Hvis du kunne levert babyen til noen andre

[Anonym bruker]

Hvis du kunne levert babyen til noen andre hver gang den skrek, bare gitt ungen og gått et annet sted, hadde du gjort det? Hvis du kunne få sove hver natt og aldri stå opp og mate babyen, men heller la andre ta seg av det, hadde du gjort det?

 

Jeg hadde ikke, for jeg mener at jeg ikke hadde følt meg som en mamma.

 

Anonymous poster hash: ca1bc...31e

[Anonym bruker]

Nei, det er en del av å være mamma for min del. Selv om jeg noen ganger mens det står på som verst skulle ønske noen andre kunne tatt babyen i bare 10 minutter, så ville jeg ikke byttet det bort helt.

 

Jeg elsker å være mamma - nattevåk og hyling følger med! 

Anonymous poster hash: fc157...26f

[Anonym bruker]

Tror også man knytter et spesielt bånd ved å være der for babyen når den gråter. Ville ikke latt noen andre "overta" den kjærligheten og tilliten barnet mitt har til meg! 

Anonymous poster hash: fc157...26f

[Anonym bruker]

Når det sto på som verst med to timer søvn i døgnet så kunne jeg sikkert vurdert det.

Jeg forsøkte å overlate henne til mannen i helger men klarte ikke å slappe av når jeg hørte hun gråt.

Så, nei jeg hadde nok ikke klart det om muligheten var der.

Om det var noen som hadde magiske evner og faktisk klarte roe henne hadde jeg sikkert gjort det.

 

Anonymous poster hash: a45d8...974

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. Men hadde ikke sagt neitakk til en god natts søvn snart, hvis jeg visste at hun hadde det godt

 

Anonymous poster hash: b96ff...bff

[Gjest Sekretøsa]

Ja lett! Men så hadde første kolikk og skrek som besatt. Og faren hjalp ikke til

[Anonym bruker]

Ikke helt. Men akkurat nå ville jeg kunne satt babyen (5 mnd) bort en kveld og natt for å få sove. Han våkner minst en gang i timen fra han legger seg til det er morgen og det har han gjort de siste 3,5 mnd. Det begynner å tære på både søvn, humør, konsentrasjon og oppmerksomheten til eldre barn...

Anonymous poster hash: 4a0ee...a60

[Anonym bruker]

Nei, når min var baby "måtte" jeg ha henne selv.

 

Etter fødsel som endte i akutt-ks, der jeg var veldig syk, forlangte jeg å ha henne selv med en gang hun var friskemeldt. Jeg trengte hjelp til alt, og hun sov lite av gangen, men hun skulle være hos meg. De ansatte tok henne med en gang for at jeg skulle få sove, men etter en liten stund krøket jeg meg ut dit i rullestol Eneste gangene jeg overlot henne til de ansatte var når jeg skulle dusje. Det var ikke mulig å ta henne med helt inn i avlukket Far var selvsagt et godkjent alternativ, men han orket ikke å bruke timer på sykehuset av gangen..

Anonymous poster hash: 94032...ee2

[klishe89]

Nei

[Anonym bruker]

Ikke hver gang nei, men jeg ønsket ofte at jeg hadde noen (f.eks. mannen, men helst en mamma til, for han var ubrukelig) som babyen var like knyttet til og trygg på som meg som jeg kunne overlate ham til omtrent halvparten av tiden. Det hadde vært akkurat passe.

Anonymous poster hash: 0c7ff...f1c

[Anonym bruker]

JA. Hver gang noen tilbydde seg stupte jeg i seng. Kolikkbaby er et mareritt.

Anonymous poster hash: 88baa...ae2

[Anonym bruker]

Nei, ikke hver gang. Men jeg hadde takket ja til muligheten en gang i blant. 

Anonymous poster hash: dda82...cfa

[Anonym bruker]

Akkurat å stå opp med han pga skriking eller pga han er sulten om natten,det ansvaret hadde mer enn gjerne gitt til noen andre om det var en jeg stolte på.

Når jeg ikke får nok sammenhengende søvn blir jeg sur,grinete,utolmodig og blir skikkelig sur av ALT!

Husker jeg fikk litt kjeft av kjæresten min når småen var baby (ikke barnefaren)  pga jeg ble så sint på småen når han skreik.

Har virkelig ikke tolmodig med sånt om natten.

Nå har jeg heldigvis en 4 åring som stortsett alltid sover hele natten uten å våkne.

Anonymous poster hash: 6d83c...d5b

[LillaGorilla♥♥]

Nei, det fles ikke naturlig for meg å være borte fra babyen min over lengre tid.

Men selvsagt forventer jeg at barnets far stiller opp slik at jeg noenlunde får ivaretatt basale behov som for eksempel søvn.

[Anonym bruker]

Har gitt han fra meg en natt, sovnet lenge etter han & våknet flere timer før 😂 Mamma kommanderte meg tilbake i seng å lovet at de skulle vekke meg når han våknet. Da hadde jeg sovet kanskje 4 timer på 4 døgn så trengte sårt litt ekstra søvn, sambo var ikke veldig flink å hjelpe til med mini så det meste faldt på meg. Ble heldigvis MYE bedre etter han fikk et ultimatum..

 

Anonymous poster hash: 69075...948

[Anonym bruker]

Nei, hadde beholdt ham hos meg selvom noen andre tilbød seg. Han er småttisen min og jeg liker å ha ham selv. Nå skal det sies at jeg kanskje ville følt det annerledes om han var kollikbarn, noe vi har vært så heldige å slippe.

Anonymous poster hash: 1962d...6b6

[Gjest Antarctica]

Nei, jeg syns de er søte når de skriker, jeg. Og så er det jo koselig å trøste.

Men avlastning innimellom er noe annet, det er jo bra.

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det en gang med førstefødte. Jeg gikk på vgs og sov i snitt to timer i døgnet. Var på skolen hele dagen med baby og fra kl 9 på kvelden til kl 5 på morgenen hadde hun kolikk. Jeg begynte å bli gal - virkelig gal av søvnmangel. Fikk svigermor til å ta henne for meg en natt og jeg husker det ikke som en deilig natt. Jeg gråt hele kvelden siden jeg ikke hadde henne i nærheten og sov urolig siden jeg "leita" etter henne i søvne. 


 

Anonymous poster hash: 08373...686