Barn nummer tre

[Macncheese]

Hei. For noen uker siden hadde vi en "scare" og var redd jeg hadde blitt gravid på ppilla, noe jeg selvfølgelig ikke hadde blitt. Men frykten for å bli gravid har utviklet seg til at vi tenker at det kanskje ikke hadde vært så dumt allikevel. Mannen min er all in og sier vel at det er opp til meg og hva jeg ønsker. Jeg vil jo, men tenker veldig på fremtidige planer osv. Jeg skal studere fra høsten av, så da må jeg eventuelt velge deltidsstudium, noe som forsåvidt er helt greit det, selv om studiet vil ta minimum ett år ekstra (dette er jo selvfølgelig avhengig av barnet). Vil noen dele erfaringer ang barn og studier?
Økonomien vil være litt trangt det første året +/-, men mannen min vil stige i lønn - dette vet vi helt sikkert.
Jeg har vært syk (psykisk), men er nå frisk og har vært det i 1.5 år, men det er jo fortsatt en faktor i avgjørelsen. Vi har to barn fra før av som vil være 4 og 6 år da babyen kommer - en fin alder med andre ord. Så er det dette med egentid og alt det der. Jeg er fullstendig klar over at det vil bli store forandringer her, og er fortrolig med det, men hvor mye? Er redd for å miste meg selv helt. Også må jeg ta lappen, så da må vi selvfølgelig ha en bil til. Dette koster jo en del.  ...Og hvilken bil har dere med tre barneseter i bilen? Haha, man må tenke på alt. 

Vil noen dele sine erfaringer med meg?

[Gjest Antarctica]

Ta lappen først...

[Macncheese]

Ta lappen først...

Ja, lappen må jeg begynne med ganske så snart om vi velger å få en til. Jeg har ikke hatt et stort behov for lappen hittil, men med tre barn blir det annerledes. 

[Anonym bruker]

Jeg fikk nr tre for et år siden. Elsker barna mine, men nr tre har veltet lasset for oss. Jeg har alltid ei hånd for lite, for få soverom, bilen er for liten og det er mye lyd her hjemme. For meg er hjemmet blitt et sted jeg er ansatt fra jeg åpner øya til jeg lukker dem igjen på kvelden :/ ingen god følelse.. Privatliv og tid til å gjøre noe alene/dra et sted - det eksisterer ikke lenger. Jeg føler dessverre jeg har mistet meg selv i denne prosessen. Studerer selv på deltid, og tviholder på plassen min fordi det er noe jeg elsker. Jeg skriver ikke dette for å gi noe demper på gleden deres, takk gud for at ikke alle opplever dette likt som meg. Samtidig skulle jeg ønske noen delte slike tanker med meg før jeg selv ble gravid for tredje gang. Mine to andre er på alder med dine. Ønsker deg masse lykke til med valge ditt!😊

 

Anonymous poster hash: 09105...3f2

[Anonym bruker]

Våre var fem og syv da vi fikk tredjemann. Og vi har nesten ikke merket henne. Hva med å vente til lappen/bil/studier er fullført, altså ett år?

 

Anonymous poster hash: 244c5...8ec

[Magehus]

Jeg fikk nr tre for et år siden. Elsker barna mine, men nr tre har veltet lasset for oss. Jeg har alltid ei hånd for lite, for få soverom, bilen er for liten og det er mye lyd her hjemme. For meg er hjemmet blitt et sted jeg er ansatt fra jeg åpner øya til jeg lukker dem igjen på kvelden :/ ingen god følelse.. Privatliv og tid til å gjøre noe alene/dra et sted - det eksisterer ikke lenger. Jeg føler dessverre jeg har mistet meg selv i denne prosessen. Studerer selv på deltid, og tviholder på plassen min fordi det er noe jeg elsker. Jeg skriver ikke dette for å gi noe demper på gleden deres, takk gud for at ikke alle opplever dette likt som meg. Samtidig skulle jeg ønske noen delte slike tanker med meg før jeg selv ble gravid for tredje gang. Mine to andre er på alder med dine. Ønsker deg masse lykke til med valge ditt!😊

 

Anonymous poster hash: 09105...3f2

Som jeg skulle skrevet det selv, minus studier. Blir nok enklere, men syns det er beintøft nå. Fra 1 til 2 var lettere enn fra 2 til 3, syns jeg. 7 år, 4 år og 6 mnd på våre.

[Anonym bruker]

Så godt å lese at vi er flere i samme situasjon var som å lese om meg vi har nettopp med sjokk innsett at vi er gravid med nr tre etter en omgang med spysjuka. Ungene var såpass dårlig at vi gikk i ørska så innså ikke før positiv test kom at vi hadde hatt sex uten beskyttelse. Jeg går på ppilller men disde er jo ikke sikker ved omgangssyke. Jeg skal ta lappen nå. Har vært student ved 2 graviditet gikk bra, var tidlig ute med info til lærere, rådgivning og lånekassen. Jeg hadde ikke krav på noe annet enn lån, stipend og engangsstønad. Et knalltøft år mrn vi klarte det. Jeg studerte samtidig som jeg og far var hjemme med barnet. Han fikk perm med lønn 2 dager pr uke for at jeg skulle kunne fullføre året uten permisjon. Hardt arbeid men koselig å dele sammen. Er du innstilt klarer du det.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: edcd8...c1e

[Anonym bruker]

Vi fikk nummer tre nå i sommer, og har to jenter på 5 og 7 år fra før. Veldig glad for at de to eldste har blitt såpass store først, og med tanke på studier i tillegg, så ville jeg nok vurdert å drøye med barn nr 3 ihvertfall et år til kanskje?

 

Det har helt klart blitt travlere dager nå med tre barn i hus, men ikke verre enn at jeg føler det går greit, så lenge man ikke legger for store krav på seg selv hva strøkent hus og hjem gjelder ihvertfall Vi kjøpte oss en pent brukt VW Touran for 150 000 kr, ikke verst pris og god plass til tre seter bak

 

Anonymous poster hash: ba5bd...f49

[Anonym bruker]

Mine var 3 og 6 da nr tre kom, og her gikk det som en drøm.

 

Jeg koste meg sånn i den permisjonen, jeg var eldre, roligere, stresset mindre og koste meg mer enn i noen av de to foregående. De eldste var akkurat så store at de bare synes det var koselig med en baby og forgudet henne fra første øyeblikk. De var jo allerede to, så de var vant til å dele på oppmerksomheten og hadde også hverandre å leke med så ikke snev av sjalusi eller negativitet.

 

Vi gikk likegodt for nr 4 også vi 😉

 

Nå er de 6, 8, 11 og 15 år, og vi har aldri angret. De er en så fin gjeng, de har stor glede av hverandre.

 

Men det er ikke for alle. Vi har valgt å i en periode av livet være foreldre og lite annet. Vi har ingen avlastning i form av barnepass, pengetilskudd e.l fra besteforeldre eller familie så det blir nærmest en livsstil.

 

Er du opptatt av egentid, kjæresteferier, å kunne bruke pengene du tjener på deg selv osv bør du tenke deg om.

 

Her går all vår tid og alle våre penger til barna. Men vi har valgt det sånn og synes det er helt greit å ha det sånn.

 

Det er jo greit å ha noe å se frem til også, når barna har flyttet hjemmefra har vi planer om storbyferier, weekend på spa osv. Det blir i neste fase av livet. Man må ikke ha alt på en gang.

 

Anonymous poster hash: af6d4...551

[Macncheese]

Takk for svar. Det hjelper mye å høre andres erfaringer. Studiene mine vil ta 3-4 år, så det er ingen vei rundt det om vi ikke vil vente. I mine tidligere svangerskap har mannen min jobbet vanvittig mye til alle døgnets timer, men nå har han ny jobb og normale arbeidstider. Så nå vil jeg ha mer hjelp av han. Bosituasjonen vår er også forenklet og alt jeg trenger er i gåavstand, noe det ikke var før. Alt rundt oss er mye mer tilrettelagt enn før, men det forandrer jo ikke det faktum at jeg skal gå på skole og har to barn fra før. Jeg er innstilt på at det vil være kjempetøft uansett når vi eventuelt vil få flere barn, men spørsmålet er jo om det er riktig tidspunkt akkurat nå. Vi er i midten av 20-årene begge to og har klart oss veldig bra tiltross for at det har vært utrolig vanskelig å komme dit vi er i dag av forskjellige grunner. Det er viktig for oss å fortsatt være unge når barna blir store. Dette er ikke bare for barnas skyld, men vi ga jo opp vår ungdomstid og muligheter til å reise osv, så dette er noe vil veldig gjerne vil gjøre når barna har blitt store. Og å kunne reise på turer alene har ikke vært mulig for oss frem til nå uansett, så det er ikke noe vi vil savne sånn sett. Vi vil ha noe hjelp fra familie, men det er ikke noe man kan lene seg på. Hvis jeg kjenner ekstra godt etter, så vet jeg at vil vil klare det, men det er snakk om prioriteringer. Jeg vil veldig gjerne ha ett barn til og jeg vil gi barna mine et søsken til, men jeg vil jo ikke visne i prosessen. Det er jo ikke bra for noen av oss.