jeg vurderte å ordne en time på familievernkontoret, men jeg kvier meg litt ettersom det ikke er lenge siden jeg og exen var der på mekling over barna fordi han vil ha dem 50 %. Jeg føler at om jeg drar dit med nåværende samboer kan de bruke dette mot meg senere om jeg og exen ender opp der igjen?

 

HI

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

[Anonym bruker]

Bipolar.

 

Anonymous poster hash: cb90d...59f

[pifi med tre nurk]

Synes det høres ut som han har litt empati mangler...

Altså kanskje noe i retning av psykopatiske trekk.. Hvis både mor, søster og ekskone har reagert på hans sinne og fravær av empati er det jo ikke du som er problemet!

Han er fellesnevneren her og det er han som må skjerpe seg! Men du må stå opp for deg selv og egentlig synes jeg det høres ut som du hadde hatt det bedre uten han, rett og slett!

[Luksusdyret]

 

Jeg sitter å vurderer å sende hans eks-kone som jeg aldri har møtt en melding på facebook å spørre om han var slik med henne også. For om han var det, da vet jeg at det ikke er meg som er problemet. Hun forlot han visstnok plutselig, og moren til min samboer sier hun var deprimert. Hun mente også at min samboer var slik med sin ekskone også, er det veldig ille av meg å ville bekrefte/avkrefte dette?

 

HI

 

Anonymous poster hash: f58a6...fa7

 

 

 

Det er ikke deg som er problemet!!! Dette er psykisk mishandling. Kom deg vekk.