Føler meg litt unormal...

[Anonym bruker]

Jeg er så forelsket i mannen min at det nesten gjør vondt... Det kribler i magen når han kommer hjem fra jobb, og jeg blir fortsatt satt ut når han sender meg ett av de "lystne" blikkene sine.

Jeg får ikke nok av han! Vi har sex 4-7 ganger i uka, og vi er på date en gang i mnd der vi ikke har lov til å snakke om barn.

Jeg kunna snakka om han i hele kveld, og jeg er klar over at vi er av den "kvalme" sorten som ser ut som om vi nettopp har truffet hverandre om vi er ute på byen. Vi stikker gjerne hjem ett par timer før de andre fordi vi har så lyst på hverandre.

 

Andre som har det slik etter ti år og tre barn?

Går dere med en frykt om at det skal skjære seg? Jeg vet nesten ikke om det er sunt dette her... Og jeg savner han grenseløst når han er borte.. Så redd for å miste det vi har.

Ikke les dette i en nevrotisk tone, jeg er en rolig person 😄 Prøver bare å beskrive så godt som mulig.

 

Anonymous poster hash: 78af1...6b8

[Anonym bruker]

Så fint da! Håper det varer for dere!

 

Anonymous poster hash: 9d153...9a5

[Anonym bruker]

Har det ganske likt, vi har det veldig bra sammen. Vi har vært sammen i 14 år, og blir ikke lei. En sjelden gang kan jeg bli veldig irritert på han, men vi ordner opp stort sett med en gang. Vi har en hverdag full av kjærtegn og smil, lurer noen ganger på om det vi har er unormalt eller ikke. Kan fint dra på jentetur en langhelg, men savner han og vil egentlig bare være med han hele tiden (og han det samme, hehe). Tror vi er meant to be..

 

Anonymous poster hash: 07495...262

[Anonym bruker]

Har det ganske likt, vi har det veldig bra sammen. Vi har vært sammen i 14 år, og blir ikke lei. En sjelden gang kan jeg bli veldig irritert på han, men vi ordner opp stort sett med en gang. Vi har en hverdag full av kjærtegn og smil, lurer noen ganger på om det vi har er unormalt eller ikke. Kan fint dra på jentetur en langhelg, men savner han og vil egentlig bare være med han hele tiden (og han det samme, hehe). Tror vi er meant to be..

 

Anonymous poster hash: 07495...262

Ja, da har vi det ganske likt.

Jeg koser meg sammen med venninnene mine, og jeg drar på jentetur hvert år, men det er ikke like gøy som sammen med mannen min. Han er min beste venn ❤️

Han har det på samme måten, vi snakker ofte om hvor herlig vi har det.

En og annen gang blir jeg irritert! Som når han puster for høyt, snorker, eller spiser potetgull "feil" 😂

 

Han er mitt alt, og jeg er livredd for at boblen skal sprekke.. At det skjer han noe. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort da..

 

Ikke sikkert jeg er så unormal likevel da. Godt at det er flere 😊

 

 

Anonymous poster hash: 78af1...6b8

[Anonym bruker]

Herregud så heldige dere er! Hvordan gjør dere det?

Anonymous poster hash: cc9e1...718

[Anonym bruker]

Så godt å høre at det er slike forhold også

 

Jeg vil ha en slik mann neste gang. Har vært singel i over to år nå, men begynner å bli klar for en ny mann nå - en jeg kan ha det så godt med og som jeg kan leve resten av livet med

 

Takk for at dere deler slike positive historier også her inne

Anonymous poster hash: f2b04...139