Du med vonde rier

[Anonym bruker]

Ikke "vonde rier", men VONDE rier, så uutholdelig vondt at du kjente du nesten ikke klarte å takle det.

Hvordan vil du beskrive dem? Hvor satt de? Hvordan taklet du det (ikke)?

 

 

PS: jeg har hatt både vonde og "vonde" rier ved fødsler, så kan skrive under på at alle fødsler er forskjellige

 

Anonymous poster hash: 56dbc...235

[Anonym bruker]

De satt nederst i magen.

 

Jeg taklet det ved å stå oppreist og telle meg gjennom dem.

Prøvde å legge meg ned, men da ble det ti ganger verre og jeg klarte ikke la være å gråte og skrike. Måtte opp og stå igjen, da klarte jeg overleve uten å "gi meg over"

Anonymous poster hash: 4bfff...b97

[Anonym bruker]

Måtte sitte i ambulanse i en time med sinnsyke rier, og det var i siste del av åpningsfasen. Rie annenhvert minutt, og smerten var så ekstrem at jeg vridde meg alle retninger, hylte ukontrollert samtidig som jeg såvidt klarte å pese (fordi alle ropte at jeg måtte puste eller så kom jeg til å besvime). Smertene var som om hele kroppen lå i skrustikke, tortur rett og slett.

Utav ambulansen og i full fart gjennom gangene på sykehuset, jeg lå bare på trillesenga og hylte meg gjennom smertene. Hadde null kontroll, ville bare dø... vel fremme på fødestua kom pressriene etter ti minutter, og de var skremmende sterke og jeg følte like lite kontroll. Hatet å presse, husker jeg følte kroppen min var helt ute av kontroll og alt var bare vondt.

Ikke bare bare med kjapp og intens fødsel, spør du meg 😜

 

Anonymous poster hash: bb5db...8a8

[Plutselig_gravid]

Har 4 barn.

Jeg taklet ikke riene med nr 2. Merket de mest nederst i magen. Kom inn på sykehuset med stryrtrier - ingen pauser. Riene kom brått og brutalt, så kroppen fikk ikke gradvis vent seg til smertene. Mistet helt kontroll over meg selv og kroppen. Tortur, rett og slett. Hadde 3 cm åpning da jeg kom inn. Erfaringsmessig trodde jeg da at jeg hadde timesvis igjen før fødsel var ferdig. Det hjalp jo ikke på psyken og jeg gikk litt i sjokk. De fikk ikke kontakt med meg.

Heldigvis gikk det lynraskt. Åpnet meg fra 3/4 cm til 10 cm på en rie. (fyttih.....)

 

Det kan være jeg hadde taklet riene bedre og opplevd de på en annen måte hvis jeg hadde visst at det kom til å gå kjapt.

[Anonym bruker]

Det verste var med stjernekikkeren. Riene satt i ryggen og det var det verste jeg har vært med på! Føltes som ryggrada mi skulle slites i to og jeg trodde jeg holdt på å dø. Den intense smerten tok ikke pause mellom riene. Lang og grusom fødsel, så grusomt at jeg ventet 7 år til nummer to! Det var en intens styrtfødsel, men det var ingenting mot den første fødselen. En styrtfødsel kunne jeg tatt hver dag

Anonymous poster hash: bd943...c10

[Anonym bruker]

Jeg vil beskrive det som om noen blåste opp en diger ballong, med pigger på, som skulle sprenge kroppen min når som helst !

Fikk 1 min pause (maks) mellom hver grusomme rie. Gråt meg gjennom fødselen. Fikk epidural heldigvis

 

Anonymous poster hash: 56dbc...235

[Anonym bruker]

Hadde ikke pauser mellom riene og spydde og satt på do hele startfasen, så var utmattet. Føltes ut som om jeg hadde et brennende belte nederst i magen som strammet og strammet slik at jeg skulle bli delt i to.

 

Taklet det ved å gå inn i meg selv og ikke tenke, bare overleve

 

Anonymous poster hash: 93d2f...a3a

[Anonym bruker]

Åpningsriene var helt jævlig. Klarer ikke beskrive de en gang. Spøy i to timer i strekk. Fikk epudiral og klarte slappe av i noen timer. Fødselen gikk greit nok etter det. Over på fire timer.

 

Anonymous poster hash: ed32f...ebd

[skinnfilla]

Hadde sinnsykt sterke og vonde rier med nr 2. Vannet gikk hjemme ca 00.30 og de første riene kom like etter. Hadde 5 cm halv 3 og barnet ble født like over 4.

Ingen opphold på riene, sto/hang over senga ,spydde og bannet.

 

Var likevel den beste fødslen , kjapp og effektiv. Gikk omtrent inn i transe og tida gikk fort. De andre 2 hadde jeg epidural , men de drøyde lenger og vannet gikk ikke før i sluttfasen.