Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #1 Skrevet 5. januar 2016 Vært sammen 5 år, har to barn (baby og barnehagebarn). Han: Sitter helst i sofaen dagen lang, med TV eller mobil. Veldig hjemmekjær. Aldri(!) ute med kompiser, men har en hobby han bruker en kveld i uka på. Aldri borte i helgene. Gjorde aldri husarbeid før. Etter klager og trusler om å flytte ut rydder han bordet etter middagen og setter da på oppvaskmaskina i samme slengen. Kan glimte til med å rydde stue eller kjøkken en gang i uka. Utsetter alt. Får inkassovarsel på flere regninger. Småting som å skifte lyspære tar 3 uker. Sover uten sengetøy enda jeg legger frem nytt. Kan kalles litt uhygienisk, i form av håndvask (ved matlaging). I løpet av 5 år har han: - Aldri vasket en maskin med barnas klær eller felles ting som håndklær. Han vasker egne klær fordi han MÅ. Dvs vaskerommet har vært en eneste stor kleshaug i årevis siden han vasker klær en gang i mnd ca. - Pakket til barnehagen 1 gang (fordi jeg bad han), vi må ta alt med hjem hver fredag. - Lagd middag 20 ganger kanskje. Type biff i helgene. Lager så og si aldri middag. I så fall er det å varme opp noe jeg har tatt opp fra fryseren. Hun: I utgabgspunktet en glad jente. Men etter vi fikk første barnet og innså at det faktisk er mye jobb med hus og barn, så har jeg mast meg lei. Han har blitt bedre, men det er langt ifra nok (han mener det bør holde og at jeg aldri blir fornøyd). Har de siste 2-3 årene vært bitter og sur. En dårlig kjæreste og jeg får ofte dårlig samvittighet av måten jeg svarer han (kort og surt, eller overser han). Har mistet alle følelser for han,og tar ikke på han lengre. - vasker klær (mine,2 barn sine inkl en ekstrem gulpebaby), håndklær, sengetøy, vaskekluter, osv osv... - ukeshandler og handler ved behov for påfyll. - lager middag hver dag, helst fra bunn så blir litt forberedelser på søndager. - lagd 90% av alle frokost, lunsj og kveldsmåltider til vi fikk nr 2. Da "tok han litt over". - pakket til bhg hver søndag. Og vasket klærne hver helg så de er klare til neste uke. Begge klipper gresset, men som regel klipper han så raker jeg. Begge måker snø. Han bytter dekk på bilene (på sin først, så min en uke etter). Begge pusser opp. Begge jobber 100%. Eier huset 50/50. Barna er våre felles, ingen særkulls. Åååå, det er så mye mer, men orker ikke skrive mer. Svangerskapsdepresjon og fødselsdepresjon kan nevnes. Og at han er fornøyd og mener vi har det fint, men jeg kjemper hver dag mot lysten til å flytte ut. Jeg holder i tillegg frustrasjonen for meg selv fordi vi ikke kommuniseer bra. Ender opp med usaklige diskusjoner, krangling og tårer bare vi snakker om fordeling av husarbeid. Så skal det sies at jeg ønsker at forholdet skal bli bra slik at vi kan være en familie, men å flytte er alternativet om ingen bedring skjer. Hva tenker du når du leser om latsabben og surmegga? Har dere noen tips til hva som kan redde forholdet? Jeg tenker FVK, men hva gjør man når det er lang ventetid? Anonymous poster hash: cf00a...abe
Gjest Antarctica Skrevet 5. januar 2016 #2 Skrevet 5. januar 2016 Dette er ikke et forhold mellom to voksne. Det er en "enslig" kvinne med en "tenåring" og to små. Hvis det var meg ville han ha hatt tre valg. Han får enten: Jobbe mer ute og betale en au pair/praktikant Jobbe mer hjemme og avlaste deg Bli singel (og ta ALLE oppgaver hjemme hos seg selv når barna er hos ham.)
