Hva gir umodne unger? Hvorfor er noen barn barnslige?

[Anonym bruker]

Hva kan vi gjøre for å bli kvitt "problemet"?

Barna våre er barnslige, umodne.

 

Er de født sånn? Er det at de bare modnes litt tregt?

De har slltid vært lærenemd, og de er flinke på skolen, men de er barnslige.

 

Lekene de foretrekker er barnslige, impulskontrollen er svak, å kontrollere følelser er ikke enkelt.

 

Den som taper i tvungen yatzy går helt i lås.

At de ikke får godteri når de vil, eller at de ikke fritt får legge i handlevogna blir helt krise.

 

Hvordan få de til å modnes? Få alders adekvat oppførsel og reaksjonsmønster?

Hvor har vi gått feil?

 

Anonymous poster hash: 749bb...c44

[Anonym bruker]

13-åringen vår er litt barnslig og umoden på mange områder. På andre er han uvanlig reflektert, men det tror jeg kommer av at vi har måtte snakke utrolig mye med ham gjennom årene fordi han har hat behov for ekstra veileing. Vi tenkte ikke over at det var noe annet med ham før han ble rundt 8-9 år, da begynte mye å skille seg mer og mer ut. Som 11-åringen fikk vi ham utredet og han har TS og adhd, og da er det det vanlig at de er litt mer umoden på en del områder.

 

Ellers så er det å øve, øve og øve. Mye empatitrening, forklare i rolige situasjoner (f.eks. det med godteri kan forklarer hjemme før man drar på butikken) osv.

Anonymous poster hash: ea104...fcf

[Anonym bruker]

Hva kan vi gjøre for å bli kvitt "problemet"?

Barna våre er barnslige, umodne.

 

Er de født sånn? Er det at de bare modnes litt tregt?

De har slltid vært lærenemd, og de er flinke på skolen, men de er barnslige.

 

Lekene de foretrekker er barnslige, impulskontrollen er svak, å kontrollere følelser er ikke enkelt.

 

Den som taper i tvungen yatzy går helt i lås.

At de ikke får godteri når de vil, eller at de ikke fritt får legge i handlevogna blir helt krise.

 

Hvordan få de til å modnes? Få alders adekvat oppførsel og reaksjonsmønster?

Hvor har vi gått feil?

 

Anonymous poster hash: 749bb...c44

Hvor gamle er de, da?

 

Anonymous poster hash: 05429...2b2

[Anonym bruker]

De er 8 og 9, de er veldig tette i alder.

De er utredet, og de har ikke diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 749bb...c44

[Anonym bruker]

De er 8 og 9, de er veldig tette i alder.

De er utredet, og de har ikke diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 749bb...c44

Mine er også 8 og 9.

De spiller mye brettspill, og hvis den samme taper hver gang kan det være vondt å holde maska. Men det er noen år siden de gikk helt i lås. De får også oppgaver når vi er i butikken, f eks hente bestemte ting, legge på båndet annenhver vare, pante flasker osv. Det er noen år siden de skrek etter gotteri, altså. Hvis vi handler på en vanlig hverdag, sier jeg bare at det hadde jo vært godt hvis det var lørdag, men at siden det ikke er det, handler vi ikke noe sånt. Det aksepterer de.

 

 

Men la meg spørre helt åpent: hva gjør dere voksne når de oppfører seg "barnslig"? Kan det være at dere skjemmer dem bort og lar hylingen føre til resultat?

 

Anonymous poster hash: 05429...2b2

[Anonym bruker]

Hva kan vi gjøre for å bli kvitt "problemet"?

Barna våre er barnslige, umodne.

 

Er de født sånn? Er det at de bare modnes litt tregt?

De har slltid vært lærenemd, og de er flinke på skolen, men de er barnslige.

 

Lekene de foretrekker er barnslige, impulskontrollen er svak, å kontrollere følelser er ikke enkelt.

 

Den som taper i tvungen yatzy går helt i lås.

At de ikke får godteri når de vil, eller at de ikke fritt får legge i handlevogna blir helt krise.

 

Hvordan få de til å modnes? Få alders adekvat oppførsel og reaksjonsmønster?

Hvor har vi gått feil?

