Fortvilet over vennepar som ikke respekterer vårt valg.

[Anonym bruker]

Vi har tre barn i alderen 1-8 år. Da vi fikk nr 2 ble dagene mer travel og vi tok et bevisst valg om å "velge" barna. Dvs. fredag ble hellig. Den dagen ville vi være hjemme på ettermiddagen. Helgene kunne vi være med venneparene som familie, men sjelden barnepass for at både jeg og far kunne bort samtidig for å treffe de bare oss voksne.

 

Etter barn nr 3 innså vi at prioriteringene ble enda hardere. Så og si aldri barnepass annet enn hvis det var møter eller treninger(for barna) som ikke gikk opp i kabalen. Vi har selv valgt å ta på oss verv for å være aktiv i barnas fritidsakt. og som trinnkontakt, FAU osv. Det har etterhvert blitt til at jeg prioriterer 2-4 nære venninner og mannen noen av sine kompiser+ trening som "alenetid" borte fra barna.

 

Problemet er at det er et evig mas fra to av våre vennepar om å treffes! Å treffes på turer ol. med barna er vi med på når vi kan. Hverdagen fylles opp, så når helga kommer er det familietid. Mulig vi er litt kjedelige, men slik har vi valgt å gjøre det. Når lørdagen kommer er det godt å ha litt tid med mannen på kvelden istedet for å skaffe barnevakt til alle tre og dra ut med vennepar. Å dra på venninnekveld gjør jeg innimellom.

 

Dette har vi vært ærlige med parene om og sagt at det blir slik i en periode. Treffer de alene ca to ganger i året, og det blir det. Men det ene paret ringer opp til flere ganger i uka og maser! Mener det bare er å "sette bort" barna. Noen som har noen råd for at dette ikke skal ende som uvenner? Har vært nære på og bare kutte de ut flere ganger....

 

Anonymous poster hash: b1e93...c84

[Anonym bruker]

Vi har valgt å få barn og i en hektisk hverdag er fridager hellig.

Selvsagt kan vi gjøre ting uten barn men det skjer ikke ofte. De er små så kort tid synes jeg, før vi vet ordet av det er det kjedelig å bare være med mamma og pappa i helger.

Jeg må si jeg nyter å kose meg med mann og barn.

 

Anonymous poster hash: 54d66...92b

[Gustav Klitt]

Har de barn, de andre parene?

 

Høres ut som om dere er i utakt når det gjelder hva dere orker/ønsker av sosialisering, og det er jo en ærlig sak. Det er vel bare å si nei når det ikke passer?

[Anonym bruker]

Kutt de ut da om du synes det er masete. Selv synes vi det er kjempekoselig å dra ut og treffe vennepar på kveldstid, men pga 3 barn og begge jobber i helsevesenet med helgevakter, begrenser det seg naturlig. På kvelden etter kl 20, sover jo barna, så da kan vi fint ha barnevakt (det skjer kanskje 5-6 kvelder i året?) og vi er jo sammen med de på dagtid i helgene. Vi kan også dra ut hver for oss på helgekvelder og treffe venner, julebord, konserter etc.

Anonymous poster hash: 37053...404

Anonymous poster hash: 37053...404

[TinaK 1990]

Hvorfor ikke feks gå på søndagstur med de andre parene hvis de har jevngamle barn? Gøy for barna i det minste og trenger da ikke gjøre det HVER helg?

[Anonym bruker]

Inviter de på besøk. Dere kan få besøk lørdag kveld selv om dere har barn i huset.

Vi får jevnt over besøk fredag eller lørdag kveld. Det er vår måte å være sosial.

 

Anonymous poster hash: beed6...904

[Anonym bruker]

Min første tanke er at dere kommer til å bli ensomme den dagen barna ikke gidder å sitte hjemme lenger. Dere oppfører dere som venninna som får seg kjæreste og deretter bare vil være sammen med ham. Ingen orker å vente på folk som nedprioriterer dem så kraftig. Det er fint å prioritere familien, men alt med måte. Vi har også tre barn, og prioriterer tid med dem. Vi unner oss likevel en og annen barnefri kveld med venner.

 

Hvis disse menneskene faktisk ringer flere ganger i uka, høres det ut som om de mangler sosiale antenner. Tviler i grunnen på at det er så ofte. Hvis dere aldri ønsker å være sammen med dem, så får dere bare si som sant er, at dere ønsker å avslutte bekjentskapet. 

Anonymous poster hash: 1e472...33d

[Anonym bruker]

Hva med å invitere dem på middag en helg? Selvsagt med barn.

 

Jeg pleier si at "beklager vi vil ikke ut på fest, men vi skal gå tur på stranda på søndag kl 12. Vil dere bli med da?"

 

Det er faktisk viktig å prioritere venner og ikke bare barna. Det er viktig å ha et nettverk.

 

Anonymous poster hash: 746d0...91e

[Anonym bruker]

Inviter de på besøk. Dere kan få besøk lørdag kveld selv om dere har barn i huset.

Vi får jevnt over besøk fredag eller lørdag kveld. Det er vår måte å være sosial.

 

Anonymous poster hash: beed6...904

Akkurat det hadde jeg tenkt å foreslå også. Dere kan invitere dem på middag en gang iblant, så hilser barna på gjestene før de legger seg, og så har dere masse tid med bare voksne resten av kvelden.

 

Eller dere kan dra på hyttetur sammen, så får dere voksentid når barna har lagt seg.

 

Man vet aldri når man får bruk for vennene sine - det er dumt å isolere seg helt til kun aller nærmeste kjernefamilie.

 

Anonymous poster hash: 77b5e...ab8

[Anonym bruker]

Vet du hva hi jeg forstår deg. Og om de maser flere ganger hver uke er det dem det er noe galt med. En ting om de av og til spurte og dere alltid sa nei fordi dere prioriterer kun dere som familietid, da ville jeg av og til prøvd å få til noe felles med dem for å ikke miste kontakten helt men folk som maser flere ganger hver uke? Sorry de hadde jeg ikke giddi å ofra mange kalorier på. Det er jo unormalt og de må skjønne ikke alle har så mye barnevaktmulighet som dem selv. Jeg hadde kutta ut masekoppene.

 

Anonymous poster hash: a2d22...7b7

[Love my kidz]

Jeg får noia av masing, så hvis de virkelig maser så mye så hadde jeg nok sagt ifra på en mer bestemt måte dessverre. Synd hvis de egentlig er greie da, men dere kommer ikke noen vei med disse uten klar tale, de får bare bli så sur som de vil.

 

Vi også liker å være hjemme og kose oss alene med barnet vårt. Det er jo mye som skjer ganske ofte, så er jo sosiale fordi.

[Anonym bruker]

Vi har også tre barn og samme prioriteringer. Vi ønsker et rolig liv. Vi sier også nei til helgeturer på hytte osv hvor barna er med. All den pakkingen og utpakkingen for kun én hel dag på fjellet, er mer stress enn gøy.

 

Vi har av og til barnevakt for at vi skal finne på noe som par. Det er herlig og en investering i parforholdet. Ellers inviterer vi vennepar med barn på besøk og jeg disker opp med god mat og mye godt. Det er hyggelig for alle parter.

 

Anonymous poster hash: 44a10...d36

[Anonym bruker]

HI her. Vi er både på hytteturer, inviterer de på middag, på skogsturer og i svømmehallen med de ol. Møtes relativt ofte, så er ikke der problemet ligger. Det er dette maset om "voksentid". De har barn fra 1-3 år, så på hytteturer legger barna deres seg kl 19. Mine eldste legger seg ca kl 21 på slike turer. Opplever da at de går og "venter" på at barna skal gå til sengs.

 

Har flere andre venner, så ikke redd for å bli ensom i livet etter barna.

 

Anonymous poster hash: b1e93...c84

[Anonym bruker]

 

Inviter de på besøk. Dere kan få besøk lørdag kveld selv om dere har barn i huset.Vi får jevnt over besøk fredag eller lørdag kveld. Det er vår måte å være sosial.Anonymous poster hash: beed6...904

Akkurat det hadde jeg tenkt å foreslå også. Dere kan invitere dem på middag en gang iblant, så hilser barna på gjestene før de legger seg, og så har dere masse tid med bare voksne resten av kvelden. Eller dere kan dra på hyttetur sammen, så får dere voksentid når barna har lagt seg. Man vet aldri når man får bruk for vennene sine - det er dumt å isolere seg helt til kun aller nærmeste kjernefamilie. Anonymous poster hash: 77b5e...ab8

Har invitert flere ganger. Det er ikke "bra nok" å være hjemme hos oss. De vil ut på restaurant, kino osv. HI

 

Anonymous poster hash: b1e93...c84

[Anonym bruker]

Da må du vel bare innse at dere har ulike ønsker. De er sikkert også frustrerte - så muligens er tiden inne for en liten prat med dem om forventninger og prioriteringer?

Anonymous poster hash: 470b1...bc7

[Anonym bruker]

Be de om å bruke andre venner til alenetid.

Anonymous poster hash: 24da4...6d9

[soleia]

Me er som dykk, når me skal treffe andre vaksne er det anten kvar for oss, eller så er det saman med heile familien.   Eg synes me får prata bra med vener sjølv om ungane er med.  Ungane går jo gjerne på romma og leikar, eller spelar, og så pratar me vaksne.  Hadde vorte stressa av slikt mas om å skaffe barnevakt i tide og utide.  Det er ikkje alle som kan hoste opp barnevakt i tide og utide.

[Anonym bruker]

Vi har ikke bevisst valgt å være hjemme, men jeg orker faktisk ikke å gå på fest, gå ut på restaurant ol i tide og utide.

 

Joda, jeg har sikkert behov for voksentid, men akkurat nå prioriterer jeg avslapping - gjerne mutters alene- når ungene har lagt seg.

 

Om vennene mine ikke godtar det, så var de kanskje ikke så gode venner da?

Jeg har ikke behov for slik voksentid akkurat nå, med tre småbarn.

 

Anonymous poster hash: e14c1...c06

[Anonym bruker]

Da må du vel bare innse at dere har ulike ønsker. De er sikkert også frustrerte - så muligens er tiden inne for en liten prat med dem om forventninger og prioriteringer? Anonymous poster hash: 470b1...bc7

Det har jeg innsett for lenge siden. Men med tlf flere ganger per uke aner jeg virkelig ikke hva vi skal gjøre. Ikke hver gang de ringer de maser om å finne på noe, men alltid en kommentar på at det er lenge siden sist eller et eller annet. "Praten" har vi også hatt, men det går altså ikke inn. Noen ganger mistenker jeg at de synes synd på oss som er så mye med barna. Selv har de MYE barnepass.

 

Anonymous poster hash: b1e93...c84

[Anonym bruker]

Jeg er til en viss grad lik, men synes at det er viktig at barna ser at de voksne har et voksenliv også. Mamma og pappa prioritere oss - i beste mening - alltid. Jeg oppfattet det som vår feil at de ikke hadde et voksent sosialliv. Det endte med at flere og flere trakk seg bort, og jeg husker ensomheten i familielivet da det aldri kom noen på besøk lenger eller at vi aldri reiste bort. Husker speielt at vi satt alene en nyttårsaften, og de pratet om hvordan de alltid hadde prioritet oss, og hvor koselig det var å feire bare vi fire. Jeg var kjempetrist da jeg visste at alle mine venner feiret med andre barn. Så det jeg egentlig vil fram til, er at alt selvsagt skal skje på barnas prinsipper ved aktiviteter som de er med på, som feks nyttår og hytteturer, men i blant er det viktig å kunne pleie voksne forhold også. Det er i hvertfall vi veldig bevisste på! Min oppfatning er at barna får med seg mye av voksent sosialliv, og har godt av å se at voksne koser seg alene. Mitt motto er happy parents = happy children;-)

 

Dette er kanskje en liten digresjon ut fra hva du skriver, men kanskje du kan hinte forsiktig at det blir litt for mange forslag, og kanskje i gjengjeld prioritere dem en gang i blant?

 

Anonymous poster hash: 79836...f5e

[Anonym bruker]

Vi pleier å være på/ha overnatting med venner: så går vi på tur, spiser god mat og på kveldene spiller vi spill og tar et glass vin. Slik får vi dekket behov for samvær med venner OG voksensosialtid. Det er veldig trivelig!!

Vi passer også hverandres barn iblant, de kjenner hverandre så godt at det kun er fint når de er flere sammen.

 

Anonymous poster hash: ed6ec...673