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #3 Skrevet 5. januar 2016 Vært litt i samme situasjon. Bare min samboer gjorde mer i huset enn din mann. Anbefaler fvk. Uansett å lang ventetid det er så er det vel verd den ventetiden? Snakk med mannen din selv om du begynner å gråte eller dere begynner å krangle. Sett hardt mot hardt ! Ta det opp med han når barna sover. Jeg gikk fra min samboer. Var kun venner. Hver kveld satt han og så på pc/mobil. Kommuniserte ikke når ungen var lagt. Tente ikke på han! Måtte syke meg opp til å ha sex med han. Kunne ikke ha det sånn lengre. Prata med han angående pc. Vsr bedring etter ett par uker så vsr det tilbake i gamle trakter. Anonymous poster hash: b447b...ccf
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #4 Skrevet 5. januar 2016 Jeg tenker at det er to ting du/dere må få orden på -Først og fremst din helse. Du virker deprimert og da er det ikke lett å være mannen din heller. Å tilfredstille en partner som i utgangspunktet er livstrett og negativ, som ikke finner glede i noe som helst og er deprimert er ikke lett. Jeg tipper du akkurat nå ikke hadde sett noe positivt med mannen din, hadde han ryddet vaskerommet hadde du likevel vært sliten, lei og sur fordi han ikke har laget middag eller pakket barnehagebag'en. Du må ta tak i egen helse, kom deg til lege. Du må finne igjen livsgleden din og gjøre ting som er lystbetont, ting som gir deg glede, ting du kan glede deg til. Livet skal ikke være bare rutine og plikter, vi må sette av litt til til latter, glede og lystbetonte ting også. -Så er det dette med arbeidsfordeling i heimen. Sett dere ned en kveld og snakk sammen. Ingen TV eller andre duppedingser, lag dere litt drikke og sitt f.eks ved kjøkkenbordet. Ikke anklag hverandre, men snakk sammen om hvordan dere vil hverdagen skal være. Jeg personlig tenker at det viktigste er ikke hvem som gjør hva, men at man har omtrent like mye fritid. Jeg har vært sammen med mannen min i 18 år og vi har 4 barn sammen, jeg tror han på den tiden har satt på to vaskemaskiner... Klesvask er min jobb, men han gjør andre ting. I et forhold tror jeg det er viktig å legge merke til de tingene den andre gjør for å glede, og det er viktig å gjøre ting for å glede. Det at det er litt omsorg i de tingene man gjør. Mannen min er håpløs på å vaske klær, han blander sammen ting som ikke skal vaskes sammen, henger opp strikkegensere så de kommer helt ut av fasong osv. Det beste er om jeg vasker klær. Men han setter jo pris på at jeg gjør det, og forteller meg det. Tilbake gjør han andre ting for å lette min hverdag, jeg sliter med ryggen, så han tar all støvsuging. Han vet at å støvsuge er pyton for meg, det gjør skikkelig vondt der og da, men også lenge etterpå, så det gjør han. Han gjør det for at jeg skal slippe og jeg setter pris på at han gjør det for meg. Mannen min er også en elendig organisator, han går rett som det er med hodet under armen, vimser og glemmer. Så jeg organiserer, jeg har oversikt over hva som skal skje og jeg fører det opp på den store kalenderen. Da vet han hva han skal gjøre og gjør det. Det er helt i orden for meg å være familiens organisator, men jeg synes det er pyton med all kjøring og henting på fotballtreninger, turning og speider, jeg synes dugnader er gørr, så mannen gjør alt det der. Man må bare finne en balanse i hva man liker og ikke liker, fordele oppgaver litt etter det, samtidig som man også må ta litt ekstra av og til bare for å være grei. Ser man at partneren er sliten en dag så tilby å gjøre en oppgave som egentlig ikke er din, det ligger så mye omsorg i det og det er så deilig å bli sett på den måten, men da må man også gjøre det samme tilbake. Denne teksten er faktisk ganske god: http://hjertegod.blogg.no/1377676264_legg_bort_loggboka.html Anonymous poster hash: 522d5...f76