 

Anonymous poster hash: 749bb...c44

De er flinke på skolen. Sikkert mye annet også. Man kan ikke være god på alt. Hva sier skolen? Et råd er å møte dem på følelsen de har når det klikker for dem. At du skjønner de vil legge hva de vil i vogna, at de blir sinte og lei seg. Du trenger ikke la dem få vilja si, men ikke start en ordkrig. Snakk om følelser, dine egne og andres. Snakk om hvilken følelse du har der og da og hvilken følelse de har. Vær nyansert, ikke bruk sint om de er skuffet, eller lei seg om de er redde. Det tar tid, men kan ofte ha magisk effekt i enkelte situasjoner.

 

 

 

Anonymous poster hash: dced9...602

[Anonym bruker]

Tror personligheten har noe å si og resten er styrt av omgivelsene. Mine er motsatt(voksne for alderen) De er i eit idrettsmiljø med mye reising( samlinger) om mine er av de yngste i gruppa. Dette at de er mye med eldre kan kanskje gjøre noe for at de er modne for alderen.

 

Anonymous poster hash: 125ec...14b

[Anonym bruker]

Takk for svar og oppmuntringer.

Det er sikkert noe i dette med omgivelsene. Vi lar de være barn, og synes det er litt koselig.

Nå var det en kompis som ikke ville være på besøk lenger, etter de ikke ble enige om hva de skulle se på Netflix.

Var som den ene ville se starwars og den andre ville se drømmehagen.

 

Nei vi får introdusere andre aktiviteter, forventninger og bekjentskaper.

 

De er jo så tette, de har jo alltid hverandre. De trenger jo andre, og bli løftet litt.

 

Vi får satse litt mer på sjakk spill, og ikke tvungen yatsy. Se hva vi får til.

 

😀

 

Anonymous poster hash: 749bb...c44

[Anonym bruker]

Gi de oppgaver og ansvar hjemme. Feks en har ansvar for å dekke bord, en for å rydde av til middag. Snakk om hvordan man skal oppføre seg blant venner. Hvordan prater dere med de om det å være en dårlig taper? SLutt å spille med de til de har skjerpa seg - ikke vet jeg. At en 8 åring vil se på Drømmehagen høres bare rart ut, kanskje ment som en spøk. 

 

Jeg tror om dere behadnler de som den alderen de er, så vil de etter hvert oppføre seg annerledes også

Anonymous poster hash: 5e687...94f

[Anonym bruker]

God ide å la de Bryne seg på skikkelige spill der hvor andre ferdigheter enn flaks avgjør! Sjakk er selvsagt det beste, hvor det i utgangspunktet ikke handler om flaks i det hele tatt, kun dyktighet. Ting du sier tyder jo på at de har et sterkt utviklet konkurranse instinkt. Prøv å støtt opp om det på riktig måte!

 

Anonymous poster hash: 1e7b5...07d

[Anonym bruker]

Når man har to så tett kan det være lett og "overlate" de til hverandre. De leker jo så fint sammen, og det er enkelt for de voksne. Med mer spredt alder får ofte søsknene mer voksenkontakt- og veiledning. Hva med å bruke tid med hver enkelt av ungene? At man skiller dem litt og de er med foreldrene på hver sin aktivitet? Ikke nødvendigvis kino og bowling, men prøve ut en ny aktivitet de kan få mestringsfølelse av eller en tur i skogen. Samtaler hvor man snakker til de på en litt voksen måte?

Når det er sagt, hadde min 9 åring blitt rasende for å ikke handle godteri i butikken hadde han blitt kjørt rett hjem og ikke fått være med på en god stund. Klarer ikke helt se det for meg. Det sluttet han med når han var rundt 5, etter en haug med anerkjennelse av følelser.

 

Anonymous poster hash: 7dc68...fb7

[Anonym bruker]

Når det er sagt, hadde min 9 åring blitt rasende for å ikke handle godteri i butikken hadde han blitt kjørt rett hjem og ikke fått være med på en god stund. Klarer ikke helt se det for meg. Det sluttet han med når han var rundt 5, etter en haug med anerkjennelse av følelser.

 

Anonymous poster hash: 7dc68...fb7

Tenker likedan. Det der er jo under pari.

 

 

 

Anonymous poster hash: 05429...2b2