Hvordan hadde du reagert? (Ang kommentar på antall barn)

[Anonym bruker]

Jeg stod og ventet på å betale i en butikk (tissetrengt og superstresset) da ei for meg totalt ukjent dame plutselig stod foran meg, smilende og tydelig glad for å se meg. Hun sa navnet mitt etterfulgt av "DET var lenge siden!" og navnet på et kurs jeg gikk på for sikkert 15 år siden, som hun da tydeligvis kjente meg igjen fra.

 

Jeg klarte overhodet ikke å kjenne henne igjen, så samtalen ble veldig merkelig.

 

Hun: "så koselig å se deg! Og så skal du bli mamma!" (Ser på magen min og sukker henført)

Jeg: "ja... det er nummer tre!"

Hun: "nummer tre??!! Men da er det slutt!?" (Fortsatt smilende og som om det var helt opplagt)

Jeg: ".. Eh...?"

Hun: "det er slutt etter tre barn, ikke sant??!"

Jeg: "eeeeh" (kjente jeg ble sint, men fikk meg ikke til å svare og smilte istedet). Ble heldigvis min tur å betale og etter det var hun forsvunnet.

 

Altså, er det normalt å kommentere antall barn til folk man ikke kjenner?? (Eller overhodet?)

 

Hvordan hadde dere reagert? Jeg hadde lyst å svare "unnskyld meg, det har vel ikke du noe med?" Men jeg er for høflig, kombinert med at jeg ble veldig paff over hele situasjonen der hun tydeligvis gjenkjente meg, mens jeg verken klarte å huske ansiktet eller navn.

 

Fikk en så ekkel følelse etterpå og ble mest lei meg. Hva hadde hun sagt om jeg ventet nr 4 eller 5? Ikke at jeg har planer om det, men ærlig talt da, ikke kom her og fortell meg at dette er siste barnet...! 😑 Sånne ting avgjør da jeg og mannen min fint selv.

 

 

Anonymous poster hash: aee14...3df

[Anonym bruker]

Da hadde jeg spurt hvorfor det skulle være slutt? Hadde også lagt til at jeg hadde planer om ett helt knøttelag 😉

 

Anonymous poster hash: 8ba1c...ea1

[Anonym bruker]

Trolig ville jeg bare ledd og sagt noe sånt som "det får vi nå se på når denne er kommet ut".

 

Men når jeg får slike dumme spørsmål så prøver jeg (når jeg kommer på det) å snu spørsmålet mot personen - "Mener du det bør være siste, og i så fall hvorfor det? Nå ble jeg nysgjerrig!"

Anonymous poster hash: add7a...4ed

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok blitt paff og reagert omtrent som deg. Hun høres noe spesiell ut.

Anonymous poster hash: 3e2c3...13f

[Anonym bruker]

Hun merket nok at du ikke kjente henne igjen, ble nervøs og bablet i vet.

Ville ikke reagert i det hele tatt.

Snikksnakk som bare er å overse.

 

Anonymous poster hash: ebebd...38e

[Anonym bruker]

Hadde ikke reagert på det. Kanskje litt klønete sagt, men klarer ikke å se at det var vondt ment. Det er jo vanligere å få 3 enn 4 barn. Kanskje dert var det hun mynte ?.!

 

Anonymous poster hash: 1ae2a...a2e

[Anonym bruker]

Dette er dessverre helt "vanlig" å høre om man har flere enn 2,4 barn..

 

Jeg har 4 barn, og har hørt;

"Nå holder det, vel?"

"SÅ mange? Prøver du å lage et eget basketballag?"

"Nå skal du vel ikke ha flere?"

"Du trenger ikke ta på deg å befolke hele verden alene"

Og den beste av alle...; "hva skal du med så mange barn?" Denne kom fra venninna mi da jeg gikk med nr 3 og hun selv har 2...

 

Og det er tydeligvis helt greit å fleipe på min bekostning når det kommer til temaet mange barn... Eller; fremmede som mener de har krav på vite om de alle har samme far... Jadda...

 

I starten ble jeg litt irritert og ga folk svar på tiltale. Nå bare himler jeg med øya og overhører kommentarer som dette..

 

 

 

Anonymous poster hash: a9043...d4f

[Anonym bruker]

Det var sikkert bare babbel.

Anonymous poster hash: 9074f...fee

[Anonym bruker]

Dette er dessverre helt "vanlig" å høre om man har flere enn 2,4 barn..

 

Jeg har 4 barn, og har hørt;

"Nå holder det, vel?"

"SÅ mange? Prøver du å lage et eget basketballag?"

"Nå skal du vel ikke ha flere?"

"Du trenger ikke ta på deg å befolke hele verden alene"

Og den beste av alle...; "hva skal du med så mange barn?" Denne kom fra venninna mi da jeg gikk med nr 3 og hun selv har 2...

 

Og det er tydeligvis helt greit å fleipe på min bekostning når det kommer til temaet mange barn... Eller; fremmede som mener de har krav på vite om de alle har samme far... Jadda...

 

I starten ble jeg litt irritert og ga folk svar på tiltale. Nå bare himler jeg med øya og overhører kommentarer som dette..

 

 

 

Anonymous poster hash: a9043...d4f

 

Så rart... hvor får du alle disse kommentarene? Jeg har bare ett barn, og etter hvert som hun har blitt eldre så har jeg forberedt meg på og nesten regnet med spørsmål om ikke hun skulle få søsken snart osv. Men har ikke fått en eneste kommentar eller spørsmål selv om hun nå nærmer seg skolelader.

 

Anonymous poster hash: 3e2c3...13f

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn, i alderen 0-3,5 og her har det vært mange rare samtaler med folk..

 

-Jøss, har du meldt deg inn i en sekt eller?

- Du veit at det finnes prevensjon?

- klarer du ikke å lukke beina?

-Har dere ikke noe annet å finne på?

- Du er ikke alene om å måtte befolke verden altså

- jaja, de skal følges opp å da.

 

Alt etterfulgt av latter og fjas selvfølgelig.

Men etter 9 mnd sv.skap blir det litt slitsomt å le med.

Måtte bare overse og gå videre tilslutt, orket ikke å forholde meg til sånt tull.

 

Anonymous poster hash: 8ac70...42e

[Stridsmøy]

 

Dette er dessverre helt "vanlig" å høre om man har flere enn 2,4 barn..

 

Jeg har 4 barn, og har hørt;

"Nå holder det, vel?"

"SÅ mange? Prøver du å lage et eget basketballag?"

"Nå skal du vel ikke ha flere?"

"Du trenger ikke ta på deg å befolke hele verden alene"

Og den beste av alle...; "hva skal du med så mange barn?" Denne kom fra venninna mi da jeg gikk med nr 3 og hun selv har 2...

 

Og det er tydeligvis helt greit å fleipe på min bekostning når det kommer til temaet mange barn... Eller; fremmede som mener de har krav på vite om de alle har samme far... Jadda...

 

I starten ble jeg litt irritert og ga folk svar på tiltale. Nå bare himler jeg med øya og overhører kommentarer som dette..

 

 

 

Anonymous poster hash: a9043...d4f

Så rart... hvor får du alle disse kommentarene? Jeg har bare ett barn, og etter hvert som hun har blitt eldre så har jeg forberedt meg på og nesten regnet med spørsmål om ikke hun skulle få søsken snart osv. Men har ikke fått en eneste kommentar eller spørsmål selv om hun nå nærmer seg skolelader.

 

Anonymous poster hash: 3e2c3...13f

Da er du heldig! Her har jeg fått det spørsmålet utallige ganger. Men ingen har turdt å spørre om det etter sist gang, da jeg svarte tydelig og bestemt midt i en stor folkemengde: "Nei, jeg er bare feit. Det er bare fett i magen min".

[Anonym bruker]

 

Dette er dessverre helt "vanlig" å høre om man har flere enn 2,4 barn..

 

Jeg har 4 barn, og har hørt;

"Nå holder det, vel?"

"SÅ mange? Prøver du å lage et eget basketballag?"

"Nå skal du vel ikke ha flere?"

"Du trenger ikke ta på deg å befolke hele verden alene"

Og den beste av alle...; "hva skal du med så mange barn?" Denne kom fra venninna mi da jeg gikk med nr 3 og hun selv har 2...

 

Og det er tydeligvis helt greit å fleipe på min bekostning når det kommer til temaet mange barn... Eller; fremmede som mener de har krav på vite om de alle har samme far... Jadda...

 

I starten ble jeg litt irritert og ga folk svar på tiltale. Nå bare himler jeg med øya og overhører kommentarer som dette..

 

 

 

Anonymous poster hash: a9043...d4f

Så rart... hvor får du alle disse kommentarene? Jeg har bare ett barn, og etter hvert som hun har blitt eldre så har jeg forberedt meg på og nesten regnet med spørsmål om ikke hun skulle få søsken snart osv. Men har ikke fått en eneste kommentar eller spørsmål selv om hun nå nærmer seg skolelader.

 

Anonymous poster hash: 3e2c3...13f

Det er alt fra venner og familie til bekjente... Dessverre.. De sier det liksom på en humoristisk måte, men det er ikke så festlig lenger når "alle" skal komme med slike "morsomheter"..

 

Ja, jeg har også fått kommentarer om jeg har meldt meg inn i en sekt, har du ikke hørt om prevensjon, "det er så kaldt hos henne på natta at sex er den eneste måten å holde varmen" også hahaha etterpå...

 

De mente jo ikke noe vondt med det, men det provoserte så mye for det. Føler dette blir litt sånn som med overvektig/undervektig-diskusjoner. Man har liksom "lov" til å kommentere de undervektige, men ikke de overvektige. På lik linje som man godt kan fleipe med de med mange barn, men ikke med de barnløse/de med få barn av frykt for å tråkke på noen tær

 

Men nå er yngste 5 år, så det er en stund siden de verste kommentarene, de fikk jeg som regel da jeg var gravid..

 

 

Anonymous poster hash: a9043...d4f

[Anonym bruker]

Dette er dessverre helt "vanlig" å høre om man har flere enn 2,4 barn..

 

Jeg har 4 barn, og har hørt;

"Nå holder det, vel?"

"SÅ mange? Prøver du å lage et eget basketballag?"

"Nå skal du vel ikke ha flere?"

"Du trenger ikke ta på deg å befolke hele verden alene"

Og den beste av alle...; "hva skal du med så mange barn?" Denne kom fra venninna mi da jeg gikk med nr 3 og hun selv har 2...

 

Og det er tydeligvis helt greit å fleipe på min bekostning når det kommer til temaet mange barn... Eller; fremmede som mener de har krav på vite om de alle har samme far... Jadda...

 

I starten ble jeg litt irritert og ga folk svar på tiltale. Nå bare himler jeg med øya og overhører kommentarer som dette..

 

 

 

Anonymous poster hash: a9043...d4f

Oh yes! Jeg har fem og har de alle jeg også.

 

 

Anonymous poster hash: a55ae...e5a

[Anonym bruker]

Hadde ikke trodd folk fikk kommentarer på nummer tre, jeg så heller for meg kommentarer på nummer fire og fem om de absolutt ikke klarer å holde seg. Jeg hadde blitt irritert. 

Men om det er noen trøst er det ikke godt nok å ha et barn heller, for da går det i: 
"Skal du ikke ha flere snart?" 
"Vil du ikke gi X en lillesøster eller lillebror?"
"Er det ikke trist for ham å vokse opp alene?" 

Kanskje ekstra leit når det en gang slik er at jeg ikke kan få fler barn, og derfor ble og blir det bare det ene. De holder iallefall kjeft når jeg sier det sånn;-)

Anonymous poster hash: 328e7...b9e

[Anonym bruker]

Enig her, jeg venter nr 4 og etter en litt omtumlende start på svangerskapet kan jeg nå i uke 20 stolt vise fram magen og kjenner meg veldig lykkelig over graviditeten. Men- desverre blir gleden mindre og mindre for jeg blir så utrolig trist hver gang noen ny venn eller kollega får vite om dette. Ingen gratulerer visst når man venter nr 4? Får bare reaksjoner som oida, enda en??? Hvordan skal dere få plass? Er vel slutt på ferieturer for dere da, hvordan i huleste orker dere? Holdt det ikke med tre? Hvilket preventiv iddel gikk galt? Og den værste var denne- stakkars besteforeldre, de må jo bli helt utslitt stakkars. Denne kom fra to gode barndomsvenner, vi bor 10timers kjøring fra mine foreldre og trffes kanskje 4 ganger per år.... de er i prinsipp aldri barnevakt og om de er, så er det de som tvinger oss på kino en kveld nær vi besøker dem. Jeg blir så utrolig sint, irritert og lei meg over folks frekke kommentarer. Det ødelegger så mye for denne graviditeten og får meg til å tvile på om vi har gjort rett. Er vi noen egoistiske idioter som får 4 barn? Kan ikke folk ha sine tanker for seg selv og la oss være i fred med vårt valg av antall barn?

 

Anonymous poster hash: 5e779...9cb

[Anonym bruker]

Hmm får litt dårlig samvittighet nå over at jeg ble så sjokka da den nye naboen sa hun hadde 9 barn. Haka datt ned på knærne, og jeg klarte bare å si "Oi... det må være travelt!" Som sliten ettbarnsmor(!) sa jeg bare det første som falt meg inn, håper ikke hun ble lei seg.

 

Kanskje de som kommenterer bare tenker ut fra seg selv og sin egen kapasitet og egentlig beundrer dere supermennesker som klarer mange barn? Det gjør i alle fall jeg.

Anonymous poster hash: 3e2c3...13f

[Anonym bruker]

Det er også galt å ha bare to når de er av samme kjønn 😉

Noen snakker bare for å si noe. Folk er rare!

 

Anonymous poster hash: 2f834...c38

[Anonym bruker]

 

Hmm får litt dårlig samvittighet nå over at jeg ble så sjokka da den nye naboen sa hun hadde 9 barn. Haka datt ned på knærne, og jeg klarte bare å si "Oi... det må være travelt!" Som sliten ettbarnsmor(!) sa jeg bare det første som falt meg inn, håper ikke hun ble lei seg.

 

Kanskje de som kommenterer bare tenker ut fra seg selv og sin egen kapasitet og egentlig beundrer dere supermennesker som klarer mange barn? Det gjør i alle fall jeg.

 

Anonymous poster hash: 3e2c3...13f

Men dette er io ingen negativ kommentar da ☺

 

Anonymous poster hash: d3cde...9f1

[Anonym bruker]

Det er også galt å ha bare to når de er av samme kjønn 😉

Noen snakker bare for å si noe. Folk er rare!

 

Anonymous poster hash: 2f834...c38

Spesielt om man har to gutter! Når kommer jenta?

 

Anonymous poster hash: 8fc7f...f59

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke giddet å bruke energi på å bli irritert over slike tanketomme kommentarer. Er det virkelig noe å hisse seg opp over? Jeg har tre barn, og fikk høre flere ganger da jeg fikk nummer to at jeg ikke trengte flere, siden det var en gutt og en jente. Og da jeg var gravid med nummer tre sa noen: men du har jo alt en jente og en gutt?! Aldri har jeg orket å hisse meg opp over disse kommentarene. Jeg svare bare at vi ønsker et barn til. Eller at det vil tiden vise, da det kom spørsmål om vi ville ha flere enn tre. 

 

Det er ulike grunner til at folk henger seg opp i slike spørsmål. Nysgjerrighet, forsøk på å være morsom, at det kan høres overveldende ut med så mange hvis man ser for seg selv i samme situasjon, noen synes det er egoistisk å få så mange barn i en allerede overbefolket verden (og føler de må få uttrykt det), tankeløshet, tomprat osv. Det er jo mer fornærmende om det er en av ens nære som prøver å være formanende og bedrevitende, men allikevel ingen grunn til å hisse seg opp. Vi er så flinke til å være defensive og nærtakende.    

Anonymous poster hash: 1894e...824

[Anonym bruker]

Hadde nok reagert akkurat som du gjorde og irritert meg grønn etterpå for at jeg ikke fant noe bra å svare for å få henne satt ut.

 

Det er visst galt uansett hvor mange barn man har eller ikke har. Folk bør egentlig være veldig forsiktige med sånne kommentarer.

 

Jeg kjenner flere som ikke har barn, men som ønsker det. Da er det veldig sårende å få kommentarer om barn hver gang temaet kommer opp.

 

For meg var det mest sårende da vi prøvde på nr 2 og mamma stadig kom med kommentarer om at nr 1 måtte få søsken og stakkars henne som var alene osv. Måtte til slutt si at vi har prøvd i 1,5 år, da holdt hun kjeft. Hun burde visst bedre for vi sleit med å få nr 1 også, noe hun var klar over.

 

Anonymous poster hash: dfa0b...d29

[Huset fullt]

Haha, til dere som "bare" har klart å produsere enten bare gutter eller jenter, og folk spør: når kommer gutten/jenta da"?

Da svarer man bare: nei du skjønner, vi la inn bestilling, men var litt seint ute for det var tomt på lager. Vi har enda bestilling inne så får sms-varsel når det fylles opp igjen. Det er bindende påmelding så da blir det jente/gutt neste gang. Estimert ventetid var 8-12 mnd".

[Anonym bruker]

Haha, til dere som "bare" har klart å produsere enten bare gutter eller jenter, og folk spør: når kommer gutten/jenta da"?

Da svarer man bare: nei du skjønner, vi la inn bestilling, men var litt seint ute for det var tomt på lager. Vi har enda bestilling inne så får sms-varsel når det fylles opp igjen. Det er bindende påmelding så da blir det jente/gutt neste gang. Estimert ventetid var 8-12 mnd".

Sist gang jeg fikk det spørsmålet, svarte jeg "hvorfor spør du om det, er gutter annenrangs?". Da ble hun rar, gitt☺️

 

 

Anonymous poster hash: 2f834...c38