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #5 Skrevet 5. januar 2016 Tusen takk for svar. Er enig i det dere skriver, både at mannen er en tenåring som blr skjerpe seg, og at jeg bør få orden på psyken min. Men likevel tror jeg et bedre samarbeid oss imellom hadde gjort mye for psyken. I nesten 3 uker har jeg vært hjemme med baby og barnehagenarn (2,5 år). Babyen er 2,5 mnd. Det har vært problemfritt, og vi har kost oss masse. Selv om jeg er seprimert er det ikke alvorolig, og jeg nyter tiden med barna Er glad når jeg er alene med de, selv om toåringen trasser mens jeg ammer eller skriker mens baby prøver å sove. Mannen var hjemme fridagene i jula, og da var jeg igjen tilbake til å være et troll. Hver kveld legger jeg meg kl. 20.00 med babyn. Ser ikkenoe glede i å være våken med mannen. Pluss at jeg settee pris på mange timer sammenhengende søvn. Før satte jeg meg alltid ved siden av ham, og så vi em film strøk jeg ham på armen. Var ikke en kveld jeg ikke strøk han på ryggen før han sovnet. Og vi sov i samme seng. Det har vi ikke gjort på lenge. Jeg sa til han kort tid etter vi møttes at jeg likte kos og ville gjerne at han koste litt med meg også. Da fikk jeg til svar at det var sånn han var, og ville jeg ha noe annet måtte jeg finne en annen (hvorfor jeg ikke dumpa han? Dum og forelska). Men etter et års tid slutta jeg å kose med han. Et års tid etter sa han at vi måtte begynne å kose mer, han merket jo at det var "borte". Men nå har jeg ingen følelser for han, og ønsker ikke dette. Jeg slutta å vaske klærne hans. Jeg orker ikke bruke kvelden med han. Han sover på sofaen. Jeg ønsker ikke å ha sex ofte. Han maser heller ikke om sex men mener vi bør få til en gang pr uke. Så greit, han er ikke en god partner. Men slik ting har blitt så er ikke jeg en god partner lenger heller. Vi har forresten tatt opp dette en gang, og vi ble enige om felles helgevask osv (hans ønske), men det blir ikke gjennomført. Jeg har vært i samtaler alene pga svangerskapsdepresjon, men vi bør nok ta noen runder sammen. Anonymous poster hash: cf00a...abe
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #6 Skrevet 5. januar 2016 Jeg synes forhold er oppskrytt, og tror, basert på all min erfaring, at du vil få det mye bedre alene, uten denne mannen. Anonymous poster hash: f6868...3ab
☆☆☆ Skrevet 5. januar 2016 #7 Skrevet 5. januar 2016 Om du er meir sliten når mannen er heime enn når han er ute seier det vel at du har det bedre utan han
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #8 Skrevet 5. januar 2016 Jeg hadde elsket å være alene slik ting er nå. Men om ting kan bli bedre og vi kan være en familie så er det bedre. Vil ikke miste tid med barna. Vil heller ikke at han skal miste tid med de. Vil kunne reise på hytteturer, gå skiturer, turer i skogen osv. Vet at man kan gjøre dette som alenemor, men ønsker helst en komplett familie :/ Men vet at noe drastisk må til. Anonymous poster hash: cf00a...abe
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #9 Skrevet 5. januar 2016 Det første du må gjøre er å innse at hus og barn er din oppgave som kvinne. Blir det for mye må du reduserer arbeidet ute. Så må du ta tak i din depresjon få hjelp av lege. Du må prate med mannen og si at du innser at huset og barna er din jobb. Du må lage deg en plan over uka slik at du holder huset rent og ryddig hele tiden. Masse lykke til. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #10 Skrevet 5. januar 2016 Det kan være lurt at den ene eller begge jobber redusert hvis økonomien tillater det og å ha en ukeplan over gjøremål som nevnt over. Men det er ingen selvfølge at det er kvinnen som skal jobbe redusert og ha ansvar for hus og barn! Anonymous poster hash: 62ad0...277
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #11 Skrevet 5. januar 2016 Det kan være lurt at den ene eller begge jobber redusert hvis økonomien tillater det og å ha en ukeplan over gjøremål som nevnt over. Men det er ingen selvfølge at det er kvinnen som skal jobbe redusert og ha ansvar for hus og barn! Anonymous poster hash: 62ad0...277 Jo jeg mener det er en veldig stor selvfølge. Men ser jo at mange ikke er enige i det og da blir det mange skilsmisser, mange skilsmissebarn som sliter og mange krangler osv osv. 😟 Anonymous poster hash: 3a6f9...36d
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #12 Skrevet 5. januar 2016 Det kan være lurt at den ene eller begge jobber redusert hvis økonomien tillater det og å ha en ukeplan over gjøremål som nevnt over. Men det er ingen selvfølge at det er kvinnen som skal jobbe redusert og ha ansvar for hus og barn! Anonymous poster hash: 62ad0...277 Jo jeg mener det er en veldig stor selvfølge. Men ser jo at mange ikke er enige i det og da blir det mange skilsmisser, mange skilsmissebarn som sliter og mange krangler osv osv. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hvis en mann skiller seg fra sin kone fordi hun ikke gidder å være hans slave så er det ingen mann. No big loss. Her i huset er jeg hovedforsørger, mens mannen er nå hjemme med minste. Skulle ha tatt seg ut om han satt hjemme på ræva 24/7, mens jeg BÅDE jobbet ute og gjorde alt med barn og hus. Og vi er godt gift, har sex flere ganger i uka og har ingen planer om skilsmisse i det hele tatt. Anonymous poster hash: 8934e...118
mamma_bergen Skrevet 5. januar 2016 #13 Skrevet 5. januar 2016 Det første du må gjøre er å innse at hus og barn er din oppgave som kvinne. Blir det for mye må du reduserer arbeidet ute. Så må du ta tak i din depresjon få hjelp av lege. Du må prate med mannen og si at du innser at huset og barna er din jobb. Du må lage deg en plan over uka slik at du holder huset rent og ryddig hele tiden. Masse lykke til. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Haha! Der var du igjen ja! Du vet det, 50-tallet savner deg
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #14 Skrevet 5. januar 2016 Det første du må gjøre er å innse at hus og barn er din oppgave som kvinne. Blir det for mye må du reduserer arbeidet ute. Så må du ta tak i din depresjon få hjelp av lege. Du må prate med mannen og si at du innser at huset og barna er din jobb. Du må lage deg en plan over uka slik at du holder huset rent og ryddig hele tiden. Masse lykke til. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hah hahahahah Anonymous poster hash: da560...d04
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #15 Skrevet 5. januar 2016 Det første du må gjøre er å innse at hus og barn er din oppgave som kvinne. Blir det for mye må du reduserer arbeidet ute. Så må du ta tak i din depresjon få hjelp av lege. Du må prate med mannen og si at du innser at huset og barna er din jobb. Du må lage deg en plan over uka slik at du holder huset rent og ryddig hele tiden. Masse lykke til. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hah hahahahah Anonymous poster hash: da560...d04 Hva er morsomt? Anonymous poster hash: 3a6f9...36d
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #16 Skrevet 5. januar 2016 Det første du må gjøre er å innse at hus og barn er din oppgave som kvinne. Blir det for mye må du reduserer arbeidet ute. Så må du ta tak i din depresjon få hjelp av lege. Du må prate med mannen og si at du innser at huset og barna er din jobb. Du må lage deg en plan over uka slik at du holder huset rent og ryddig hele tiden. Masse lykke til. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hah hahahahah Anonymous poster hash: da560...d04 Hva er morsomt? Anonymous poster hash: 3a6f9...36d At du tydeligvis er 150 år gammel og kan bruke data Anonymous poster hash: c62b3...bdf
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #17 Skrevet 5. januar 2016 Det første du må gjøre er å innse at hus og barn er din oppgave som kvinne. Blir det for mye må du reduserer arbeidet ute. Så må du ta tak i din depresjon få hjelp av lege. Du må prate med mannen og si at du innser at huset og barna er din jobb. Du må lage deg en plan over uka slik at du holder huset rent og ryddig hele tiden. Masse lykke til. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hah hahahahah Anonymous poster hash: da560...d04 Hva er morsomt? Anonymous poster hash: 3a6f9...36d At du tydeligvis er 150 år gammel og kan bruke data Anonymous poster hash: c62b3...bdf Er nok bare 32 år og bruker nå iPhone. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #18 Skrevet 5. januar 2016 Det første du må gjøre er å innse at hus og barn er din oppgave som kvinne. Blir det for mye må du reduserer arbeidet ute. Så må du ta tak i din depresjon få hjelp av lege. Du må prate med mannen og si at du innser at huset og barna er din jobb. Du må lage deg en plan over uka slik at du holder huset rent og ryddig hele tiden. Masse lykke til. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hah hahahahah Anonymous poster hash: da560...d04 Hva er morsomt? Anonymous poster hash: 3a6f9...36d At du tydeligvis er 150 år gammel og kan bruke data Anonymous poster hash: c62b3...bdf Er nok bare 32 år og bruker nå iPhone. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Men å svare på spørsmål du får her har du ikke lært deg... Mistenker at du er et troll som kjeder seg. Har du ikke et hus som skal vaskes da? Så legge frem tøfler til mannen før han kommer hjem og du fortsetter å slave for ham? Han kommer sikkert til å bli sint og rise deg når han finner ut at du sitter her i stedet for å gjøre dine oppgaver som er dassvask, bleieskift og matlaging. Anonymous poster hash: 8934e...118
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #19 Skrevet 5. januar 2016 Det kan være lurt at den ene eller begge jobber redusert hvis økonomien tillater det og å ha en ukeplan over gjøremål som nevnt over. Men det er ingen selvfølge at det er kvinnen som skal jobbe redusert og ha ansvar for hus og barn! Anonymous poster hash: 62ad0...277 Jo jeg mener det er en veldig stor selvfølge. Men ser jo at mange ikke er enige i det og da blir det mange skilsmisser, mange skilsmissebarn som sliter og mange krangler osv osv. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hvis en mann skiller seg fra sin kone fordi hun ikke gidder å være hans slave så er det ingen mann. No big loss. Her i huset er jeg hovedforsørger, mens mannen er nå hjemme med minste. Skulle ha tatt seg ut om han satt hjemme på ræva 24/7, mens jeg BÅDE jobbet ute og gjorde alt med barn og hus. Og vi er godt gift, har sex flere ganger i uka og har ingen planer om skilsmisse i det hele tatt. Anonymous poster hash: 8934e...118 Tragisk at du lar mannen ta din jobb som er husarbeid og barn. Stakkars mann, håper du oppdrar barna dine bedre enn du praktiserer. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #20 Skrevet 5. januar 2016 Det kan være lurt at den ene eller begge jobber redusert hvis økonomien tillater det og å ha en ukeplan over gjøremål som nevnt over. Men det er ingen selvfølge at det er kvinnen som skal jobbe redusert og ha ansvar for hus og barn! Anonymous poster hash: 62ad0...277 Jo jeg mener det er en veldig stor selvfølge. Men ser jo at mange ikke er enige i det og da blir det mange skilsmisser, mange skilsmissebarn som sliter og mange krangler osv osv. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hvis en mann skiller seg fra sin kone fordi hun ikke gidder å være hans slave så er det ingen mann. No big loss. Her i huset er jeg hovedforsørger, mens mannen er nå hjemme med minste. Skulle ha tatt seg ut om han satt hjemme på ræva 24/7, mens jeg BÅDE jobbet ute og gjorde alt med barn og hus. Og vi er godt gift, har sex flere ganger i uka og har ingen planer om skilsmisse i det hele tatt. Anonymous poster hash: 8934e...118 Tragisk at du lar mannen ta din jobb som er husarbeid og barn. Stakkars mann, håper du oppdrar barna dine bedre enn du praktiserer. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Mener du at jeg skal gjøre alt og han skal ligge på sofa hele dagen? Hva skal man med en mann da? Hadde han ikke vært arbeidsledig så ville han ha vært i pappapermisjon slik alle norske menn må. Og nei, jeg oppdrar ikke mine barn at noen mennesker skal være andres slave og underordnet bare på grunn av "feil" kjønn. Mannen har ikke sjanse til å få seg jobb her vi bor for øyeblikket, hva skulle vi leve av hvis jeg sa opp og heller gikk og sullet hjemme sammen med mannen? Anonymous poster hash: 8934e...118
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #21 Skrevet 5. januar 2016 Du beskriver min samboer på en prikk! Slik han var før, heldigvis😀 Klapper deg på skulderen og forteller deg: du er jammen meg tålmodig! Anonymous poster hash: 09506...6a7
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #22 Skrevet 5. januar 2016 Det kan være lurt at den ene eller begge jobber redusert hvis økonomien tillater det og å ha en ukeplan over gjøremål som nevnt over. Men det er ingen selvfølge at det er kvinnen som skal jobbe redusert og ha ansvar for hus og barn! Anonymous poster hash: 62ad0...277 Jo jeg mener det er en veldig stor selvfølge. Men ser jo at mange ikke er enige i det og da blir det mange skilsmisser, mange skilsmissebarn som sliter og mange krangler osv osv. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hvis en mann skiller seg fra sin kone fordi hun ikke gidder å være hans slave så er det ingen mann. No big loss. Her i huset er jeg hovedforsørger, mens mannen er nå hjemme med minste. Skulle ha tatt seg ut om han satt hjemme på ræva 24/7, mens jeg BÅDE jobbet ute og gjorde alt med barn og hus. Og vi er godt gift, har sex flere ganger i uka og har ingen planer om skilsmisse i det hele tatt. Anonymous poster hash: 8934e...118 Tragisk at du lar mannen ta din jobb som er husarbeid og barn. Stakkars mann, håper du oppdrar barna dine bedre enn du praktiserer. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Mener du at jeg skal gjøre alt og han skal ligge på sofa hele dagen? Hva skal man med en mann da? Hadde han ikke vært arbeidsledig så ville han ha vært i pappapermisjon slik alle norske menn må. Og nei, jeg oppdrar ikke mine barn at noen mennesker skal være andres slave og underordnet bare på grunn av "feil" kjønn. Mannen har ikke sjanse til å få seg jobb her vi bor for øyeblikket, hva skulle vi leve av hvis jeg sa opp og heller gikk og sullet hjemme sammen med mannen? Anonymous poster hash: 8934e...118 Du må ta din oppgave som kone, mor og husmor på alvor, dette er tross alt kvinnens oppgave. Om han vil hjelpe deg med din oppgave så er jo det flott men det skal være hans valg og du skal være takknemlig for hjelpen. Han må få seg en jobb asap, å nei alle norske menn må gudskjelov ikke ta permisjon. Hvordan dere skal klare dere økonomisk når han er arbeidsledig må dere jo finne ut av, du kan jo gjerne være utarbeidende så sant du tar din jobb hjemme på alvor. Dette er tross alt ditt ansvar! Hvis han er arbeidsledig så får han vel dagpenger? Anonymous poster hash: 3a6f9...36d
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #23 Skrevet 5. januar 2016 Du beskriver min samboer på en prikk! Slik han var før, heldigvis😀 Klapper deg på skulderen og forteller deg: du er jammen meg tålmodig! Anonymous poster hash: 09506...6a7 Heeey, dårlig gjort... Du må jo fortelle hva som skjedde før, dvs han er flink nå eller du dumpet han???? Anonymous poster hash: cf00a...abe
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #24 Skrevet 5. januar 2016 Det kan være lurt at den ene eller begge jobber redusert hvis økonomien tillater det og å ha en ukeplan over gjøremål som nevnt over. Men det er ingen selvfølge at det er kvinnen som skal jobbe redusert og ha ansvar for hus og barn! Anonymous poster hash: 62ad0...277 Jo jeg mener det er en veldig stor selvfølge. Men ser jo at mange ikke er enige i det og da blir det mange skilsmisser, mange skilsmissebarn som sliter og mange krangler osv osv. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Hvis en mann skiller seg fra sin kone fordi hun ikke gidder å være hans slave så er det ingen mann. No big loss. Her i huset er jeg hovedforsørger, mens mannen er nå hjemme med minste. Skulle ha tatt seg ut om han satt hjemme på ræva 24/7, mens jeg BÅDE jobbet ute og gjorde alt med barn og hus. Og vi er godt gift, har sex flere ganger i uka og har ingen planer om skilsmisse i det hele tatt. Anonymous poster hash: 8934e...118 Tragisk at du lar mannen ta din jobb som er husarbeid og barn. Stakkars mann, håper du oppdrar barna dine bedre enn du praktiserer. Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Mener du at jeg skal gjøre alt og han skal ligge på sofa hele dagen? Hva skal man med en mann da? Hadde han ikke vært arbeidsledig så ville han ha vært i pappapermisjon slik alle norske menn må. Og nei, jeg oppdrar ikke mine barn at noen mennesker skal være andres slave og underordnet bare på grunn av "feil" kjønn. Mannen har ikke sjanse til å få seg jobb her vi bor for øyeblikket, hva skulle vi leve av hvis jeg sa opp og heller gikk og sullet hjemme sammen med mannen? Anonymous poster hash: 8934e...118 Du må ta din oppgave som kone, mor og husmor på alvor, dette er tross alt kvinnens oppgave. Om han vil hjelpe deg med din oppgave så er jo det flott men det skal være hans valg og du skal være takknemlig for hjelpen. Han må få seg en jobb asap, å nei alle norske menn må gudskjelov ikke ta permisjon. Hvordan dere skal klare dere økonomisk når han er arbeidsledig må dere jo finne ut av, du kan jo gjerne være utarbeidende så sant du tar din jobb hjemme på alvor. Dette er tross alt ditt ansvar! Hvis han er arbeidsledig så får han vel dagpenger? Anonymous poster hash: 3a6f9...36d Det er vel omtrent bare du som mener dette. Det er ikke noen regel som sier hva som er kvinnens og hva som er mannens oppgaver. At du synes det er best slik, betyr ikke at det er det beste for alle. Ikke alle kvinner liker å være den som har eneansvar for hus og barn, og være tilgjengelig for å dekke ethvert behov mannen måtte ha! Føler at man som kvinne bare blir redusert til en slave som skal tilrettelegge for mann og barn... Anonymous poster hash: 49af7...523
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2016 #25 Skrevet 5. januar 2016 Høres veldig ut som min samboer... bortsett fra at det å skifte lyspære fort kan ta tre MÅNEDER Anonymous poster hash: cac4a...05a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå