Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 7. januar 2016 #1 Skrevet 7. januar 2016 Det begynner å bli pinlig rett og slett. De inviterer han (og ungene da) på middag, spør etter han og har kontakt med han. Jeg skjønner at de vil treffe ungene, men finner det merkelig at ikke de kan gjøre det mens de er hos meg? Jeg har ny kjæreste, og de, spesielt mamma, er negativt innstilt til han. Eller kanskje mer til forholdet enn han personlig, de har jo aldri møtt han. Ungene skal møte han for første gang i dag, og når jeg fortalte det til mamma blir hun helt stille, og uttrykker sin bekymring for det ene barnet mitt, som hun mener er så stille. Jeg blir flau over innstillingen hennes, og den nye kjæresten føler seg ikke særlig velkommen av henne. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an dette, og veksler mellom å tenke at om hun heller velger eksen min fremfor meg, så er det hennes tap, men jeg vil jo også at hun skal ha interesse av å treffe meg også...
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #2 Skrevet 7. januar 2016 Det begynner å bli pinlig rett og slett. De inviterer han (og ungene da) på middag, spør etter han og har kontakt med han. Jeg skjønner at de vil treffe ungene, men finner det merkelig at ikke de kan gjøre det mens de er hos meg? Jeg har ny kjæreste, og de, spesielt mamma, er negativt innstilt til han. Eller kanskje mer til forholdet enn han personlig, de har jo aldri møtt han. Ungene skal møte han for første gang i dag, og når jeg fortalte det til mamma blir hun helt stille, og uttrykker sin bekymring for det ene barnet mitt, som hun mener er så stille. Jeg blir flau over innstillingen hennes, og den nye kjæresten føler seg ikke særlig velkommen av henne. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an dette, og veksler mellom å tenke at om hun heller velger eksen min fremfor meg, så er det hennes tap, men jeg vil jo også at hun skal ha interesse av å treffe meg også... Ta en ordentlig prat og si til dem at etterhvert vil dette medføre at de også velger bort deg? Mamma var negativ og lite imøtekommende her også - i tre år! Nå er det gått tre år til, og hun kommer seg. Ikke at hun var så veldig glad i eksen heller, men hun var jo grei og høflig i alle fall. Anonymous poster hash: a70f1...e7c
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #3 Skrevet 7. januar 2016 Vet de ikke at han hadde langvarig forhold på si mens dere var i lag da? Synes de det var helt greit eller? Spør dem om det. Anonymous poster hash: 67868...54d
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #4 Skrevet 7. januar 2016 Min tante og onkel gjorde dette mot mitt søskenbarn. De tok hennes ex' side etter bruddet! Og det var ikke noen som helst grunn til det! Først når exen hennes fikk ny dame og etterhvert barn med denne, så ble kontakten mellom min onkel og tante og ekssvigersønn 'avslutta'. Innen det skjedde så hadde mitt søskenbarn gitt opp foreldrene, de har nå kun kontakt på grunn av barnebarna. Forholdet mellom foreldre og datter er ødelagt, selv om dette er over 15 år siden, og de har litt kontakt idag, så er det ikke slik det var! Hører med til historien at de også favoriserer barnebarnet som mitt søskenbarn har med exen, de to som hun fikk med ny mann er det ikke så nøye med... Mannen til mitt søskenbarn synes dette er sårt, og forstår ikke hvorfor det er sånn. Ingen andrer forstår det heller, for han er en god mann og far. Av den grunn har de også bosatt seg på hans hjemsted, og ikke mitt søskenbarns. Anonymous poster hash: e10a8...bd5
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 7. januar 2016 Forfatter #5 Skrevet 7. januar 2016 joda, de vet hva som skjedde, men som mamma sa: Jeg tror ikke han vil gjøre det igjen. Så det var bare en bagatell for dem tydeligvis... Det bunner kanskje litt i at de synes synd på han, for han kan virke litt stakkarslig. Men det er jo ikke deres jobb å passe på, dessuten så klarer han seg fint.
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #6 Skrevet 7. januar 2016 joda, de vet hva som skjedde, men som mamma sa: Jeg tror ikke han vil gjøre det igjen. Så det var bare en bagatell for dem tydeligvis... Det bunner kanskje litt i at de synes synd på han, for han kan virke litt stakkarslig. Men det er jo ikke deres jobb å passe på, dessuten så klarer han seg fint. Kan det være at din far har vært utro og at din mor valgte å bli hos ham? I så fall kan det være at hun vil du skal gjøre som henne. Du skal heller ikke se bort fra at hun kanskje - om din far har vært utro - egentlig ønsket å gå selv, men ikke gjorde det. Og om din far ikke har vært utro så fortell henne veldig tydelig at de kan mene hva de selv vil om utroskap, det legger du deg ikke opp i, men be dem om å respektere at du ikke kan leve med en mann som har sviktet din tillit i så stor grad. Og så ville jeg tatt opp veldig direkte det at de har sluttet å se barnebarna når du har dem - det hadde fått meg til å si at de med det sender signaler om at de bryr seg mer om han enn om deg, og så spurt om de ønsker å ha et dårligere forhold til deg, for det er det de selv nå legger opp til. Jeg opplevde lignende med en tidligere eks. Min mor var singel. Til slutt sa jeg at hun med glede kunne få min eks selv, for jeg ville ikke ha ham noe mer (vi hadde ikke barn sammen). Da ble hun så forfjamset at jeg faktisk lurer på om hun egentlig hadde et lite crush på ham... Jeg ga klar beskjed om at sist jeg sjekket var jeg voksen og at jeg forventet at hun respekterte at jeg var gammel nok til å selv velge hvem jeg skulle leve sammen med og ikke, og at jeg ALDRI ville høre noe om at jeg måtte ta ham tilbake - at jeg respekterte at hun ikke var enig i mitt valg, men at hun også fikk respektere mitt... eller innlede et forhold til ham selv om hun savnet ham slik. Etter det hørte jeg ikke mer. De to holdt litt kontakt noen få år etterpå, snakket av og til på telefon, men så sluttet det også. Anonymous poster hash: ff5f9...6ad
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2016 #7 Skrevet 7. januar 2016 Min mor "speilet" seg også i meg. Hun hadde nok sett for seg at jeg skulle la det bli med den skilsmissen og bare leve singel. Det har hun selv gjort i nesten 30 år. Å akseptere at for meg er singellivet uaktuelt, det satt langt inne hos henne. Anonymous poster hash: a70f1...e7c
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2016 #8 Skrevet 8. januar 2016 Min mor er så opphengt i å være oppofrende "mormor" for eksens datter at hun fullstendig neglisjerer sine to "ekte" barnebarn. Oss besøker hun maks et par ganger i halvåret, mens hun besøker eksen flere ganger i mnd og har datteren hans på helgebesøk ofte. De dukker selvsagt opp i alle familieselskaper i hennes regi. De reiser også på ferie sammen, og toppen på kransekaka var da jeg og datteren min satt alene på nyttårsaften i fjor og jeg oppdaget at hun var med eksen på overnatting hos broren hans 😂 Eksen synes det er kjempekjekt med sjåfør (han har ikke lappen) og barnevakt når han vil, mamma tror at alle ser på henne som Mor Teresa eller noe fordi hun forbarmer seg over min eks-stedatter, og resten av familien synes hun er ekstremt rar. Jeg synes det er litt sårt på vegne av ungene at de straffes fordi mamma er fornærmet på meg for at jeg gikk fra eksen, og litt sårt at hun knapt ofrer mine nåværende stebarn en tanke og tydelig misliker at jeg er gift på nytt og har et betydelig bedre liv. Men hun får seile sin egen sjø, det kommer vel en dag hvor eksen får seg ny dame som ikke gidder å forholde seg til en slitsom eks-svigermor. Og da trenger hun ikke komme krypende til meg og tro at jeg skal fylle tomrommet etter ham. Vi greier oss fint uten skrømtet 😊 Anonymous poster hash: be759...a7f
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2016 #9 Skrevet 8. januar 2016 Veldig spesielt at foreldrene dine velger å omgås en som sviktet kona og barna sine, og som ødela familien sin. For meg hadde det nesten vært et større svik enn utroskapen. Anonymous poster hash: b5cbd...cf2
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2016 #10 Skrevet 8. januar 2016 Veldig spesielt at foreldrene dine velger å omgås en som sviktet kona og barna sine, og som ødela familien sin. For meg hadde det nesten vært et større svik enn utroskapen. Anonymous poster hash: b5cbd...cf2 Nesten litt enig. Man står da last og brast med ungene sine?! Anonymous poster hash: a70f1...e7c
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 8. januar 2016 Forfatter #11 Skrevet 8. januar 2016 joda, de vet hva som skjedde, men som mamma sa: Jeg tror ikke han vil gjøre det igjen. Så det var bare en bagatell for dem tydeligvis... Det bunner kanskje litt i at de synes synd på han, for han kan virke litt stakkarslig. Men det er jo ikke deres jobb å passe på, dessuten så klarer han seg fint. Kan det være at din far har vært utro og at din mor valgte å bli hos ham? I så fall kan det være at hun vil du skal gjøre som henne. Du skal heller ikke se bort fra at hun kanskje - om din far har vært utro - egentlig ønsket å gå selv, men ikke gjorde det. Og om din far ikke har vært utro så fortell henne veldig tydelig at de kan mene hva de selv vil om utroskap, det legger du deg ikke opp i, men be dem om å respektere at du ikke kan leve med en mann som har sviktet din tillit i så stor grad. Og så ville jeg tatt opp veldig direkte det at de har sluttet å se barnebarna når du har dem - det hadde fått meg til å si at de med det sender signaler om at de bryr seg mer om han enn om deg, og så spurt om de ønsker å ha et dårligere forhold til deg, for det er det de selv nå legger opp til. Jeg opplevde lignende med en tidligere eks. Min mor var singel. Til slutt sa jeg at hun med glede kunne få min eks selv, for jeg ville ikke ha ham noe mer (vi hadde ikke barn sammen). Da ble hun så forfjamset at jeg faktisk lurer på om hun egentlig hadde et lite crush på ham... Jeg ga klar beskjed om at sist jeg sjekket var jeg voksen og at jeg forventet at hun respekterte at jeg var gammel nok til å selv velge hvem jeg skulle leve sammen med og ikke, og at jeg ALDRI ville høre noe om at jeg måtte ta ham tilbake - at jeg respekterte at hun ikke var enig i mitt valg, men at hun også fikk respektere mitt... eller innlede et forhold til ham selv om hun savnet ham slik. Etter det hørte jeg ikke mer. De to holdt litt kontakt noen få år etterpå, snakket av og til på telefon, men så sluttet det også. Anonymous poster hash: ff5f9...6ad Den tanken har jeg faktisk tenkt selv Men akkurat selve utroskapen er litt irrelevant, for forholdet var dødt før det fant sted. Ikke at ikke det betydde noe, for det var jo grusomt å gå gjennom, men det hadde nok vært enda verre om jeg hadde hatt veldig varme følelser for han. Men det er sårende ja, at de har så lite tiltro til at jeg tar gjennomtenkte og riktige valg.
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2016 #12 Skrevet 9. januar 2016 Kan det være at din far har vært utro og at din mor valgte å bli hos ham? I så fall kan det være at hun vil du skal gjøre som henne. Du skal heller ikke se bort fra at hun kanskje - om din far har vært utro - egentlig ønsket å gå selv, men ikke gjorde det. Og om din far ikke har vært utro så fortell henne veldig tydelig at de kan mene hva de selv vil om utroskap, det legger du deg ikke opp i, men be dem om å respektere at du ikke kan leve med en mann som har sviktet din tillit i så stor grad. Og så ville jeg tatt opp veldig direkte det at de har sluttet å se barnebarna når du har dem - det hadde fått meg til å si at de med det sender signaler om at de bryr seg mer om han enn om deg, og så spurt om de ønsker å ha et dårligere forhold til deg, for det er det de selv nå legger opp til. Jeg opplevde lignende med en tidligere eks. Min mor var singel. Til slutt sa jeg at hun med glede kunne få min eks selv, for jeg ville ikke ha ham noe mer (vi hadde ikke barn sammen). Da ble hun så forfjamset at jeg faktisk lurer på om hun egentlig hadde et lite crush på ham... Jeg ga klar beskjed om at sist jeg sjekket var jeg voksen og at jeg forventet at hun respekterte at jeg var gammel nok til å selv velge hvem jeg skulle leve sammen med og ikke, og at jeg ALDRI ville høre noe om at jeg måtte ta ham tilbake - at jeg respekterte at hun ikke var enig i mitt valg, men at hun også fikk respektere mitt... eller innlede et forhold til ham selv om hun savnet ham slik. Etter det hørte jeg ikke mer. De to holdt litt kontakt noen få år etterpå, snakket av og til på telefon, men så sluttet det også. Anonymous poster hash: ff5f9...6ad Den tanken har jeg faktisk tenkt selv Men akkurat selve utroskapen er litt irrelevant, for forholdet var dødt før det fant sted. Ikke at ikke det betydde noe, for det var jo grusomt å gå gjennom, men det hadde nok vært enda verre om jeg hadde hatt veldig varme følelser for han. Men det er sårende ja, at de har så lite tiltro til at jeg tar gjennomtenkte og riktige valg. Jeg ville blitt veldig tydelig - spør dem direkte. Har dere så liten tiltro til meg at dere ikke tror jeg selv vet hva som er best for meg? Vil dere virkelig at jeg skal leve med en mann resten av livet som ikke har følelser for meg lenger? Jeg har ikke følelser for ham, mener dere likevel at jeg skal leve med og ha sex med en mann som jeg ikke har riktige følelser for, attpåtil en mann som var utro mot meg? Unner dere meg virkelig ikke bedre i livet enn som så? Hvorfor velger dere å bare se barnebarna sammen med min eksmann og ikke med meg? Har dere tenkt over hvilke signaler dere gir ved å velge ham foran meg? For din del så var det jo bra at forholdet var dødt før utroskapen, det gjør det i hvert fall noe lettere følelsesmessig. Det er vanskelig nok som det er. Jeg tror det er viktig at du er direkte med foreldrene dine. De tror kanskje du og eksmannen kan bli lykkelige igjen, og i så fall så tror de også at det de gjør er en god gjerning. Da trenger de en tydeligere realitetsorientering og oppvekker! Lykke til Anonymous poster hash: ff5f9...6ad
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå